Herold

Endre Vestvik (57) fra Randaberg hadde skapt seg en karriere som fotograf og dokumentarfilmskaper. Så tok livet en helt annen retning. I dag er hjemmet og familien hans over 10.000 kilometer fra den grønne landsbyen.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Denne saken ble først publisert i september i år, men blir her trukket opp igjen til glede for nye lesere.

Han vokste opp på en liten gård på Randaberg, men bodde i nesten 20 år i Oslo.

57-åringen forteller at han trivdes som dokumentarfilmskaper, fotograf og redigerer med base i hovedstaden, og hadde ingen planer om å gjøre noe annet.

Glad i god kaffe

Endre hadde lenge hatt interesse for kaffe, og var veldig glad i de svært gode kaffebarene på Grünerløkka.

– Her var jeg omgitt av kaffe i verdensklasse! Jeg lærte å sette pris på god kaffe, sier han entusiastisk.

Vestvik gikk også i lære hos en barista på barista-landslaget, og lagde god kaffe hjemme på kjøkkenet. Men at kaffe skulle bli levebrødet hans? Det ante han ikke.

Så dukket det opp en mulighet på en annen kant av kloden som han ikke kunne slå fra seg.

Det kom til å skape en stor forandring i livet hans.

Ble forelsket i hjertet av Afrika

Som dokumentarfilmskaper fikk han anledning til å reise til flere spennende destinasjoner rundt om i verden.

Endre forteller at en av de største opplevelsene han fikk var å reise til Afrika for første gang. Turen gikk til Den demokratiske republikken Kongo. Det var i 1998.

Etter en lang periode med krig og uroligheter var det blitt roligere i landet, og da kunne de reise for å intervjue to eldre norske misjonærer.

– De hadde på en måte forsvunnet i jungelen. De måtte gjemme seg da krigen blusset opp. Heldigvis gikk det bra med dem. Da de kom til rette reiste vi for å møte de to damene i jungelen i Kongo. Det var en utrolig tur og en utrolig opplevelse! Det er et land det er vanskelig å reise til, og de bodde midt inne i den tykkeste jungelen. Det var ikke bare bare å besøke dem, minnes Endre, og legger til:

– Det var et skikkelig eventyr. Jeg ble veldig glad i Afrika, Kongo og det sentrale, hjertet, i Afrika. Der startet Afrika-engasjementet mitt.

Kjøpte seg inn i kaffe-farm

Et par år senere var han også med på å lage en film om en nordmann i Uganda, som sammen med sin kone drev en organisasjon i her og i nabolandene. De hjalp ofre for krig, flyktninger og barnesoldater. Det skulle bli flere turer til Uganda, for Endre, og det oppstod nye vennskap.

En av dem han ble kjent med, og som jobbet for organisasjonen, bestemte seg for å slutte i organisasjonen for å kjøpe seg en gård.

Dette syntes Endre var spennende, og han ble med som investor. Først ble det i hovedsak dyrket mais på farmen, men så ble driften lagt om til full satsing på kaffeproduksjon.

Slik hadde det seg altså at Endre var blitt medeier i en kaffefarm i Uganda.

– Det var årsaken til at jeg kom inn i kaffeverdenen, da jeg engasjerte meg i kaffefarm-prosjektet. Dette syntes jeg bare var gøy og spennende å være med på, sier Endre.

På det tidspunktet tenkte han likevel ikke på å flytte til Afrika. Han var med som investor mens han fortsatte å bo i Oslo.

Stiftet familie

Kaffefarmen skulle vise seg å ikke være en god investering. På denne tiden var kaffeprisene svært lave, og driften gav rett og slett ikke avkastning. Det førte til slutt til at kameraten hans og han selv for et par-tre år siden solgte seg ut farmen. Kameraten flyttet hjem igjen til Norge.

Det gjorde derimot ikke Endre. For ham var ikke det afrikanske eventyret over.

Det hadde ikke tatt lang tid før han innså at han måtte jobbe i Uganda på heltid. I starten leide han ut leiligheten i Oslo, men så ble den også solgt.

– En stor forandring som har skjedd var at da jeg reiste til Uganda så var det bare meg. Jeg var ungkar, hadde ingen barn eller familie. Så møtte jeg ei jente fra Rwanda, og i dag har vi to gutter på på fire og seks år. Nå har jeg familien i Uganda. Det ble en stor forandring i privatlivet, og som jeg er veldig glad for.

Satset videre på kaffe

Selv om kaffefarmen var et tilbakelagt kapittel, satset Endre videre på kaffe.

Via kaffefarmen fikk han et innblikk i utfordringene som kaffeindustrien står overfor.

Til tross for mye hardt arbeid, og en betydelig risiko, er det vanligvis bare en svært liten del av kaffe-inntektene som går tilbake til bøndene. Foredlingen skjer andre steder, og det meste av profitten ender også opp i selskap i andre deler av verden.

Med svært lave priser over mange år var ikke kaffeproduksjonen bærekraftig heller.

– Det gikk opp for meg at lite har forandret seg, selv om slavetiden og kolonitiden heldigvis er forbi. Strukturene i kaffeindustrien er akkurat de samme. Råvarene dyrkes av de fattigste, og eksporteres veldig billig til de rikeste, sier Endre, og legger til:

– De rikeste foredler råvaren, selger mye dyrere og beholder nesten all profitten. Når du kjøper en pose kaffe i butikken her i Norge går bare 10-15 prosent av profitten tilbake dit kaffen kommer fra.

Han nevner kakao, te og bomull som andre eksempler på råvarer som selges billig fra opprinnelseslandene, og der profitten havner helt andre steder.

Dette ville Vestvik gjøre noe med.

Startet sitt eget kaffeselskap

Først vurderte han å kjøpe kaffebønner og selge kaffe til venner og kjente på hobbybasis, men med god inspirasjon fra kameraten på kaffefarmen utviklet ideen seg, og han startet opp med kaffeeksport via det bærekraftige kaffeselskapet Wild i 2018.

Selskapet har både base og adresse i Ugandas hovedstad Kampala. De ansatte er også fra Uganda.

I starten ansatte han fire personer, der tre av dem jobbet med markedsføring, mens en jobbet med administrasjon. Det var også tilknyttet baristaer, som også var kvalitetsansvarlige ved at de undersøkte kvaliteten på kaffebønnene hos bøndene. Etter hvert ble det ansatt flere i selskapet.

Wild kjøper i dag kaffebønner både fra Uganda og fra nabolandene, brenner kaffen selv og selger kaffen videre, til privatpersoner og bedrifter i Norge.

Beholder fortjenesten i Uganda

På denne måten er målet at mer av inntektene blir igjen i landet, og hos bøndene, der kaffen blir produsert.

– Målet vårt er å ta så mye som mulig av verdien fra kaffen tilbake dit kaffen kommer fra. Fem ganger så mye av verdien kommer tilbake til Uganda når du kjøper kaffen fra oss. Nå har kaffeprisene også gått litt opp igjen. Det synes vi er bra, for nå er det en pris som er litt mer levelig for bøndene, så får vi se hvor lenge det varer. Det er verdensmarkedet som bestemmer, sier Endre.

Han forteller at det eneste av salgsprisen som ikke kommer tilbake til Uganda er fraktkostnader og moms til den norske staten.

– Jeg ønsker at folk skal bli mer bevisste på hvor pengene går. Spør i forhold til produktene du kjøper: hvor går pengene? Det vi handler kan bidra til en mer rettferdig verden.

Drev bar og restaurant

Der Wild hadde kontor, i hovedstaden Kampala, en by med med drøyt 1,8 millioner innbyggere, etablerte Wild en liten kaffebar på terrassen.

Da en større bar og restaurant i nærheten la ned bestemte Vestvik seg for å ta over, utvide, investere og satse på en kombinert bar, restaurant og kaffebar. Dette var i januar 2020. I starten var dette en suksess.

– Det var full trøkk, masse besøk, DJ´er og store fester. Det var kjempegøy i to måneder - og så kom Covid, forteller Vestvik.

Etter et par år med kamp for å overleve, begynte verden å komme tilbake til normalen. Driften gikk bra, og konserter slo godt an. Men regntiden gjorde stor skade på veien utenfor, slik at det ble nærmest umulig å komme seg fram.

– Kom du fram uten uhell så var du i alle fall full av støv. Da skjønte Kampala by at de måtte fikse dette. Det var en kjempejobb som tok to år. Da var dette en byggeplass, og forholdene var verre enn noen sinne. Da mistet vi 90 prosent av salget, forteller han.

Solgte baren og restauranten

Alt engasjementet rundt dette tok mye tid og krefter. Det man håpte skulle bli en ekstra inntekt til salg, markedsføring og eksport av kaffe ble ikke det man hadde håpt. Til slutt måtte de gi opp dette eventyret, og stedet ble solgt.

– Men vi fikk veldig god oppmerksomhet lokalt, og god effekt i det å etablere Wild som merkevare og som kaffemerke. Vi fikk en del store kunder, men kostnaden var veldig stor, sier han.

I dag er det en liten kaffebar med et par baristaer og et par ansatte på kjøkkenet et annet sted i Kampala. Denne blir drevet av hans kjæreste, som også driver en salong og spa samme sted.

Tilbake til start

– På det meste hadde vi mellom 20 og 30 personer engasjerte, men mange av dem var relaterte til baren og restauranten. Nå er det nesten litt som å rykke tilbake til start. Nå er vi veldig få. Vi engasjerer noen ved behov, men har mye mindre stab nå. Det vi var igjennom med kaffebaren var tøft, og tok nesten knekken på selskapet. Det var så vidt vi klarte å overleve. Hadde vi ikke klart å selge plassen så måtte vi trolig ha gitt opp alt, sier Endre.

I dag er det ham selv og en til to personer som er fast ansatte i selskapet. De han har med seg tar seg av kontakt med bøndene og brenning av kaffebønner.

– I dag konsentrerer jeg meg 100 prosent om kaffe og eksportmarkedet.

To måter å behandle kaffen på

Endre forteller at det fra bøndene sin side er to mulige måter å behandle kaffen på, når de røde og modne kaffebærene er høstet inn. Det er inni hvert av disse bærene at de to kaffebønnene ligger.

For å kunne benytte seg av kaffebønnene må fruktkjøttet rundt fjernes.

Den ene måten å gjøre det på er å la bærene tørke hele i solen. Det gir en fruktig smak på kaffen. Når de er tørre kan man kjøre bærene igjennom en kvern som fjerner det ytterste laget.

Den andre måten å gjøre det på er å fjerne fruktkjøttet mens kaffen er fersk og nyhøstet. Man kjører bærene igjennom en maskin som fjerner fruktkjøttet. Dette kalles "washed", forklarer han.

– Da har kaffebønnene et tynt, sukkeraktig belegg. Da kan dette ligge og fermentere cirka ett døgn. Så vaskes dette av bønnene, som igjen legges til tørk. Da har du rene kaffebønner som tørkes. Det gir en annen smak. Det du smaker på her er en slik "washed". Det gir en renere kaffesmak. Her får du mer en smak av hvordan selve kaffebønnene smaker, uten at de blir "ødelagt" av fruktkjøttet sin smak, sier han, og skynder seg å legge til:

– Det er ingenting rett er galt her. Det handler om preferanser. Men du kan få ganske forskjellige resultat. Det er ganske interessant. Den du smaker på her er "washed" fra Mount Elgon, øst i Uganda, forklarer Endre, og skjenker opp en kopp.

Kaffe fra flere land

I dag kjøper firmaet hans kaffe fra kaffebønder ikke bare i Uganda, der det er to innhøstingssesonger i året, og som varierer i tid ut fra region. Det blir også kjøpt inn kaffe fra nabolandene Etiopia, Rwanda, Kongo, Kenya, Tanzania, Burundi og Sør-Sudan.

– Der er det også kjempegod kaffe, i Burundi for eksempel og Kongo. Etiopia er jo også en av de store stjernene. Vi kan supplere litt derfra, sier han.

Alle kaffeposene er merket med bonden som har dyrket kaffen.

– Vi har full sporbarhet på kaffen. Det jo det er som er gøy også. De store produsentene ønsker at kaffen skal smake likt fra gang til gang. For oss prøver vi ikke å få det til at kaffen alltid smaker det samme. Heller tvert imot! Vi ønsker at folk skal oppdage at oj! denne måneden smakte det annerledes enn forrige måned. Så gøy liksom, ler Endre.

Han sier de likevel også har en type kaffe som vil smake ganske likt fra gang til gang, siden den er litt mørkere brent.

To måneder på Randaberg

Nå har Endre vært et par måneder på hjemlige trakter på Randaberg. Her har han besøkt familie og markedsført kaffemerket sitt på Randaberg og i Rogaland ellers.

Han forteller at kaffen deres er helt fersk når den kommer fram til kunden med flyfrakt. Kaffen blir altså sendt til privatpersoner og til bedrifter som har denne til sine ansatte og kunder, via kaffeabonnement.

Nå håper Endre at Wild skal vokse i Norge.

I dag brenner Wild kaffebønnene på et lokalt brenneri, men med egne folk. Selskapet har altså ikke et eget brenneri, men det er god kapasitet på eksisterende brenneri i Kampala. Hvis produksjonen vokser, og blir stor nok, håper Vestvik likevel at selskapet hans kan etablere sitt eget brenneri på sikt.

– Jeg er fortsatt langt unna det jeg håper Wild skal bli i framtiden, men jeg jobber mot det målet.

Glad for valget han tok

– Hvis du tenker ti år tilbake i tid, så har livet ditt forandret seg mye, og gjerne på en annen måte enn du hadde sett for deg?

– Ja, virkelig! Ja, jeg hadde jo ingen planer om gjøre noe annet enn det jeg gjorde. Jeg trivdes kjempegodt, og trodde jeg skulle gjøre det resten av livet. Så tok livet en uventet sving, men jeg er veldig glad for at jeg har gjort det. Det har beriket livet mitt på så mange måter, både privat og profesjonelt. Det har vært ekstremt lærerikt og ekstremt spennende. Med hundrevis av utfordringer, og mye du må finne ut av å lære og løse. Jeg har aldri lært så mye på kort tid som jeg har gjort de siste årene. På alle mulige måter.

– Jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen og hoppet ut i dette her.

Opplever stort engasjement

– Hva sier venner og familie her på Randaberg om valget du tok, og veien du har gått?

– Jeg har inntrykk av at folk synes det er spennende. De synes det er tøft gjort å flytte til Afrika og satse slik. Men når jeg forteller hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, og hva som er galt med kaffeindustrien? Da blir folk veldig begeistret og gira, og vil være med og støtte oss, svarer han.

Arrangerer tur til Uganda

Endre sier avslutningsvis at det er veldig kjekt å få besøk fra Norge.

Til høsten neste år, i 2026, er det også planer om en organisert tur til Uganda fra Norge, med rundreise til nasjonalparker og safari, i tillegg til at man kan se hvor kaffen kommer fra på nært hold.

– Jeg skal nå være her på Randaberg et par-tre uker til, men da må jeg reise tilbake. Jeg savner familien. Men det har vært utrolig fint å være her på Randaberg også. Jeg kommer sikkert tilbake.

Morten (54) kom hjem igjen til brennhet bedrift: – Jeg har ikke angret på at jeg gikk over i denne bransjen

Journalist profil Håvard Hammarstrøm bio