Herold

1945 var tilbakelagt, med frigjøringen 8. mai og en påfølgende 17. mai-feiring som de store høydepunktene. Framfor landet lå gjenoppbyggingen, noe som preget Lofotpostens forside onsdag 2. januar 1946.

Både Kong Haakon, kronprins Olav og Statsminister Einar Gerhardsen var avbildet, og taler fra alle tre var gjengitt i sin helhet.

I sine nyttårstaler til det norske folk, understreker både Kong Haakon og kronprins Olav alvoret og ansvaret som følger med overgangen fra krig til fred. Gjenreisningen ville kreve innsats, samhold og vilje til å ta vanskelige valg fremholdt kongen og kronprinsen.

Kong Haakon valgte å trekke frem at det norske folk kunne være stolte av sin holdning under krigen. Han fremhevet motstanden mot okkupasjonsmakten og den moralske styrken som ble vist i okkupasjonsårene.

Krigsseilerne ble spesielt trukket frem, og Kong Haakon sa:

"En spesiell takk vil jeg rette til våre sjøfolk i handels-marinen som tross u-båter, miner og bombing aldri for et øyeblikk sviktet sin harde plikt, og som ved sin innsats for alltid har risset sine navn i Mor Norges saga."

Samtidig advarte han mot å tro at freden betyr at arbeidet er fullført. Kongen pekte på at en krevende fase, der landet skal bygges opp igjen både økonomisk, sosialt og politisk lå foran.

Han understreker behovet for rettferdighet, lov og orden, og at alle skulle bidra etter evne.

Kronprins Olav var tydelig på at målet måtte være et fritt og velberget Norge, der uretten fra okkupasjonsårene skulle ryddes av veien. Men han ønsket at det skulle skje uten hevn og splittelse.

Solidaritet mellom landsdeler og befolkningsgrupper var viktig for den daværende kronprinsen.

Han så på gjenreisningen som et fellesskapsprosjekt der gamle motsetninger ikke måtte ødelegge for det som var vunnet.

Begge talene bar preg av nøkternhet, men de var heller ikke uten optimisme. Kongen og kronprinsen advarte for øvrig mot å la bitterhet og splittelse prege den kommende tiden.

I talen som statsminister Einar Gerhardsen holdt, er det informasjon som nok kan overraske, for der fremkommer det at det fortsatt var tyske soldater igjen i Norge.

Han oppgir at 30.000–40.000 tyskere fortsatt befinner seg i Norge, altså ved årsskiftet 1945/46.

Gerhardsen beskriver dette som et lite antall, noe som nok har sin forklaring i at han talen viser til at 400.000 er hjemsendt.

Den daværende statsministeren uttrykte i talen stor takk til de allierte styrkene, særlig russiske, amerikanske og britiske, som hadde bidratt i frigjøringen og til gjennomføringen av oppgavene med ro og orden, samt hjemsendelse av tyske soldater.

Gerhardsen sa også at overgangen til fred har gått bedre enn ventet, men at arbeidet er langt fra ferdig.

Retorikken var for øvrig tidstypisk og i beste Gerhardsen-stil. Han slår følgende fast: "Nu gjelder det å spytte i nevene og ta fatt".