Herold

Boligmyten som ikke holder

Entreprenører går konkurs – ikke på grunn av regulering

Når bolig spiser opp inntekten

Markedet alene kan ikke løse dette

Vi trenger en tredje boligsektor

Tillit til samfunnet

I Oslo står over 1 200 ferdigbygde leiligheter tomme. I Tromsø er tallet 145. De er klare til innflytting – men ingen kjøper dem. Ikke fordi Statsforvalteren stopper dem, men fordi prisene er for høye. Når vanlige husholdninger må bruke 35–40 % av inntekten på bolig, er det et tydelig tegn på at markedet har feilet.

I Norge har vi lenge hatt en enkel logikk: Bygger vi mye, så løses alle problemer. Eller motsatt: Det bygges for lite, derfor… Denne tankegangen har blitt en myte. Volum er ikke løsningen, fordi prisene har nådd et nivå folk ikke klarer å finansiere.

I dag (26. november 2025) ligger det ca. 1 230 ferdig nybygde leiligheter til salgs i Oslo på FINN Eiendom. OBOS alene har over 350 innflyttingsklare boliger, fordelt på prosjekter som Ulvenplassen, Frysjatunet, Ulvenkroken og Oen.

I Tromsø er tallet 145 boliger. Disse står klare – du kan flytte inn i morgen – men ingen kjøper dem. Ikke fordi Statsforvalteren hindrer det, men fordi de er for dyre.

Samtidig har entreprenører i byggebransjen over hele Norge gått konkurs. Ikke på grunn av sendrektig regulering eller Statsforvalterens innsigelser – det argumentet er for tynt. Den egentlige årsaken er at boligbyggingen har stoppet opp fordi folk ikke har råd.

Når Statsforvalteren blir en brems for Tromsø

Tilgjengelig statistikk fra SSB og Norges Bank viser at husholdninger med gjennomsnittlig inntekt nå må bruke 35–40 % av inntekten på bolig. Dette er langt over det som regnes som forsvarlig. Internasjonalt anbefales et nivå på 20–25 %, som gir rom for en bærekraftig økonomi.

Når leiemarkedet i tillegg er dysfunksjonelt på grunn av galopperende korttidsleie, fungerer ikke markedet. Det er fint for dem som sitter med nedbetalte hus som stadig stiger i verdi, men beskyttelse av disse verdiene kan ikke være et argument for totalt fravær av boligpolitikk.

Tror noen virkelig at markedet kan løse dette? Etter at Norge – uavhengig av hvem som har styrt landet – sammen med mange andre europeiske land forlot sosial boligpolitikk på 1980-tallet, har 45 år med markedsstyring ført oss dit vi er i dag.

Resultatet er et boligmarked som skaper vinnere og tapere. De som allerede eier, får stadig økt verdi. De som står utenfor, blir stengt ute. Dette er ikke bærekraftig – verken sosialt eller økonomisk.

Staten forsinker boligbyggingen

Det mangler mot, fantasi, styringsvilje og langsiktig perspektiv. Bolig er ikke en kapitalistisk melkeku – det er en menneskerett og skal derfor ikke overlates fullstendig til markedskreftene. Norge trenger en tredje boligsektor, styrt og forvaltet offentlig.

Vi har gode eksempler fra Europa. I Wien har modellen fungert i generasjoner: en stor del av boligene er offentlig eid eller regulert, med rimelige leiepriser og langsiktige kontrakter. Resultatet er et stabilt boligmarked, lavere press på unge og enslige, og et samfunn med større tillit.

Å skyte på Statsforvalteren er en avsporing. Dette handler om fraværet av en aktiv boligpolitikk. Til syvende og sist handler bolig for alle om tillit til samfunnet. Når boligpolitikken skaper vinnere og tapere, taper vi alle til slutt.