Herold

Kjøpte tomt av kommunen for 2,6 millioner – vil selge den for 10 millioner.

– Ble skrinlagt

Kunne krevd tilbakekjøp

– Ingen spekulasjon

Ingen planer

Markedspris

Viken håper på ny giv

(Hamar Arbeiderblad): Ti år etter at to av Parkettpartner-eierne, Leif Atle Viken og Rune Raabe Sørum, kjøpte næringstomta i Kinnlimarka 34 på Rudshøgda for 2,6 millioner kroner av Ringsaker kommune, ligger eiendommen fortsatt ubebygd.

Da kommunen solgte eiendommen, var ett av kravene i kontrakten om eiendomsoverdragelsen at dersom utbygging av eiendommen ikke er påbegynt innen to år etter vegforbindelse fra Kinnlimarka er opparbeidet og vann- og avløpsledningen er lagt fram til tomtegrensa, kan selger kreve at eiendommen skjøtes tilbake.

Videre står det i kontrakten om eiendommen at ved et eventuelt videresalg før den er bebygd, har selger forkjøpsrett.

Tomta er ute for salg – uten prisantydning i annonsen på finn.no – for å «synliggjøre mulighetene» og få inn nye aktører som kan bidra til utvikling.

– Den er rigget for å kunne selges. Vi jobber hele tiden for å skape aktivitet på tomta, men vi har ikke helt fått det til så langt. Derfor ønsker vi nå å vise den fram bredere enn det vi klarer gjennom tradisjonell dialog, sier Viken.

Tomten langs E6, som ligger mellom Obs Bygg og Helnor, ble kjøpt i 2015 av Parkettpartner.

Kort tid etter Viken og Sørum tok over tomten ble den overført til Xproperty AS, med de samme eierne.

Nå, i forbindelse med salgsfremstøtet, er hjemmelen til eiendommen tatt over av Kinnlimarka 34 AS, fortsatt med Viken og Sørum som eiere.

Leif Atle Viken

– Opprinnelig var intensjonen å bygge et anlegg for Parkettpartner der, men det ble skrinlagt. Vi har hatt intensjonsavtale med en aktør, og det har blitt tegnet bygg, utarbeidet planer og sendt rammesøknad til kommunen, men vi har ikke greid å knekke koden for å få i gang aktivitet på tomta, sier Viken.

Ifølge Viken er det ikke manglende vilje som har stoppet prosjektet – men den generelle situasjonen i markedet.

– Det er mye næringstomt i Ringsaker generelt. Samtidig har byggekostnadene økt med flere titalls prosent etter pandemien. Mange næringsutviklere kjenner på at det ikke er lett om dagen. Makrobildet har vært, og er, tøft, sier Viken.

Les også: Kjøpte villa for å unngå konkurs: – Krevende prosjekt

I kjøpekontrakten fra 2015 står det at kommunen kan kreve å kjøpe tilbake eiendommen dersom utbygging ikke er igangsatt innen gitte frister. Disse fristene er nå utløpt.

Likevel har kommunen ikke benyttet seg av retten.

– Kjøper har hatt reelle planer og gjort flere forsøk på å få til aktivitet. Vi har vurdert at målet om næringsutvikling best kunne oppnås ved at selskapet fortsetter arbeidet, sier næringssjef Ove Gjesdal i Ringsaker kommune.

Kommunen kjente allerede i februar i år til at Xproperty vurderte å legge tomta ut for salg.

Viken avviser at eiendommen har vært et spekulasjonsobjekt, selv om tomta nå ligger ute til salgs med det som ifølge megler skal være en forventning om rundt 10 millioner kroner.

– Vi har ikke satt noen pris i annonsen. Kommer det noen som vil by 10 millioner, og det er riktig aktør, kan vi si ja – men vi kan også diskutere med rett aktør å si ja til mindre. Det viktigste er at det skaper utvikling i Ringsaker. Vi har aldri kjøpt tomta for å spekulere i verdiøkning, sier han.

Han understreker at selskapet fortsatt kan bygge selv dersom riktig leietaker melder seg.

– Det aller beste hadde vært at vi bygget og signert en leieavtale med en stor aktør. Det har vært målsettingen hele veien, og det kan fortsatt skje, sier Viken.

Les også: Måtte finne alternativt heim for skulen

Ringsaker kommune har per nå ingen planer om å kjøpe tilbake eiendommen.

Ove Gjesdal

– Det er fortsatt over 100 dekar ledige næringstomter på Rudshøgda som vi jobber aktivt med. Potensialet for rask realisering er større der, svarer næringssjef i Ringsaker kommune, Ove Gjesdal.

Kommunen mener dagens håndtering er i tråd med praksis.

– Tomtene skal utvikles til næringsformål, men vurderingene gjøres konkret i hver enkelt sak, sier Gjesdal.

– Hvordan ser kommunen på at en tomt som ble solgt for 2,6 millioner kroner nå har en prisantydning på 10 millioner kroner?

– Kommunen praktiserer markedspris ved salg av næringstomter. Salgsprisen i 2015 ble fastsatt på bakgrunn av en ekstern verditakst, slik kommunen alltid gjør ved salg av næringseiendom.

– Kommunen har ikke kjennskap til hvilken verdivurdering eller hvilke forutsetninger Xproperty har lagt til grunn for sin prisantydning. Tomteverdier vil uansett kunne endre seg over tid som følge av utviklingen i markedet og området, svarer Gjesdal.

– Er det i tråd med kommunens intensjon om at næringstomter kommunen selger ikke skal være spekulasjonsobjekter?

– Kommunen selger næringstomter for å legge til rette for etablering av virksomhet og arbeidsplasser. Ved salg innhentes alltid ekstern verdivurdering, og kontraktene inneholder bestemmelser om tilbakekjøpsrett nettopp for å motvirke spekulasjon og sikre at tomtene blir utviklet til næringsformål. Bestemmelsene brukes i de tilfellene der det er nødvendig for å sikre at tomtene blir tatt i bruk. I denne saken har det hele tiden vært en intensjon fra kjøpers side om å skape aktivitet på tomten. Kommunens håndtering er i tråd med ordinær praksis og med de avtalemessige rettighetene kommunen har, sier Gjesdal.

Les også: Vil nekte utbygging av hytter

*Les flere boligsaker hos Nettavisen Heim. *

Viken håper at en mer synlig markedsføring av tomta kan løfte prosjektet ut av stillstanden.

– Håpet er at noen ser potensialet og har lyst til å snuse på mulighetene. Tomta er ikke låst, den er tilgjengelig. Vi ønsker bare å skape aktivitet – det er bra både for oss og for kommunen, sier han.

• – Det er tinglyst et pantedokument på 10 millioner på tomta, har dere belånt tomta for det beløpet?*

– Det er i hvert fall ikke et lån på 10 millioner for å si det slik, hvor mye det er skal vi holde for oss selv. Men det er veldig mye mindre enn det, sier Viken.

– Trengte dere penger til noe bestemt prosjekt eller?

– Nei, vi har ikke brukt den tomta som panteobjekt, nei, nei, det kan jeg skrive under på med to streker under svaret, og aldri bli tatt for å ha sagt noe feil, den er helt klart ikke brukt som et panteobjekt for noe annet, sier Viken.