Herold

Mandag kveld vedtar kommunestyret den nye brannordningen for Meråker. I utgangspunktet høres det ut som en ganske så «kjedelig» politisk sak om en plan som bare «må» vedtas for at det formelle skal være på plass.

For Meråkers del derimot, som for mange andre små og større kommuner, er brannordningen av stor betydning. Først og fremst fordi våre brannmannskaper ganske så ofte er første nødetat som kommer fram til en hendelse, – det være seg brann, ulykker eller akutte helseoppdrag. Dersom ambulansen er ute av bygda på oppdrag er det våre deltidsbrannmannskaper som får det første møtet med et ulykkessted eller en annen akutt hendelse.

Vi, som også ofte rykker ut til ulike hendelser, får gang på gang oppleve våre lokale brannfolk i aksjon. Det er selvsagt i forbindelse med branner, men like ofte når det er ulykker eller andre hendelser der det trengs akutt bistand. Nesten uten unntak blir vi takknemlige vitner til at disse mennene (som det med ett kvinnelig unntak er) håndterer sine oppgaver på en imponerende måte. Dette er altså mennesker som i stor grad har helt andre jobber i det daglige enn å være brannmannskap, men som der og da blir kastet ut i akutthendelser.

Den nye brannordningen skisserer to mulige alternativer for Meråkers del. Begge alternativene innebærer en økning i antall årlige øvelsestimer, og begge endrer noe på stillingen til den lokale brannstasjonsansvarlige. Formelt sett skal mer av dennes tid brukes til forebyggende arbeid.

Men det billigste av de to alternativene, som formannskapet gikk inn for med knappest mulig flertall, gjør at det heller ikke i framtiden vil være garantert beredskap utenom ordinær arbeidstid på hverdagene.

Det finnes sikkert gode argumenter for at dette er det beste for en brann- og redningstjeneste basert på deltid og frivillighet. Men det finnes også ett veldig godt argument for det motsatte; nemlig beredskap.

For drøyt 100.000 kroner ekstra i året kan Meråker kommune sikre seg at det er beredskap i form av en utrykningsleder på vakt døgnet rundt - året rundt. I tillegg kommer det fram i vurderingene som er gjort at dette beløpet trolig kan bli betydelig redusert som følge av at vakthavende kan dimensjonere styrken som kalles ut til de ulike oppdragene. I dag varsles samtlige i brann- og redningstjenesten dersom alarmen går. Det betyr at det ved enkelte tilfeller kan møte opp 18 personer, ved et annet tilfelle kan det møte opp null. Det siste har fortsatt ikke skjedd, og vil trolig heller ikke skje, men det sier noe om sårbarheten i dagens ordning, og ved den ordningen som kommunedirektøren og formannskapet foreslår.

Vi tenker at den fremste beredskapen vi kan ha i Meråker er en brann- og redningstjeneste som garantert kan rykke ut ved hendelser. Rett nok vil garantien være på kun en person, men det er bedre enn null. I verste fall er ambulansen på Levanger og politiet opptatt med annet oppdrag en times kjøring fra et hendelsessted i Meråker. Da må vi si at det føles trygt å vite at det kommer noen fra nødetatene dersom behovet er til stede. Vi drister oss til å mene at den garantien for oss snaut 2.500 som bor i Meråker, for flere tusen hyttebeboere og et stort antall veifarende, er verdt 100.000 kroner i året.

Ja, det er enkelt å si at dette er småpenger i et kommunebudsjett, og vi skal vokte oss vel for å slenge oss på den karusellen å si ja til alt. Men i en tid da det snakkes om beredskap i alle kriker og kroker mener vi at det vil være riktig å prioritere det gjennom handlinger også.