Herold

Tine Mejlbo Sundfør er lei av å være flink pike. I 2026 er hun tydelig på hva hun skal gjøre.

I Nettavisens julespalte forteller kjente, norske helseprofiler om sine planer for julen, hva de spiser under høytiden, og hvilke helsenyheter de håper å se i året som kommer.

Ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør har skrevet en rekke bøker om kosthold. I dagens juleprat forteller hun om sine beste tips for jula, det å bli «banket opp» av Else Kåss Furuseth, og den gangen omgangssyken meldte sin ankomst like før julemiddagen.

Hva er årets juleplaner og hvem skal du tilbringe julen med i år?

– Jeg er veldig glad i julen og elsker juletradisjoner. Vi fyller opp huset på julaften hvert år, i år blir det sammen med mine to døtre, en med samboer, svigerinne, svoger, nevø og niese og min kjære pappa. I juledagene blir det en kombinasjon av sløve dager med spill og peiskos, noen dager på hytta og noen faste julebesøk med venner og familie.

Hva er ditt beste juleminne?

– Den ene datteren min er født 3. juledag i 2005, så det er det aller beste juleminnet. I tillegg har jeg i flere år handlet og kjørt rundt med gaver til flyktningfamilier. Det er like rørende hvert år.

Og hva er ditt verste juleminne?

– Da datteren min på et drøyt år og jeg fikk omgangssyke like før vi skulle sette oss til bords på julaften.

Hva står på menyen julaften? Og i romjulen?

– På julaften er det pinnekjøtt. Det er faktisk en av de få dagene i året jeg spiser rødt kjøtt, men da er det også et «must». Jeg er glad i pinnekjøtt og det aller beste er kanskje at det lukter av jul. Smak og lukter er veldig viktig for min julestemning. Til dessert har vi selvplukkede multer, plukket på myra ved hytta, toppet med vaniljeis og hjemmelagede brente mandler.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=69377

– I romjulen er kalkunbryst, rødkålsalat med appelsin, eple, gulrot og ristede hasselnøttkjerner en av mine favorittmåltider. Også elsker jeg koldtbordet hos min kjære svigerinne på 1. juledag. Hun baker verdens beste langtidshevede grytebrød og lager verdens beste sennepssaus til gravlaksen. Også elsker jeg hjemmelaget marsipan. Det må vi lage hvert år. Det tar litt tid med skålding, tørking og maling av mandler, men det er definitivt verdt det. Og strengt tatt er det slike bakedager akkompagnert av hyggelig julemusikk som gir julestemning.

Hvor opptatt av kostholdsrådene er du i jula?

– Jeg er opptatt av å kose meg med maten i jula, «spis med glede», som det står i det første kostholdsrådet. I tillegg til det så har vi alltid mye frukt og grønt som supplement til julematen. Det gir fine farger og friske smaker sammen med den litt tunge julematen.

Jeg synes en overvurdert julegreie er …

– At julen starter i butikkene i oktober! Og så tror jeg vi skal passe oss for å ha en forventning om at alt skal være så koselig. Da er det lett å bli skuffet.

Hva er ditt aller beste tips å gjøre i julen?

–Ikke la julen bli en ny runde i hamsterhjulet. Vær bevisst på å velge aktiviteter som du trives med. Selv liker jeg veldig godt å ha mange mennesker rundt meg på familie- og vennebesøk, men noen dager på hytta med ski, rolige morgener og å gjøre ingen ting, er veldig viktig for at jeg skal komme tilbake på nyåret med oppladede batterier. Så mitt beste tips er kanskje å tenke igjennom hva du har lyst til.

Hvem i Norge mener du fortjener en ekstra julegave i år?

– Barn som lever i fattigdom. Og alle lærerne i Norge. De gjør en fantastisk jobb!

Hva er den mest spennende helsenyheten du har sett i 2025?

– Forskere ved Institute for Systems Biology (SB) har i 2025 utviklet en metode som gjør det mulig å få en bedre oversikt over hva mennesker har spist, som igjen vil kunne være en revolusjon for mer presis forskning om sammenhengen mellom mat og helse. Metoden kalt MEDI (Metagenomic Estimation Dietary Intake) gjør det mulig å analysere DNA i avføringsprøver, slik at man kan estimere hva slags mat forsøkspersoner har spist uten at man trenger å føre matdagbok eller svare på standardiserte kostholdsskjemaer.

– Dette ser ut til å være en stor forbedring fra selvrapportering (som ofte er veldig unøyaktig) til en mer objektiv, biologisk måling. Dette kan gjøre forskningsresultatene innenfor ernæringsforskningen mer presise, noe som igjen gjør at vi kan gi enda mer presise kostholdsråd. Dette er kanskje ikke så spennende for mannen i gata, men dette er et stort gjennombrudd i ernæringsforskningen hvis det fungerer slik det ser ut til gjøre. Ja jeg er litt nerd

Hva mener du blir den viktigste helsekampsaken i 2026?

– Der er jeg ikke i tvil, den viktigste kampsaken blir å gjøre matmiljøet vi lever i sunnere. I henhold til de internasjonale studiene, Global burden of disease, er et usunt kosthold den viktigste risikofaktoren for sykdom og for tidlig død. Utfordringen er at det faktisk ikke så lett å gjøre gode valg i dagens matmiljø som preges av overflod, store porsjoner, enkel tilgang på kaloririk mat og at mange sunne matvarer er dyrere enn billig «dritt-mat».

– Når inntak av fett og sukker i tillegg gjør at det pumpes ut dopamin i hjernen, noe som gir en følelse av velbehag blir det enda vanskeligere. Sunn skatteveksling (billigere sunn mat og dyrere usunn mat), gratis frukt og grønt i skoler og barnehager, regler for å sikre sunn mat på idrettsarrangementer for barn og forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke for barn og unge er viktige elementer for å gjøre matmiljøet vårt sunnere.

Hva er ditt beste helseråd for 2026?

– Spis mer frukt og grønnsaker. Det smaker godt og gjør godt! Et høyt inntak av frukt og grønt er vist å minske risikoen for alle våre vanlige livsstilssykdommer, kreft, hjerte-og karsykdom, fedme og diabetes type 2, og i tillegg er det bra for fordøyelse og for å sikre inntaket av livsviktige vitaminer. Også er det mye morsommere med noe man skal gjøre mer av enn det man «ikke skal gjøre». Og det positive er at når man spiser mer frukt og grønnsaker så viser forskning at man automatisk spiser litt mindre av den mer usunne maten. Vinn, vinn!

– Mitt råd er å starte med å spise dessert hver dag i 2026. Beklager, da mener jeg ikke sjokoladepudding og is, men lag en liten fruktsalat med litt vaniljeyoghurt eller vaniljekesam, en bærpai med havregrynslokk, en smoothie med frosne bær, havrelapper med banan eller noe annet godt som du kan kose deg med etter middagen.

Hva mener du om ultraprosessert mat og debatten rundt det?

– Det er ingen tvil om mye av den ultraprosesserte maten er verstinger for helsen, men ekstremisme er aldri sunt. Det viktigste er å kutte ned på sukker, salt og mettet fett. Det peker også den ferske Lancet-rapporten på.

– Hvis vi klarer å redusere inntaket av brus, snacks, godteri, kjeks, butikkbakte kaker og boller, pølser, bacon og junk, så er mye gjort. Hvis vi i tillegg spiser mer frukt og grønt, så vil helsen i befolkningen bedres betraktelig!

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Det høres kanskje flåsete ut, men jeg har det gøy på jobb hver eneste dag. Å lage TV med Else Kåss Furuseth, der jeg ble «banket opp» i introen til Helsekost Furuseth, var jo en morsom opplevelse. Det var en fin intro til serien, der Else ble så irritert på «kostholds-misjonæren», altså meg, at hun ga meg en rett høyre. Det var morsomt å se på, men aller mest gøy å spille inn. Vi lagde en scene der jeg tilsynelatende fikk et slag så tennene føyk, i virkeligheten spyttet jeg ut et par tyggis.

– Det fineste med min jobb er uansett alle de fine menneskemøtene. Jeg setter utrolig pris på pasienten mine og føler meg beæret over at de viser tillit til meg, forteller meg om livet sitt og lar meg veilede de i forhold til kosthold for bedre helse. Maten vi spiser påvirkes jo av hele livet; stress, glede, sorg og mer. Det betyr at jeg blir godt kjent med pasientene mine.

Hva er din hjertesak?

– At vi skal øke fokus på forebyggende helsearbeid, vi vet at vi kan forebygge mer og reparere mindre. Ved å legge bedre til rette for gode kostholdsvalg, regelmessig fysisk aktivitet som en del av skole og arbeidshverdagen.

Har du et helserelatert nyttårsforsett? Hva er det – ev. Hvorfor ikke?

– Ja, for tredje år på rad er mitt nyttårsforsett å gi litt mer f. Jeg er litt flink pike, men jeg trener meg på å gi litt mer f. Det tror jeg er veldig helsefremmende!