Norge trenger en kursendring
Plus
En kontrollert og bĂŠrekraftig innvandringspolitikk
LĂžft blikket â lĂŠr av Finland
Norge trenger en kursendring. Vi mĂ„ bort fra en utvikling der staten vokser, nĂŠringslivet mĂ„ vike for offentlige inngrep og kommunene bruker mer tid pĂ„ formaliteter enn pĂ„ mennesker. Vi styres i Ăžkende grad av EU/EĂS-regler som importeres ukritisk, og en grĂžnn omstilling som i praksis har blitt et kostnads- og kontrollregime lik et sort hull i verdensrommet.
Oljepengebruken har blĂ„st opp budsjettene og bidratt til en rekordsvak krone â et varsku om at vi lever over evne uten Ă„ skape tilsvarende verdier. Vi fĂ„r ikke flere kroner av Ă„ bruke flere kroner enn Ăžkonomien tĂ„ler. Skal krona rulle, mĂ„ vi snu pĂ„ bĂ„de skillingen og tusenlappene. Tiden er inne for Ă„ stake ut ny kurs.
I hverdagen merker folk konsekvensene. Statsforvalteren har gĂ„tt fra veileder til millimeterkontrollĂžr. Kommuner som vil bygge, utvikle og legge til rette for bosetting og arbeidsplasser, mĂžtes av innsigelser, omgjĂžringer og tidsbruk som koster blodpenger â mens det lokale handlingsrommet forvitrer. Balsfjord er bare ett eksempel: omfattende innblanding i areal-, utviklings- og nĂŠringssaker, mens utfordringer for barn og unge ikke utlĂžser samme innsats. Dette er ikke forholdsmessighet. Det er systemfeil.
Like fullt er det dette konsensusregimet Arbeiderpartiet og HĂžyre har lagt grunnlaget for â med mer stat, mer kontroll og mer sentralisering som standardlĂžsning. De som utfordrer dette, som FrP, avfeies gjerne som «populister». Men hvem er egentlig populist nĂ„r milliardene sprĂžytes ut i valgkampen og det loves tryllelĂžsninger uten reelle strukturendringer â ofte med en god dose politisk blĂžff?
FrPs prosjekt er det motsatte: en mindre stat og mer frihet. Trygghet for folk flest gjennom arbeid, verdiskaping og lavere skattetrykk. FĂŠrre reguleringer, raskere saksbehandling og mer makt til fagfolk, innbyggere og kommuner. Mindre kontrollforvaltning og fĂŠrre atferdsregulerende avgifter.
Innvandring mĂ„ styres av faktiske behov â ikke tilfeldigheter. Beskyttelse skal gis til dem som trenger det, med midlertidig opphold og retur nĂ„r forholdene i hjemlandet tillater det. Alvorlig kriminalitet skal fĂ„ konsekvenser: personer uten norsk statsborgerskap som dĂžmmes for grove lovbrudd, mĂ„ kunne utvises innenfor rammen av lovverket og rettssikkerheten.
Familiegjenforening mĂ„ skje innen tydelige rammer: norskopplĂŠring, arbeid og egenforsĂžrgelse mĂ„ stĂ„ sentralt fĂžr fulle rettigheter gis. Norge mĂ„ ogsĂ„ selv kunne regulere innvandringstakten fra land utenfor EĂS nĂ„r kapasitet og integrering tilsier det. Samtidig mĂ„ vi hjelpe flere i nĂŠromrĂ„dene og sikre at kommunene har ressursene de trenger. Integrering handler om deltakelse â sprĂ„k, arbeid og ansvar. Da kan velferden bestĂ„ og fungere for alle.
Finland tar forsvar pĂ„ alvor. Der Norge stiller med 1,5 brigader, har Finland 16â17 stĂ„ende brigader og et tydelig forsvar av territoriet. Finland leverer i toppsjiktet pĂ„ skole, har et statsbudsjett godt under halvparten av Norges og langt fĂŠrre statsansatte â og fĂ„r mer ut av hver krone. Poenget er ikke Ă„ kopiere alt, men Ă„ lĂŠre: mindre topptungt, tydelige prioriteringer, klarere kjerneoppdrag og et forsvar og en skole som mĂ„les pĂ„ resultater â ikke prosesser.
Hva betyr dette i praksis?
1. Stopp byrÄkratieksplosjonen.
InnfĂžr prinsippet om at for hver ny lov mĂ„ to fjernes. Vi trenger en «ja-forvaltning» som standard: klare tidsfrister, fĂŠrre ledd og krav om forholdsmessighet i all statlig styring av kommuner. Statsforvalteren mĂ„ tilbake til rollen som veileder â ikke motspiller.
2. Ta tilbake nasjonal styring.
EĂS skal ikke fungere som en automat for detaljregulering av norsk hverdag. Stortinget mĂ„ bruke handlingsrommet og si nei til regler som skader norske arbeidsplasser og lokalsamfunn.
3. En resultatorientert klimapolitikk.
TeknologinĂžytral, kostnadseffektiv og uten symboltunge tiltak som svekker kraftbalansen og konkurranseevnen.
4. Bygg landet â raskere og smartere.
«Nye Veier» har vist hva som er mulig nÄr man gir tydelig mandat, frihet fra detaljstyring og profesjonell gjennomfÞring: vei for pengene. NÄ trenger vi «Nye Tider» i samme Änd: en permanent «Nye Baner» for jernbane og en «Nye Bygninger» for offentlige investeringer, med tre mÄl: lavere kostnader, kortere tid, mer infrastruktur.
Kommunene bĂžr ikke eie sin bygningsmasse â men leie den. La private konkurrere om de beste lĂžsningene for skoler, idrettsanlegg og bygg for helse og omsorg.
Og: offentlige investeringer mÄ planlegges med minst 40 Ärs perspektiv.
Dette er FrPs prosjekt: frihet fremfor formynderi, arbeid fremfor avhengighet og trygghet gjennom et sterkt forsvar og et velferdssamfunn som setter mennesker foran system. Vi kan fortsette som fĂžr â eller velge Nye Tider.
Valget er vÄrt.