Vold og ikkevold henger sammen
Plus
Hvorfor skjer dette fortsatt: NĂ„r vi tier, gir vi voldsutĂžveren makt:
Forebygging â nĂžkkelen til endring
SprÄkets makt
Et felles ansvar
Kulturtilpassede kampanjer
- november ble den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner markert. Dagen er en pÄminnelse om en av verdens mest alvorlige menneskerettighetskriser. Globalt rammer vold mot kvinner og millioner, og som har dyptgripende konsekvenser for enkeltpersoner, familier, samfunnet og for verden. Tallene taler sitt brutale sprÄk: [1]
Bak hvert tall finnes et liv, en historie, en drĂžm som ble knust.
Fordi vi tier. Taushet er en av de mest effektive strategiene som beskytter overgripere. NĂ„r vi unnlater Ă„ snakke om vold, nĂ„r vi lar skam og tabu styre, gir vi makt til de som utĂžver vold. Vi har skapt en virkelighet der det er tabu Ă„ snakke om Ă„ ha vĂŠrt utsatt for vold â mens selve volden ikke er tabu. Denne dynamikken gjĂžr ofrene ansvarlige for Ă„ hĂ„ndtere konsekvensene, mens voldsutĂžveren gĂ„r fri.
Vold oppstÄr ikke i et vakuum. Den er et resultat av dypt forankrede systemiske normer, kulturelle praksiser og sprÄklige mÞnstre som beskytter voldsutÞvere og marginaliserer ofrene. Disse strukturene skaper et samfunn der makt og kontroll opprettholdes gjennom stillhet.
Vi lever i et samfunn som reagerer med medlidenhet â «stakkars deg» â til den utsatte, men sjelden stiller spĂžrsmĂ„l ved hvorfor voldsutĂžveren fĂ„r leve et normalt liv. Denne asymmetrien er farlig. Den normaliserer vold, skyver ansvaret over pĂ„ ofrene og gir overgripere rom til Ă„ fortsette.
Taushet er ikke nĂžytral. Den er aktiv. Den beskytter overgripere, ikke ofrene. NĂ„r vi tier, blir vi en del av problemet. NĂ„r vi snakker, bryter vi mĂžnstre.
Forebygging mĂ„ vĂŠre vĂ„r prioritet. WHO anslĂ„r at forebyggende tiltak kan redusere vold med opptil 40 %[2]. Hver voldshandling har en forhistorie. Tidlig identifisering av risikofaktorer og opplĂŠring i respekt og grensesetting kan stoppe spiralen fĂžr den starter. Forebygging handler om mer enn kampanjer â det handler om strukturelle endringer:
Vi mĂ„ endre mĂ„ten vi snakker om vold. NĂ„r vi sier «hen er et offer», binder vi volden til den utsatte og frigjĂžr voldsutĂžveren fra handlingen. Ingen velger Ă„ bli et offer. Vi mĂ„ bruke sprĂ„ket til Ă„ synliggjĂžre ansvar: «Hen er en voldsutĂžver» â ikke «hen er et offer». SprĂ„ket vĂ„rt kan enten opprettholde urett eller vĂŠre med Ă„ skape endring.
Vold er ikke kultur â det er ukultur. Godhet er ikke svakhet â det er styrke. Vi mĂ„ handle nĂ„ for Ă„ skape et samfunn der alle kan leve trygt og verdig. Dette er ikke en kamp mellom menn og kvinner, men en kamp for menneskelig verdighet. Vi er alle en del av samme samfunn, og vi pĂ„virker hverandre. Som Gro Harlem Brundtland sa: «Alt henger sammen med alt.» Og Martin Luther King Jr. minnet oss om at «det som skader oss mest, er ikke de onde menneskers handlinger, men de gode menneskers stillhet.»
Globale bevisstgjÞringsprogrammer feiler ofte fordi de ikke er kultursensitive. T-skjorter med slagord fungerer i noen land, men ikke i tradisjonelle eller konservative samfunn. KlÊr og visuelle uttrykk er bÊrere av identitet og verdier. Kulturtilpassede av bevisstgjÞringskampanjer kan nÄ grupper som ellers ikke deltar. Dette Þker inkludering og gir budskapet legitimitet.
- november er ikke bare en merkedag â det er en oppfordring til handling. Vold mot kvinner og jenter er ikke et uunngĂ„elig faktum, men et resultat av strukturer vi kan endre. Endring starter med oss: med ordene vi bruker, med stillheten vi bryter, og med handlingene vi tar. NĂ„r vi handler, skaper vi fremtid.
[1] https://unric.org/no/den-internasjonale-kvinnedagen
[2] https://www.who.int/publications/i/item/9789241564007
- 1 av 3 kvinner opplever fysisk eller seksuell vold i lĂžpet av livet.
- 137 kvinner blir drept av et familiemedlem hver eneste dag.
- 650 millioner jenter og kvinner ble gift fĂžr de fylte 18 Ă„r.
- 200 millioner har vĂŠrt utsatt for kjĂžnnslemlestelse.