Ubegripelig timing på redelig bok om Se og Hørs kynisme og politiets unnfallenhet.

Klikk, salg og penger i kassa

Ubegripelig timing på redelig bok om Se og Hørs kynisme og politiets unnfallenhet.

Annonsørinnhold

Leddstøtter: —Denstørste feilen

Ute av kontroll

Sakprosa

Sjokkerende kritikk

Ny Høiby-bok: - Grovt

Kunne spart seg

Mer om

Bokanmeldelse: «Ute av kontroll»

Det er 4. august 2024 og Se og Hørs sjefsredaktør Ulf André Andersen får en telefon. Men trusselen, viser det seg, er ikke rettet mot ham. Det dreier seg om et tips med et opptak av stemmen til Marius Borg Høiby, som truer sin kjæreste i en leilighet på Frogner. Ulf forstår raskt at dette kan bli «tidenes skandalesak» og ringer sine to mest betrodde medarbeidere; redaktør og ringrev Niklas Kokkinn-Thoresen og den drevne nettverksbyggeren Lars Gautneb.

Boka følger trioens arbeid med en sak som skal vise seg å bli langt verre enn de kunne forestille seg. En sak som ifølge boka «avdekker store kongelige sikkerhetsbrister, politisk maktmisbruk og en dypt sjokkerende kriminalsak som hadde fått lov til å utvikle seg, godt beskyttet av Norges mektigste familie.»

Kjersti Kvam, fortalt av Ulf André Andersen, Niklas Kokkinn-Thoresen og Lars Gautneb

Aller først. Det er ikke veldig enkelt å anmelde en bok som allerede før lanseringen er anklaget av advokater for feilaktige opplysninger om tiltalepunktene i Marius-saken. Med det forbehold at det kanskje blir en runde i retten også om denne utgivelsen, må jeg innrømme at jeg liker deler av denne boka. Ikke fordi det står så mye nytt om Marius - selv om det nok er mye å hente for de som er glad i rykter og spekulasjoner, men fordi det gir et ærlig og interessant bilde av arbeidsmetodene til vårt største og mest utskjelte sladreblad. Om alle tipsene de får – bruk av kilder, sjekk og dobbeltsjekk og vurderinger om eller når de skal trykke saker.

Mest befriende er det at de ikke maser i vei om sitt samfunnsoppdrag, men ganske ærlig innrømmer at dette ganske kynisk dreier seg om «klikk, salg og penger i kassa.»

I likhet med Aschehougs «Hvite striper, sorte får» er også dette en ganske sjokkerende kritikk av politiets arbeid og unnfallenhet overfor kongefamilien. Det handler om spanernes samtale med Marius i 2023, som muligens kan ha ført til at kriminelle rømte landet. Om varslingen før pågripelsen, der det mer enn antydes boka at Mette-Marit ryddet i huset og knuste mobiltelefon.

Andersen går også langt i å si at politiet umulig kan ha rukket å gjøre en grundig nok etterforskning av saken, av det som blir påstått å være flere hundre tusen bilde- og videofiler. Mot slutten er det intervju med tre påståtte ofre, som ikke har blitt kontaktet av politiet. Det gjør selvsagt inntrykk.

«Jeg er drita lei av at vi tar i den fyren med silkehansker», sier Lars i en samtale mellom de tre. For det dreier seg også om pressens servilitet overfor kongefamilien og alle tipsene de har fått om Marius de senere årene. De problematiserer Mette-Marits vanskelige rolle som beskyttende mor og fremtidig dronning, og kronprins Haakons like umulige dobbeltrolle og påståtte ghosting av mor til Marius´ ekssamboer.

Innimellom uttaler en psykolog seg på generell basis om genetikk og vold og rus og PTSD. Her er det blant annet snakk om medavhengighet i forbindelse med Mette-Marits forhold til sin far. Akkurat dette kunne de spart seg for – det blir liksom-faglig på en spekulativ måte. Her tar forøvrig Se og Hør selvkritikk for måten de behandlet Sven O Høiby på – der de nærmest kjøpte den alkoholavhengige faren til kronprinsessen. De tar også selvkritikk på salgbare og flåsete saker om en overprivilegert, bortskjemt bonuskongelig som stadig skapte små skandaler – saker som «solgte som hakka møkk.»

Det jeg IKKE forstår ved utgivelsen er timingen.

I likhet med Aschehougs utgivelse, kan jeg ikke begripe hvorfor disse bøkene kommer før rettssaken. Med tanke på hvor opprørte de tre journalistene er over at kongefamilien tilsynelatende er hevet over loven, er det ikke særlig smart å fore advokatene med lettjente argumenter om forhåndsdømming. Som da sjefsredaktør Ulf Andersen skriver følgende i et åpent brev til Marius: «Det finnes ikke en fiber i meg som mener du skal slippe ubetinget fengsel».