Den brutale fornorskinga av samene
Plus
Det var en bevisst politikk fra norske myndigheter i godt over hundre Är at samisk sprÄk skulle dÞ ut. Om det ikke alltid var like klart uttalt fra myndighetene, var det ingen tvil om retningen.
SprÄk er makt. Gjennom mange hundre Är har kolonisering og sprÄkundertrykking gÄtt hand i hand. NÄr de store offisielle sprÄka i Amerika i dag er engelsk, spansk og portugisisk, ikke quechua, navaho og inuktituk er det et klart resultat av kolonialismen fra Columbus si tid. NÄr store deler av administrasjon og utdanning i Afrika skjer pÄ de gamle kolonimaktene sine sprÄk, engelsk, fransk, portugisisk, er det ogsÄ fordi disse landa blei koloniserte.
*SprÄkundertrykkinga *foregikk ogsÄ i Europa. Anglosaksiske innvandrarar erobra de britiske Þyer og tvang gjennom et sprÄkskifte til gammelengelsk. Etter hvert klarte de Ä utrydde flere av de keltiske sprÄka og nesten ta knekken pÄ de andre. I Spania forbÞd fasciststyret alle andre sprÄk enn kastilliansk. I Tyrkia har det vÊrt forbudt Ä undervise og publisere pÄ kurdisk og andre minoritetssprÄk. Slik kan vi fortsette med alle kolonier og de fleste nasjonalstater i verden.
I dag er det 6-7000 sprÄk igjen i verden, men noen forsvinner hvert Är. De forsvinner ikke av seg sjÞl, som regel blir de drept. Mange sprÄk er direkte utrydda ved krig og erobring eller sjukdommer spredd av kolonister. Andre blir borte fordi de blir undertrykt pÄ forskjellig vis. Statene tillater ikke sprÄka brukt i undervisning og media, de blir forbundet med tilbakeliggenhet og skam, og presset blir sÄ stort at brukerne skifter sprÄk og oppdrar sine barn pÄ et annet sprÄk, oftest pÄ rikssprÄket.
Dette skjer over hele verden, og mange av sprÄkskifteprosessene er grundig dokumentert. Det er ingen tvil om at det i de fleste prosessene er et stort element av kolonisering, tvang og statlig diskriminering.
SVEIN LUND, bio
I Norden har vi ogsÄ hatt og har sprÄkskifteprosesser, sÊrlig blant samer og kvener/tornedalsfinner. I forhold til samer er denne prosessen kalt fornorsking, forsvensking, forfinsking og russifisering. Men her har samer og kvener fullstendig frivillig valgt Ä forlate sitt sprÄk og kultur og bli norske i sinn og skinn. Det er den enkelte forelder som pÄ fritt grunnlag har valgt Ä legge bort sitt sprÄk og oppdra sine barn pÄ statssprÄket.
Det er i alle fall hva Jarl Hellesvik forsÞker Ä innbille oss i et innlegg. Dette er ikke noe nytt. Han har gjentatt det til det kjedsommelige i alle fall fra han var med Ä starte organisasjonen EDL i 2007. Den har som et av sine hovedpoeng at samer aldri har vÊrt undertrykt i Norge, og at den samiske bevegelsen er oppstÄtt ikke som et forsvar mot undertrykking, men som et forsÞk pÄ Ä skaffe samer makt over nordmenn.
Var det en brutal fornorskning av samene?
*I mer enn 300 Är *har det pÄgÄtt en strid om samer, og etter hvert kvener, skulle fÄ opplÊring, kirkelige og verdslige tjenester pÄ egne sprÄk eller pÄ statssprÄka. Fornorsking og tilsvarende har hatt mange tilhengere, ikke minst blant folk i maktposisjoner, men har ogsÄ mÞtt motstand bÄde i den befolkninga som skulle fornorskes, og blant en del prester og lÊrere. I Norge kjempa fornorskerne og tilhengerne av samisk og kvensk sprÄk om makta fra tidlig pÄ 1700-tallet. Fra midten av 1800-tallet fikk fornorskerne overtaket og dominerte sÄ totalt til 1960-tallet. Det blei utarbeida instrukser for all skoleundervisning at den skulle vÊre pÄ norsk, og elevenes sprÄk skulle brukes minst mulig.
EDL har tidligere framstilt det som norsk blei brukt i skolen fordi det ikke fantest samisktalende lÊrere og ikke samiske lÊrebÞker. Det er sant at det var utilstrekkelig med begge deler, men det fantest faktisk. Fra 1820-tallet blei det aktivt utdanna samisktalende og kvensktalende lÊrere og det blei utgitt en del lÊrebÞker pÄ samisk (svÊrt lite pÄ kvensk). Da fornorskinga fikk taket for alvor, blei utdanninga av samisksprÄklige lÊrer og trykkinga av samiske bÞker avvikla. Dette var en aktiv, bevisst statlig politikk, som det hele tida var en opposisjon mot.
*Hellesvik spÞr *om fornorskinga var brutal. Det sto ikke i lov og instruks at elever skulle straffes for Ä snakke samisk, men i praksis skjedde det likevel ofte. LÊrerne tolka det slik at de skulle fÄ sprÄket ut av elevene, med de midlene de hadde, og fram til 1930-tallet hadde lÊrerne lov Ä slÄ elever. Det blei i mange tilfelle brukt mot samiske elever. LÊrerne trengte ikke slÄ mange. Et par tilfeller av at elever blei slÄtt med pekestokk over fingrene for Ä snakke samisk eller ikke kunne leksa pÄ norsk kunne vÊre nok til Ä sette skrekk i mange klasser.
Slike hendinger blei spredt vidt og bredt og mange lÊrte at for Ä unngÄ lignende behandling, mÄtte de bare snakke norsk. Men brutaliteten fikk ikke alltid slike direkte utslag. Skammekroken var en annen metode, som ikke ga fysiske merker, bare sjelelige. à bli holdt narr av foran klassen var en annen. Bare det Ä mÞte 6-7-Äringer med et sprÄk de ikke forsto noe av, kunne vÊre brutalt nok. For mange kunne det gÄ flere Är fÞr samisktalende barn fikk noe sÊrlig utbytte av skolegangen og da var de norsktalende barna dratt langt fra dem. I tillegg til disse erfaringene fra skolegangen kom opplevelsene fra internata, der staten bevisst valgte betjening som ikke kunne elevenes sprÄk.
Sju Är med nederlag pÄ skolen ga elevene en lÊrdom: NÄr de fikk barn skulle de slippe Ä gÄ gjennom dette. Hvordan kunne de unngÄ det? Noen fÄ tok opp kampen for Ä fÄ skole pÄ samisk, men det virka i den tida helt urealistisk. Utveien blei da Ä snakke skolesprÄket til *barna. *
*Resultatet blei *en ny generasjon av skoletapere: De halvsprÄklige som bare hadde lÊrt et norsk som foreldra knapt beherska sjÞl. En generasjon som mista de fortellingene og kulturoverfÞringene som foreldra bare kunne ha formidla pÄ morsmÄlet. En generasjon som skjemtest over sin bakgrunn, samtidig som de var annenrangs i den kulturen og sprÄket de var pressa inn i.
*I mange omrÄder *i Finnmark og Nord-Troms blei krigen og evakueringa siste spikeren i kista for samisk sprÄk. Evakuert til helt norsktalende bygder sÞrpÄ gjaldt det Ä skille seg ut sÄ lite som mulig, og da blei samisk sprÄk og klesdrakt lagt bort. I etterkrigstida skulle alt vÊre norsk. Det som ikke tyskerne brant av samiske kulturminner, det brant folk sjÞl.
Noen foreldre sto likevel i mot ganske lenge, pÄ kysten er det kjent tilfelle fra ut pÄ 1950 og 60-tallet. Fra denne tida er det mange historier om hvordan lÊrere og andre Þvrighetspersoner forsÞkte Ä overtale samiske foreldre til Ä snakke norsk til barna. Men der ikke myndighetene fikk foreldrenes hjelp, gjorde skolen jobben. PÄ internatskoler med sprÄkblanding blant elevene, men bare norsktalende personale, forsvant samisken raskt og blei bare til bygdebruk med den eldre generasjon.
Det var en bevisst politikk fra norske myndigheter i godt over hundre Är at samisk sprÄk skulle dÞ ut. Om det ikke alltid var like klart uttalt fra myndighetene, var det ingen tvil om retningen. I over hundre Är fikk folk flest, bÄde samer, kvener og nordmenn, innprenta at samisk og kvensk var mindreverdig og norsk var framtida.
Hovedmetoden i denne "frivillige tvangen" var Ä fÄ samer til Ä tru pÄ dette sjÞl. Dette slo sÄ sterkt inn at da staten forsiktig begynte Ä snu rundt 1960, krevde mange samer at fornorskinga skulle fortsette og at man ikke mÄtte Þdelegge den med Ä rote med samisk i skolen.
I et slikt innlegg kan man ikke fÄ med sÄ mye dokumentasjon. Men de som tviler pÄ det jeg har skrevet her, kan finne mange hundre sider dokumentasjon bl.a. i 6-bindsverket Samisk skolehistorie og i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Jeg vil ogsÄ sterkt anbefale ei bok som nylig har kommet, Forsoning med tapt tid, der forfatteren bruker sin egen familiehistorie som eksempel pÄ hvordan fornorskinga virka.
à fortelle dette til Jarl Hellesvik er Ä skvette vann pÄ gÄsa. Han har i tusenvis av innlegg forsvart fornorskingspolitikken i fortid, nÄtid og framtid. Han er ikke den fÞrste og trolig heller ikke den siste samen som forsÞker Ä fri seg fra sin bakgrunn med Ä legge denne for hat og forsvare fornorskinga. Hva han mener Ä oppnÄ med dette, har jeg gitt opp Ä spekulere i.