Herold

På to år har Hilde Hoff Nordskar gått fra å sy i garasjen på Hadeland til å samarbeide med Norrøna. Klærne hennes har en høy pris, men hun kaller dem ikke dyre.

Symaskinen Hilde fikk av pappaen som døde i 2025, er det kjæreste hun eier.

Ett bilde på Instagram endret alt. En kjent norsk merkevare banket på døra...

Nå elsker kjendisene henne. Men for Hilde er det kun én ting som betyr noe.

«Nå blir mamma borte i natt.»

Kort fortalt

• Hilde Hoff Nordskar fra Hadeland har gjort gjenbruk til levevei gjennom bedriften Recouture.
• Hun startet i garasjen med en gammel symaskin fra faren, og ideen vokste da hun sydde om et gammelt åkle til en jakke.
• Bildet av jakken tok av på Instagram og førte til samarbeid med Norrøna om å gi brukte klær nytt liv.
• I dag driver hun et lite verksted der gamle tekstiler blir til unike plagg, sammen med ansatte fra Ukraina og Syria.
• For Hilde handler arbeidet om mer enn klær – det er et prosjekt for å bevare håndverk, tradisjon og miljø.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Den står der fortsatt, den gamle symaskinen hun fikk av faren for 22 år siden. Stødig, tung og full av merker etter tusen sting.

- Jeg sydde brudekjolen min på den, forteller Hilde Hoff Nordskar til DinSide.

Faren til Hadelandsgründeren døde i februar. Han rakk å se hva datteren hadde fått til.

- Han var veldig stolt, og likte at jeg jobbet med hendene, sånn som han gjorde.

Nå står symaskinen midt i verkstedet til redesign- og systudioet Recouture på Hadeland, som et anker i en bedrift bygget på gjenbruk, håndverk og kjærlighet til det gamle.

Røtter i håndverket

Nordskar vokste opp på en gård på Hadeland, omgitt av mennesker som kunne skape med hendene.

- Jeg vokste opp blant kvinner som sydde, strikket og broderte. Alt jeg gjør nå, kommer egentlig derfra.

Etter nesten tjue år med høyt tempo, sportsklær og prestasjonsplagg, begynte designeren å kjenne på en uro.

- Jeg var en del av overforbruket. Skapene hjemme var fulle av klær og vareprøver.

Nordmenn kjøper i snitt 13 til 15 kilo klær i året. Mesteparten ender som avfall, ifølge SIFO.

Da pandemien kom, ble alt stille. Nordskar satt hjemme med barna, stoffrester og tid til å tenke:

«Jeg kan ikke gjøre dette».

- Det var da jeg begynte å sy om klærne til barna, bare for å bruke det vi hadde. Der vokste ideen fram: Hvordan kan jeg gi nytt liv til det som allerede finnes?

Tips oss

Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰

Et gammelt åkle og en ny idé

Etter hvert begynte designeren å lete etter gamle tekstiler. Hun ville finne noe norsk, ekte og varig - et alternativ til de nyproduserte stoffene. Da hun kom over et gammelt åkle på Finn for snart tre år siden, kjøpte hun det uten noen plan.

Et åkle er et vevd ullteppe som tidligere ble brukt til å pynte veggene i norske hjem.

- Jeg kjøpte det fordi det var vakkert og norsk håndarbeid, men visste ikke hva jeg skulle bruke det til.

Ideen kom en kveld hun satt hjemme.

- Sønnen min kom løpende mot meg i gangen. Jeg slapp åklet over en hvit jakke som skulle repareres, og plutselig så jeg hvordan de passet sammen.

Den natten sydde hun uten pause.

- Jeg sa til barna: «Nå blir mamma borte i natt.»

Noen dager seinere dro Hadelandsgründeren på fjelltur med mannen og en venninne, begge iført de nye jakkene. Da hun la ut bildet på Instagram, eksploderte det.

Fra garasjen til Norrøna

Bildet av den første åklejakka fikk enorm oppmerksomhet. Folk begynte å spørre hvor de kunne kjøpe en, og snart kom henvendelser fra både kunder og bransjefolk. Blant dem var en melding som skulle endre mye for Nordskar.

- Jeg husker akkurat hvor jeg var da meldingen fra Norrøna tikket inn. Det var stort. De ville samarbeide om å redde tekstiler, minnes designeren.

Samarbeidet førte henne ut av garasjen på Hadeland og inn i et internasjonalt prosjekt for å gi nytt liv til klær som ellers ville blitt kastet.

Av 22 000 returer Norrøna får i året, repareres de fleste. Men rundt 2 000 blir liggende.

- Det er de jeg får. Jeg gir dem nytt liv.

Tekstilavfall er et økende miljøproblem. Bare en fjerdedel av klærne som kastes i Norge, blir gjenbrukt eller resirkulert, viser tall fra Miljødirektoratet.

Hos Norrøna beskriver de samarbeidet som et møte mellom håndverk og miljøengasjement.

- Hilde er en svært dyktig designer med lang erfaring fra mote- og sportsindustrien i Norge. Vi lot oss tidlig inspirere av hennes kombinasjon av gode ideer og sterkt miljøengasjement, sier Karianne Gullerud Horjen i Norrøna.

Hun forteller at samarbeidet med Recouture handler om å gi gamle Norrøna-produkter et nytt liv og redusere avfall.

- Dette er et lite, men viktig prosjekt for oss. Det viser hvordan bærekraft og redesign kan skape produkter som både har sjel og etterspørsel.

Et verksted fullt av liv

I dag summer symaskinene i et lyst verksted på Hadeland. I lokalet henger rundt hundre Norrøna-plagg på rekke og rad, klare til å reddes.

På bordene ligger gamle åklær, jakker med rifter og stoffbiter i dype rødfarger og blåtoner. Her blir avfall til design, og gamle tradisjoner får nytt liv.

- Jeg har hele veien vært en ensom gründer, men nå har jeg to som syr hos meg, en fra Ukraina og en fra Syria. De er kjempeflinke. Det finnes nesten ikke fagfolk igjen i Norge, sier Nordskar.

Gründeren jobber lange dager, ofte til seint på kveld, fordi hun elsker det hun gjør.

- Jeg jobber døgnet rundt. Nå gleder jeg meg til å stå opp.

Hjemme får hun støtte til å holde balansen mellom arbeid og familie.

Mer enn klær

For Nordskar handler nål og tråd om mer enn klær. Det er et verktøy for å endre holdninger til forbruk, verdier og arv.

- Motivasjonen handler ikke om penger. Vi må endre forbruket vårt. Hvis vi lærer barna våre å kaste, så fortsetter det bare, sier hun.

Tall fra Miljødirektoratet viser at tekstilavfall i Norge har økt med over 40 prosent siden 2010. For designeren handler arbeidet om å snu denne trenden, ett plagg om gangen.

Hun ser på hvert plagg som en liten fortelling, et møte mellom fortid og nåtid.

- Når du kjøper et produkt av meg, skal du få historien med på kjøpet.

Også kjente navn har fått øynene opp for Recouture. NRK-programleder Anne Lindmo er blant dem som har kjøpt et plagg av Nordskar.

- Jeg syns Hilde har utsøkt god smak og lager plagg som er fantastisk fine. Når man i tillegg driver gjenbruk av solide tekstiler og gamle plagg, er det bare å juble og heie, sier Lindmo til DinSide.

Interessen for åklejakkene har også spredd seg langt utenfor Norge. Nordskar har kunder i USA, Canada og Sveits

- Det norske og det nordiske uttrykket oppleves som eksklusivt og unikt, og det er betalingsvilje for det, sier hun.

Nordskar får stadig henvendelser fra influensere som vil ha klær gratis, men hun sier konsekvent nei.

- De får lov til å kjøpe. Poenget er at håndverket skal verdsettes.

For henne er håndverket både et opprør og en arv, en måte å vise at det gamle fortsatt har verdi. Derfor koster klærne hennes mer enn masseproduserte plagg. Ofte må kundene ut med 10 000 kroner for en jakke. Men hun nøler med å bruke ordet «dyrt».

- Jeg liker ikke å si at de er dyre. De har bare en høy pris. For meg handler det om tid, håndverk og respekt for materialene. Hver jakke tar dager å lage, og ingen er like.

Blikket fremover

Hadelandsgründeren ser framover, men med røttene godt plantet i jorda på Hadeland.

- Jeg drømmer om å skape flere arbeidsplasser og gjøre gjenbruk attraktivt. Og jeg vil vise at distrikts-Norge kan være kreativt og nyskapende, sier Nordskar.

Midt i verkstedet står fortsatt den gamle symaskinen fra faren, tung, trofast og full av minner.

- Den minner meg på hvor jeg kommer fra, og hvor jeg skal.