Over store deler av verden ble inngangen til det nye året feiret med fyrverkeri, fest og show – mens andre hadde en mer dempet feiring.

Fest og alvor da verden gikk inn i 2026

Over store deler av verden ble inngangen til det nye året feiret med fyrverkeri, fest og show – mens andre hadde en mer dempet feiring.

Verden

Som vanlig var det den lille øynasjonen Kiribati som gikk først inn i de nye året, klokken 11 norsk tid onsdag. Kort tid etter fulgte Tonga, Samoa og New Zealand – og på rekke og rad startet feiringen i ulike land i ulike tidssoner.

Feiringen av det nye året har forløpt seg på mange forskjellige måter. De fleste gikk inn i 2026 i ren glede, mens det for andre var en mer alvorspreget markering – som i Australia.

Klokken 23 lokal tid stanset nyttårsfeiringen i Sydney opp for ett minutts stillhet for ofrene etter Bondi Beach-skytingen. Da ble den berømte Sydney Harbour Bridge lyst opp i hvitt, og en menora – et symbol på jødedommen – ble projisert på bropilarene. 15 personer ble drept i angrepet mot en hanukka-markering 14. desember. Hendelsen etterforskes som et terrorangrep som var rettet mot jøder.

Delstatsminister Chris Minns hadde oppfordret innbyggerne til ikke å holde seg unna festlighetene, og sa at ekstremister ville tolke mindre folkemengder som en seier, skriver nyhetsbyrået AP.

Hestens år

I Hongkong ble det årlige fyrverkerishowet avlyst etter brannen i boligkomplekset som krevde 161 menneskeliv i november. Feiringen i Indonesia var nedtonet etter at flom og jordskred i forrige måned tok livet av over 1.100 personer.

I Sør-Korea brukte de droner til å lyse opp nattehimmelen i Busan. Dronene var blant annet formet som en hest for å markere at vi er på vei inn i hestens år, ifølge den kinesiske kalenderen.

I Seoul samlet tusenvis seg ved Bosingak-klokkepaviljongen, hvor en bronseklokke ble slått 33 ganger ved midnatt. Dette er en tradisjon med røtter i buddhistisk kosmologi, som symboliserer de 33 himlene.

Klokkeslagene anses å drive bort ulykke og ønske fred og velstand velkommen for året som kommer.

Flere rekordforsøk

I de fleste hovedstedene i Europa ble det nye året markert med blant annet fyrverkeri og show. I Paris samlet folk seg rundt en glitrende Champs-Élysées, mens man i London kunne oppleve et voldsomt fyrverkerishow i sentrum

I Kroatia starter man med festlighetene tidlig. Siden 2000 har byen Fuzine startet sin nedtelling klokken tolv på dagen – en tradisjon som siden har spredt seg over hele landet.

Folk jublet, skålte med champagne og danset – alt midt på dagen, mens de modigste tok på seg nisselue og tok et dukk i det iskalde vannet i Bajer-sjøen.

I De forente arabiske emirater nøyde de seg ikke kun med å feire det nye året, det ble også gjort et forsøk på å sette hele fem verdensrekorder, skriver Sky News.

Blant rekordforsøkene var en gigantisk føniks som lyste opp himmelen klokken 21 norsk tid ved hjelp av 6500 droner, som de håpet skulle slå rekorden som den største fremstillingen av en føniks på himmelen noensinne.

Også på Copacabana-stranden i Rio de Janeiro ble det gjort forsøk på rekord. Arrangørene håpet å slå sin Guinness verdensrekord fra 2024 for den største nyttårsfeiringen.

Om noen av rekordene blir godkjent, er ikke kjent.

Flere talte til folket

Flere ledere holdt taler til folket. Russlands president Vladimir Putin brukte sin tradisjonelle nyttårstale til å fortelle at landets militære «helter» ville levere seier i Europas dødeligste konflikt siden andre verdenskrig.

Hans ukrainske motpart president Volodymyr Zelenskyj sa at Ukraina ønsker at krigen skal ta slutt, men ikke for enhver pris. Han sier en fredsavtale er 90 prosent klar – og at 10 prosent gjenstår.

USAs president Donald Trump brukte sin Truth Social-plattform til å lange ut mot synkende oppslutning før mellomvalget i november.

– Er det ikke fint å ha en sterk grense, ingen inflasjon, et kraftfullt militær og en flott økonomi??? Godt nytt år! skrev presidenten.

Pave Leo XIV avsluttet året med en appell om at Roma skal ta imot utlendinger og sårbare.

– Kort vei fra å ha, til å miste

Her hjemme takket kong Harald også opp uroen i verden og krigshandlingene i blant annet Gaza, Ukraina og Sudan.

– Vi kan kanskje tenke – når krig og konflikt pågår år etter år – at det nærmest er sånn det skal være. Men det er ikke det. Det er riv ruskende galt, sa kongen.

Han minnet om at historien har vist oss at det kan være skremmende kort vei fra å ha – til å miste.

– Så lenge vi er bevisste på hva vi har – og er villig til å forsvare det, mister vi ikke denne kvaliteten ved samfunnet vårt, sa kong Harald.