Herold

Talen kan ses i videovinduet over og i skriftlig form under.

Nyttårstale 1. januar 2026 - Frode Fjeldsbø – ordfører i Gjesdal

Det er nyttårssnu, og kalenderen bretter seg ut foran oss. 365 nye dager skal åpnes og fylles med innhold – og senere bli den strøm av begivenheter som skaper våre liv.

For bare noen øyeblikk siden varslet stjerneskudd, raketter, sjampanjekorker i luften og nyttårsklemmer at fjoråret ebbet ut. Vi har allerede høflig takket for det gamle. Nå er det på tide å hilse hverandre med det nye. Godt nytt år til deg kjære gjesdalbu.

Før vi kan ta ordentlig fatt på det nye året, må vi få det forrige på formel. Hvert år stiller jeg meg det samme spørsmålet. Skal renningen settes opp med samtidens problemer og elendighet, eller skal den verbale veven farges lysere? 2025 var et år preget av uro, krig, usikkerhet og elendighet. Jeg tror ikke jeg oppfatter det slik fordi jeg er blitt mer pessimistisk enn før. Den menneskebebodde kulen som svever rundt i Melkeveien, er faktisk blitt mer urolig og preget av krig og elendighet.

Jeg lar verdens uro ligge her og overlater til andre nyttårskronikører å ta seg av Trump, Midtøsten-konflikt, borgerkrig i Sudan og Putin-Russlands krig i Ukraina. I år overstiger dette formatet for en gjesdalordførernyttårstale. Jeg vil feie for egen dør og konsentrere meg om Gjesdal. Kan hende tøtsjer jeg de større temaene likevel, for Gjesdal er jo ikke en isolert øy. Også vi er en del av verden, vi her mellom fjord, fjell, lynghei og slåtteteig.

De siste årene har Kommunal rapport publisert resultatene fra Kommunebarometeret under Arendalsuken. Kommunebarometeret er en oversikt over hvordan norske kommuner er drevet. De siste to årene har Gjesdal kommet høyt, i 2024 på 7. plass, i 2025 rykket vi opp til 5 plass. Det er ikke uten grunn at resultatene publiseres under Arendalsuken. Da er brorparten av norske ordførere og kommunedirektør samlet rundt pollen i Arendal. Enkelte tripper litt nervøst mellom arrangementene i påvente av resultatene. Det er nemlig en viss kniving mellom kommunene. Kommunedirektør Pål Larsson og jeg har vært litt bøsne de siste årene. Gjesdal har kommet best ut blant rogalandskommuene som generelt gjør det godt. I år er vi best i vest.

Vi skal ikke skal legge all verden i denne kåringen, men den betyr noe. Kåringen baseres på over 150 nøkkeltall i 12 ulike sektorer, og gir slik en tydelig oversikt over kommune-Norge. Som ordfører er jeg stolt av vår plassering. Kvaliteten på tjenestene og hvor effektivt vi gjør jobben, danner grunnlaget for plasseringen. Det er derfor grunn til å takke alle som jobber i Gjesdal kommune. Takk skal dere ha. Det er deres fortjeneneste. Gode tjenester oppstår som resultat av god planlegging, medvirkning og samarbeid mellom dyktige og kompetente medarbeidere. Resultatet fra denne kåringen viser at vi er gode. Målet er likevel at vi skal bli bedre sammen – slik vår nye visjon slår fast.

Selv om jeg trådde mine barnesko og lærte å skarre på R-en litt lenger nord på Vestlandet, tenker jeg på meg selv som gjesdalbu. Etter hvert mer gjesdalbu enn bergenser. Det er her jeg bor, arbeider og trives. Jeg er stolt over å være ordfører i Gjesdal - stolt av sted, landskap og folk - stolt av alt vi får til sammen.

Det er godt å vokse opp, bo og eldes i Gjesdal. Det betyr ikke at vi er perfekte, ei heller at alle som bor her har det fortreffelig. Noen har det vanskelig og strever med å få fasong på livene sine. Vi har organisert samfunnet vårt slik at velferdskommunen Gjesdal i velferdsstaten Norge strekker ut en hjelpende hånd til innbyggere som trenger det, store eller små. Vi lykkes ikke alltid dessverre, men vi prøver. Husk alltid på at du og jeg også kan trå til, ikke ved å ta over kommunens eller statens oppgaver, men ved å bry oss. Når det røyner på for vår neste, kan vi bidra med støtte eller hjelp. En oppmuntrende hilsen, et klapp på skulderen, vår imøtekommende tilstedeværelse, ja til og med et smil og et vennlig blikk kan ha betydning.

Jeg går på jobb hver dag med det for øye å gjøre Gjesdal til et enda vennligere, rausere og åpnere samfunn. Det er blitt en viktig ledestjerne for meg, selv om det ikke står i noen jobbeskrivelse.

Om du lar meg få lov til å være enda mer personlig. Du som leser dette eller følger nyttårsbetraktningen på skjerm, har sikkert fått med deg at jeg lever med en alvorlig diagnose. Kreften blir jeg ikke kvitt, men jeg blir tatt hånd om av fagfolk og et helsevesen som imponerer meg. Jeg er i de aller beste hender. Jeg får behandling som forhåpentligvis lar meg velge nyttårsforsetter og holde «nyttårsdommedag» i mange år ennå. I det daglige tenker jeg ikke så mye på det, men gjør jobben min, dyrker mine hobbyer og lever mitt liv. Jeg tenker at hver dag er en uendelighet av muligheter til å gjøre godt, noe viktig eller kjekt, lære noe nytt, bli kjent med et nytt menneske, oppdage nye sider ved seg selv eller andre. Jeg får være til, oppleve og mestre, elske og bli elsket. Dette gir livet, dagene, menneskemøtene og øyeblikkene mening.

De siste årene har jeg funnet sterkt inspirasjon i Emanuel Levinas’ etiske teori. Hans tenkning om rett og galt har møtet mellom mennesker som startpunkt. Det er der etikken begynner, verden blir til i møtet med den andre. For meg gir dette dyp mening. Det er dette som er selve livet, møtet med andre mennesker, tilværelsens poesi. Om jeg hadde et sakrament måtte det være dette: menneskemøter er hellige.

En av dem som jeg har blitt ekstra godt kjent med de siste årene, er min gode kollega og venn, varaordfører Frank Oftedal. Han er sykemeldt. Jeg sender ham og familien de varmeste og mest oppmuntrende nyttårshilsener jeg kan.

Kommunestyret i Gjesdal vedtok februar 2024 en vennskapsavtale med den ukrainske kommunen Kopychyntsi, som ligger i regionen Ternopil, vest i landet. Oktober samme år reiste en ungdomsgjeng fra Kopychyntsi til Gjesdal på et utvekslingsprogram finansiert av EU gjennom utvekslingsfondet Erasmus. Dette ble en kjempesuksess. Her kom gjesdalungdom, ungdommer fra Kopychyntsi sammen med ukrainske ungdommer bosatt hos oss som flyktninger. Ungdommene lærte mye av hverandre og utviklet vennskap på tvers av språk- og landegrenser.

Dette er en gjensidig solidaritetshandling. Vi inspirerer hverandre, og ser frem mot et konstruktivt samarbeid også med Kopychyntsi, når Kopychyntsi og Ukraina igjen får oppleve fred. Gjesdal kommune har fått midler gjennom Nansen-programmet til et forprosjekt, der vi ser på muligheten for et mer permanent samarbeid mellom Gjesdal, Kopychyntsi og den svenske kommunen Höör. Prosjektet har tittelen: Participation, cooperation and voluntary work as a foundation for local democracy.Jeg har et håp om at vi om ikke lenge skal kunne besøke våre venner i et fredelig Ukraina.

I vårt desembermøte vedtok kommunestyret i Gjesdal budsjett for neste år. Budsjettet er på atskillige 1 400 000 000 NOK. En kommune har rikelig med oppgaver. De fleste pengene får obligatoriske bein å gå på. Når de lovpålagte oppgavene har fått sin budsjettpost, er det ikke så mye handlingsrom igjen. Men vi har husholdert viselig i Gjesdal. Vi har klart å utvikle kommunen og dets tettsteder godt. Bygget idrettshaller, kulturhus, barnehager og etablert et nytt sentrum som skaper aktivitet og livskraft. Samtidig har vi redusert gjelden. Gjeldsgraden var tett på 100 % på sitt høyeste for elleve år siden, første januar i år var den litt over 60. Et stort sett samlet kommunestyre har villet det slik. Vi har samarbeidet godt på tvers av partigrenser, og samarbeidet godt med kommunens administrasjon. Det gode samarbeidet er en av grunnene til at vi presterer så godt.

I høst har hærverk, tagging og skadeverk skapt overskrifter i lokalpressen, og skapt en viss uro i befolkningen. Derfor inviterer vi til et folkemøte i januar, der tema er hvordan vi sammen skaper et trygt Gjesdal. Den uro som enkelte kjenner på, tar Gjesdal kommune og politiet på alvor. Samtidig er det viktig å understreke at Gjesdal er et grunnleggende trygt og godt samfunn. Statistikken forteller det, og for de aller, aller fleste av oss er det slik vi opplever Gjesdal. Den tryggheten vi erfarer, som vi ønsker alle skal oppleve, den skaper vi sammen. Det gode og trygge samfunnet blir til når vi alle står sammen, når kommune, næringsliv, frivillighet og hver enkelt av oss løfter i flokk.

Tenker vi nordmenn at vi har ubegrenset tilgang til natur? Vi har dessverre oppført oss slik. Naturen er ikke ubegrenset. Når vi etablerer bolig- og industriområder, bygger nye veier, kraftanlegg og nye hyttebyer får det konsekvenser. Vår ekstreme energi-, ressurs- og naturbruk får konsekvenser både for klima og natur.

Her jeg i kjelleren sitter i mitt førjulshjemmekontor med utsikt over Edlandshavet og risser mine digitale runer i Word-format, blir jeg minnet på dette. Meteorologene har sendt regntunge lavtrykk i vår retning. Edlandsvatnet har steget over sine bredder og langt inn i hagen min. Jeg har engstet meg for å måtte bruke gummistøvler på hjemmekontoret. Jeg er heldig som kan bo i vannkanten, men har grunn til å frykte at fremtidig ekstremvær skyller inn i kjelleren. Mitt eksempel og skjebne er i det store bildet ubetydelig, men det vitner om et større alvor.

Fra det samme vindu kan jeg avhengig av årstiden skue både linerle, stokkand, svarttrost og hegre, av og til fossekall, til og med gjøk. Alle vakre fugler, ingen av dem truet, heldigvis. Men andre fugler, dyr og planter er truet, også hos oss. Her må vi vi som kommune, som region og som land bli flinkere. Vi har satt oss mål om å bli arealnøytrale i Gjesdal, i tråd med nasjonale og internasjonale avtaler. Et enstemmig kommunestyre vedtok før jul en plan for naturmangfold. Dette representerer en helt nødvendig endring, et paradigmeskifte. Vi må se på alle sider av samfunnet og hvordan vi bruker plass og arealer. Det vil bli krevende, men vi skal få det til. For å lykkes må vi spille på lag lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi må gjøre vår del her i Gjesdal, og vi må begynne nå.

Vi må bli flinkere til å ta vare på naturen, og samtidig produsere og bruke energi på måter som skåner klimaet og bidrar til at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke stiger med mer enn 2 grader. I tillegg har vi pålagt oss som samfunn å produsere mer mat. Disse utfordringen må vi møte samtidig; hindre naturtap, produsere mer mat, radikalt redusere klimautslipp og tilpasse oss klimaendringene som allerede er her.

Det er dette det nye året bringer, kjære venner. Om vi begynner i morgen, kan dette bli et godt nytt år for naturen, klimaet og matauken.