Herold

For oss i Manndalen minner dette om et kaldt gufs fra fortiden, da myndighetene sto for grove overtramp mot befolkninga.

Vi viser til pågående arbeid med å se på mulighetene for å etablere en ny sentralskole i kommunen, der kommunestyret har nedsatt en uavhengig arbeidsgruppe med mandat til å levere delrapport i desember 25 og endelig rapport i mars 26.

*Det har nå *kommet fram et internt notat, utarbeidet av administrasjonen nå i høst, som inneholder både forslag til vedtak for kommunestyret og en strategisk plan for hvordan administrasjonen skal arbeide for å etablere sentralskole i Olderdalen. I tillegg til en rekke faktafeil, så fremkommer det tydelig hvordan administrasjonen har søkt å lete etter argumenter for plassering i Olderdalen. Notatet inneholder også ulike strategier som er tenkt brukt for å møte motargumenter og motstand, samt hvordan man skal argumentere for å overbevise om at dette er det riktige valget.

Dette notatet er utarbeidet parallelt med arbeidsgruppas arbeid og uten at gruppas rapporter foreligger.

*Den 21. november *henvende vi oss til kommunedirektør Gunn Andersen med spørsmål vedr. dokumentet. I svar til oss samme dag opplyser Andersen om at det er hun som er ansvarlig for dokumentet og hun ber FAU opplyse om hvem vi har fått dokumentet fra. Vi finner det bekymringsfullt at det er på dette kommunedirektørens fokus ligger, all den tid dette dokumentet helt klart aldri burde vært utarbeidet av administrasjonen.

Gjennom hele prosessen i arbeidsgruppa så langt har administrasjonen, inkludert kommunedirektøren, med andre ord ført en uredelig og uverdig prosess parallelt. Berørte elever, foresatte, ansatte og bygda for øvrig har ikke hatt noen reell medvirkning verken under prosessen eller opp imot beslutning.

Vi finner saken svært problematisk av flere grunner og ber herved om konkrete svar på følgende:

1. Administrasjonens plikt til politisk og geografisk nøytralitet

Administrasjonen har et lovpålagt ansvar for å forholde seg nøytral i politiske spørsmål og legge til rette for at folkevalgte kan fatte beslutninger på et uavhengig og kunnskapsbasert grunnlag.

• Hvordan kan administrasjonen forsvare å utarbeide et internt dokument som argumenterer for én konkret lokalisering før arbeidsgruppa har levert sitt faglige grunnlag?

• Hvordan harmonerer dette med kravet om nøytralitet, likebehandling og faglig integritet?

• Er det vanlig praksis i kommunen at administrasjonen utarbeider strategier for å påvirke politiske beslutninger i saker der kommunestyret har nedsatt en uavhengig faggruppe?

2. Forsøk på å styre politiske prosesser før beslutningsgrunnlaget foreligger

Notatet inneholder formuleringer som kan tolkes som at administrasjonen aktivt søker å styre prosessen mot én bestemt konklusjon. Vi er kjent med at administrasjonen hevder å ha for mye å gjøre og tenker det er meget merkelig at man da prioriterer å bruke tid på å utforme et slikt KI-dokument. Selv om man bruker KI (kunstig intelligens) er man nødt til å bruke tid og ressurser på å legge inn opplysninger for å produsere et slikt notat/ saksfremlegg/ strategidokument. Det er også ansatte i administrasjonen som har tatt seg tid til å ta vare på notatet og sørge for å få dette lagret. Vi kjøper derfor ikke en forklaring som at dette «bare var utprøving av KI og ikke skulle brukes til noe».

• Hvorfor har administrasjonen valgt å bruke ressurser på å utvikle anbefalinger og strategier før arbeidsgruppas rapporter foreligger?

• Er kommunestyret informert om at administrasjonen har jobbet med dette parallelt med arbeidsgruppa?

3. Forholdet til befolkningen og tilliten til kommunen

I en sak av denne typen, som berører bosetting, arbeidsplasser, kulturidentitet og framtidig utvikling i hele kommunen, er tillit til prosessen avgjørende. Det som nå har kommet fram, skaper inntrykk av at administrasjonen ikke behandler innbyggerne i ulike deler av kommunen som likeverdige parter.

• Hvordan mener administrasjonen at dette styrker befolkningens tillit til kommunen som helhet?

• Er administrasjonen bevisst hvilke signaler som sendes når det arbeides for én konkret plassering, samme sted som administrasjonen selv er lokalisert og hvor mange sentrale ansatte bor?

4. Åpenhet og intern saksbehandling

Det faktum at notatet er internt og ikke presentert åpent, samtidig som det inneholder forslag til vedtak og strategier, reiser spørsmål om åpenhet i forvaltningen.

• Hvorfor er ikke dette dokumentet gjort tilgjengelig for folkevalgte og offentligheten tidligere?

• Hvorfor har ikke arbeidsgruppa blitt informert om at administrasjonen forsøker å styre arbeidet mot en plassering av sentralskole i Olderdalen?

• Hvem har bestilt dokumentet, og hvem har godkjent at det skulle utarbeides?

• Eksisterer det et lignende dokument der administrasjonen konkluderer med å anbefale plassering av sentralskolen i Manndalen?

• Eksisterer det lignende dokument der man ser på det store overforbruket i helse, som vi alle vet har det desidert største overforbruket?

5. Administrasjonens holdning til befolkningen og bruk av «motstand» som argument

I det interne notatet skriver administrasjonen blant annet:

«Det er naturlig at en slik omstilling vil møte motstand i lokalsamfunnene… Dette må møtes med bred involvering, god informasjon og reell medvirkning i prosessen.»

*Formuleringen *etterlater et tydelig inntrykk av at administrasjonen på forhånd antar at befolkningen vil være negativ til den løsningen administrasjonen selv ønsker, og at motstand i lokalsamfunnene må “håndteres”. Samtidig ser vi ingen reell involvering eller åpenhet rundt det strategidokumentet som nå har blitt kjent. Vi minner også om at dette dokumentet er skrevet før den utnevnte arbeidsgruppa har fått ferdigstilt sitt arbeid og sine anbefalinger.

I tillegg skriver administrasjonen videre:

«Argumentet om at ungdomsskoleelever trenger trygghet nært hjemmet må møtes med kunnskap om at større miljø faktisk gir bedre trygghet.»

Denne formuleringen fremstår ikke som et faglig innspill, men som en direkte avvisning av bekymringer innbyggerne kan komme til å ha. Den uttrykker en arrogant holdning hvor administrasjonen impliserer at befolkningens argumenter er basert på manglende kunnskap, mens administrasjonen selv sitter med fasiten. Dette bidrar til å skape et inntrykk av at innbyggerne sees på som mindre kompetente eller mindre innsiktsfulle enn administrasjonen.

Den brutale fornorskinga av samene

For oss i Manndalen minner dette om et kaldt gufs fra fortiden, der myndighetene sto for grove overtramp mot befolkninga. I årene 1870-1950 ble vi fratatt retten til språk, kultur og selvbestemmelse i egne liv. Vi levde, i likhet med store deler av resten av den samiske/sjøsamiske befolkninga, med et stempel som mindre kompetente. Den gjengse oppfatningen fra myndighetene var at vi ikke forstod vårt eget beste. Det er rystende å lese at disse holdningene eksisterer den dag i dag hos lokale myndigheter.

*Fra starten *av 1990-tallet har vi møysommelig tatt språk og kultur tilbake, og vi har i dag bygd opp en kollektiv stolthet over hvem vi er og hvor vi kommer fra. Manndalen skole, og bygda ellers, har tatt et stort ansvar i dette arbeidet. Manndalen skole er i dag den skolen i kommunen med klart best kompetanse på samisk språk og kultur, og er skolen med fleste elever som har samisk. I den forbindelse må det nevnes at samiskundervisningen i Olderdalen gis som lyd-bilde undervisning av lærere ved Manndalen skole.

I notatet fra administrasjonen er refleksjoner rundt samisk språk og kultur totalt fraværende, ei heller Kåfjord kommunes særskilte ansvar for å bevare og revitalisere dette. Vi minner om at Kåfjord kommune er en del av samisk forvaltningsområde, og vi forventer at kommunen tar på alvor ansvaret som følger med.

Språkfellesskap uten språk?

Når administrasjonen omtaler lokalsamfunn både som en kilde til motstand som må “møtes” og samtidig gir uttrykk for at motstanderne i praksis “tar feil”, fremstår prosessen som en skinnprosess, der reell medvirkning er fraværende og konklusjonen i realiteten er forutbestemt.

• Hvordan harmonerer disse formuleringene med kommunens ansvar for å møte innbyggerne med respekt og likeverdighet?

• Hvordan skal administrasjonen sikre «reell medvirkning» når en konklusjon åpenbart er utarbeidet på forhånd?

• Hvordan vurderer administrasjonen risikoen for at tilliten til prosessen svekkes betydelig når den oppleves som forhåndsbestemt og når befolkningens bekymringer blir omtalt på en nedlatende måte?

Ut fra dokumentet som nå har kommet fram fremstår det som at administrasjonen har tatt en aktiv og styrende rolle i en sak som kommunestyret uttrykkelig har delegert til en uavhengig arbeidsgruppe.

Dette reiser alvorlige spørsmål om rolleforståelse, habilitet, åpenhet og respekt for demokratiske prosesser.

Dette brevet, inkl. vedlegg av notat, sendes også inn til Kåfjord kommune ved adm., ordfører og kommunestyre, samt arbeidsgruppa og Statsforvalter. Vi ber om skriftlig svar på spørsmålene over både gjennom media og pr. post, samt en skriftlig redegjørelse for hvordan administrasjonen vil sikre at resten av prosessen blir nøytral, åpen og i tråd med kommunens forvaltningsansvar.