Herold

Når du åpner døra til Alfred Berg er det som å tre inn i en annen tid. En tid som unektelig snart er forbi.

Det eneste som mangler idet vi går inn den karakteristiske hjørneinngangen til Alfred Berg, er snøfnugg i lufta og kjenningsmelodien til den klassiske NRK-julekalenderen «Jul i Skomakergata.»

Og at innehaveren sjøl møter oss på trappa.

Han er nemlig opptatt med en kunde.

Butikk siden 1899

Som tredjegenerasjons handelsmann veier han opp te i løsvekt, på gamlemåten, ikledd en hvit kjøpmannsfrakk.

Slik hans far og farfar har gjort før ham.

Det var tilbake i 1899 hans farfar Alfred Berg åpnet butikken på hjørnet av Torggaten og Storgaten.

I det som i annonsen i Gjengangeren den gang ble beskrevet som «en velassorteret Colonial- og Fedevareforretning.»

– Mesteparten av inventaret er fra 1915, sier Alfred etter å ha takket kunden for handelen og sendt ham vel av gårde.

På en vennlig, nesten litt hovmester-aktig måte.

Et lite smil, et lite nikk. Med en nærmest innforstått, høflig korrekthet.

Det er nesten så man ubevisst inntar en litt mer verdig holdning selv.

Sukker i løsvekt

Alfred overtok butikken i 1961.

– Før hadde vi vanlige kolonialvarer. Vi hadde både frysedisk og kjøledisk, forteller Berg.

I hyllene som nå er fylt med tebokser var det mest hermetikk.

– Mel og sukker solgte vi i løsvekt. Og erter. Alt som kan kjøpes i pakker i dag egentlig, kunne man kjøpe i løsvekt, sier han.

Med tiden har både vareutvalget og kundegrunnlaget skrumpet inn.

Nå går det hovedsakelig i kaffe og te. Og litt lokalprodusert eplesaft og syltetøy.

– Smalt, men dypt, sier Alfred om utvalget.

– Da jeg begynte var det én sort te, nå er det førti, forklarer han.

Det gamle kassaapparatet

I tillegg til alle teboksene vitner utallige store og små artefakter om en fordums tid.

En gammel reklameplakat, modellskip bygget av faren, en påleggsskjærer, reklame for en sjokolade som for lengst har gått ut av produksjon.

For ikke å glemme det gamle, analoge kassaapparatet.

– Det er en av de nyere anskaffelsene, sier Berg med et smil.

– Det er fra 1930-tallet.

Kassaapparatet tar kun kontanter.

– Men jeg har sluttet å operere med øre. Nå slår jeg bare inn hele kroner.

I feriene er det mange turister som kommer innom, i tillegg til lokalbefolkningen.

Sommer og jul er høysesong for butikken. Da hender det til og med at han trenger ekstrahjelp.

Ellers står han i butikken selv, hver dag unntatt søndager.

– Jeg har vært her mer eller mindre fulltid siden jeg gikk av med pensjon som 67-åring i 2004, sier han.

Som gårdeier hadde han sannsynligvis tjent mer på å leie ut, mener han.

– Men noe skal man jo holde på med. Og så er det trivelig å treffe folk, sier han.

Men tilføyer:

- Men det er plass til flere.

Kunder, altså.

Ti dager eldre enn kong Harald

– Nå har du vært her en halvtime og det har bare vært én kunde her, sier Alfred. Fortsatt med et smil på lur.

88 år gammel. Ti dager eldre enn kong Harald.

Hva som skjer med butikken når Alfred en dag gir seg, vet han ikke.

– Jeg har to barn som arver rubbel og bit og de må da bestemme hva som skal gjøres, sier han.

– Jeg holder på så lenge helsa holder. Det er helsa som avgjør.

På gata utenfor har det blitt litt mer folksomt enn ista. Folk på vei hjem fra jobb haster hit og dit på ettermiddagshandel.

Og – ganske riktig.

Noen spredte snøfnugg i lufta.