Herold

Tom Chr. Steckmest håper å få bygge 45 boliger på Vollane, men møter motbør. Han mener alternativet er mye verre.

(Bergensavisen): – Det er ikke slik at desto flere som argumenterer for at jordkloden er flat, så legitimerer det argumentet. Jordkloden er beviselig rund.

Det skrev Tom Christopher Steckmest i et brev til Bergen kommune i slutten av november.

Skipsrederen, som eier en av byens flotteste tomter ved strandlinjen i Ervik, befinner seg for tiden i en diskusjon med kommunen om hva som skal skje like ved den populære badeplassen Vollane.

De to partene – skipsrederen og kommunen – er rykende uenige. Det er ikke for første gang.

Smartembed for https://www.ba.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=449967

Et evigvarende arbeid

Fra sin eiendom i Ervik – preget av store park- og grøntarealer, verneverdige bygg og tennisbane – driver han et internasjonalt shippingimperium. Det inkluderer Viken Shipping, Viken Crude og familiebedriften Wallem Steckmest & Co AS.

Men å bevare sine idylliske omgivelser i Åsane blir også sett som en av hans livsoppgaver.

BA har derfor bedt Steckmest om et intervju om oasen av en tomt som han og familien besitter. Det har den mediesky rederen takket nei til.

Men i en stadig mer opphetet brevveksling med kommunen utover denne høsten, har Steckmest delt sine tanker og lettet på sin frustrasjon om Ervikbukten.

Slekten har drevet sin næringsvirksomhet i denne bukten i 150 år. Selv beskriver han seg som en stafettløper som prøver så hardt som mulig å holde i stafettpinnen.

Til tider en tung jobb, skal vi tro Steckmest.

«Dette arbeidet har ingen tidsavgrensning – det er evigvarende» skriver han.

Og målet, det har aldri vært profitt, men bevaring.

«Hadde vi vært interessert i høyest mulig avkastning på de eiendomsverdiene vi besitter, så hadde vi solgt ut i henhold til godkjente reguleringsplaner i de siste 30 årene. Det er mange av dem, bare se hva dere har i arkivene» skriver han til saksbehandleren hos Plan- og bygningsetaten.

Som en kuriositet trekker Steckmest frem blokkene som i dag står på Hellen, mellom Lønborg og Eikeviken.

– Disse ville Bergen kommune først at skulle oppføres nedenfor Ervik gård. Det er beskrevet mange slike diskusjoner i stedets «historiebøker», ifølge Steckmest.

Her står slaget nå

For øyeblikket står slaget om en av Bergens viktigste badeplasser Vollane, der Steckmest nå befinner seg i en for ham uvant rolle: Som utbygger.

I 2017 tegnet familiebedriften Erviken AS et pant på 170 millioner og kjøpte opp nabotomter på Vollane. Det gjør rederen til en enda større grunneier av strandsonen i bukten mellom Våganeset og Eidsvåg. Steckmest

Ifølge Steckmest var det tanken om bevaring som lå bak også dette kjøpet.

Tomten var nemlig truet av, i Steckmest sine øyne, en altfor tung utbygging.

– Vi kjøpte denne tomten i 2017 fordi vi mente da, og mener fremdeles, at den ikke egner seg til en utbygging av 18 eneboliger, skriver Steckmest til BA på e-post.

Han sikter til at bystyret i 2009 vedtok en plan som åpner for denne byggingen (de gule feltene på skissen under).

– Vi mente en slik utbygging ikke ville være i tråd med hvordan vi ønsker å bevare området, og også for det omkringliggende arealet som vi er eiere av, sier Steckmest til BA.

Vil bygge mer konsentrert

Forrige eier, Eidsvåg Fabrikker, hadde ikke realisert planene da Steckmest så sitt snitt til å kjøpe dem for åtte år siden.

De siste årene har Steckmest jobbet for å få til en mer konsentrert utbygging i ytre del av friområdet. Og det er er her det nå har oppstått uenighet mellom skipsrederen og kommunen.

I 2023 kom forslaget om 60 seniorboliger fordelt på blokker på tre til fire etasjer.

Det såkalte planinitiativet fikk nei av byrådet. Skjerpede krav til vern av matjord og naturmangfold var blant grunnene. Det var også varslet innsigelser fra offentlige myndigheter.

To år senere forsøker Steckmest med et nytt forslag, og i høst har han vært i jevnlig dialog med Plan- og bygningsetaten.

Boligene er nå flyttet nærmere bilveien og langs toppen av bakken som fungerer som badeplass. Steckmest mener dette i liten grad vil komme i konflikt med friområdet.

I september ba Part Arkitektur om et møte med kommunen. Det fikk de først nei til.

Plan- og bygningsetaten så ikke noe grunn til å diskutere utbygging her, og viste til det nylige avslaget.

Steckmest ble da personlig engasjert, og ga uttrykk for sin frustrasjon i en e-post til etaten.

– Er det slik å forstå at dere ikke liker konseptet «seniorboliger»? Jeg ønsker et møte for å prøve å forstå hva PBE egentlig ønsker for dette arealet, skrev Steckmest.

Plan- og bygningsetaten avviser i et svar til skipsrederen at de har slike tanker.

– Intensjonen (seniorboliger) fremstår å være flott, men slik vi har vurdert det er tomten uegnet for skissert utbygging, svarte etaten.

Et møte ble til slutt arrangert, og her fikk Steckmest se en 21 siders Power Point der Plan- og bygningsetaten forklarer sitt synspunkt om Vollane.

Konklusjonen er at arealbruken må «ivareta hensynet til jordvern, naturmiljø, det svært viktige friluftsområdet og kulturmiljøet», står det i presentasjonen.

– Ikke matjord

Dette har ikke gjort Steckmest så mye klokere. Særlig er han frustrert over hvordan jordvern blir brukt som argument for å droppe utbygging.

Og her kommer vi til «jorden er flat»-argumentet.

Det Steckmest reagerer på er at deler av Vollane-marken blir omtalt som «matjord» – og dermed beskyttet av jordvern.

– Dette området er et tidligere vann som er gjengrodd de senere tiårene. Det er ikke gjort noe som helst drenering av det arealet med tanke på matproduksjon så vidt vi kjenner til – noen gang! skriver Steckmest, som avslutter brevet slik:

– Det er svært viktig at vi opererer med korrekte data når vi søker å oppnå en felles forståelse av at det er bedre å benytte det sørøstlige delen av arealet til boligbygging enn hele arealet til 18 eneboliger.

Kommunen svarer

Det hører med til historien at Plan- og bygningsetaten i fjor anbefalte å legge ned et byggeforbud på hele Vollane på grunn av de viktige verdiene de mente sto på spill. Dette ble imidlertid ikke vedtatt av byrådet.

Så, i sommer ble det gitt rammetillatelse til én av de 18 eneboligene fra 2009-planen, noe som i Steckmests øyne tyder på at utbyggingen vil bli gjennomført dersom det ikke kommer et alternativ.

Plan- og bygningsetaten avviser at de har endret holdning:

– Rammetillatelse til tiltak etter gjeldende plan gitt i byggesak, medfører ikke at våre faglige vurderinger endres, skriver Plan- og bygningsetaten i presentasjonen til Steckmest.

Mener jordvern gjelder

BA tar opp Steckmests bekymring med Vigdis Berge, avdelingsleder for Byplan i kommunen.

– Er det rett som Steckmest sier at man vil kunne bygge etter den gamle planen fra 2009 som åpner for 18 eneboliger?

– Gjeldende reguleringsplan fra 2009 står fortsatt ved lag. Samtidig har vi i veiledningsmøter gjort Steckmest oppmerksom på at det skisserte tiltaket ligger på et ubebygd grøntareal med fulldyrket mark, og at tiltaket ikke er i tråd med overordnede føringer.

Hun påpeker at Steckmest trakk forrige planinitiativ i 2023, før den politiske behandlingen.

– Vurderingene som lå til grunn den gang, gjelder fortsatt. Dette er da særlig hensynet til matjord og overordnede føringer i lovverk, KPA2018, kommuneplanens samfunnsdel og nasjonale/kommunale jordvernmål. Derfor opprettholder vi samme faglige vurdering i dag, skriver hun.

Når det gjelder uenigheten om området kan kalles matjord, henviser hun til planetatens fagnotat fra forrige gang planen var fremmet, i 2023.