Herold

Det er nå man skal reflektere over året som er gått.

Jeg har værtmye redd i 2025.

Redd for krig. Redd for venner som ikke mestrer hverdagen.

Redd for økende priser på mat og bo.

Redd for bovaer i melken.

Redd for klimaforandringene.

Det er fryktelig lite produktivt.

Å være redd altså.

Heldigvis har jeg vært mye glad og forbanna også.

Nyheter over verdenssituasjonen har slengt meg i veggen og gitt meg mange søvnløse netter.

Inni hodet mitt er 2025 som et skadeskutt dyr som sleper seg mot 2026, og jeg undrer meg over om dette blir et nytt år.

Eller bare enda et år.

Det er tre dager før nyttårsaften og jeg tar meg en tur til sentrum i Norges nest største by.

For å se om sosiale medier og katastrofeoverskrifter i aviser taler sannheten.

At «alt» går opp i limingen.

At jeg har rett i å være redd.

Bussene er fulleav folk.

På Bybanen dogger det på innsiden av rutene.

Kafèene er fulle av folk som spiser boller og drikker kaffe.

Noen i selskap – andre ikke.

Det er vanskelig å finne ledig plass.

På biblioteket yrer det av liv av folk i alle aldre.

På polet er det kø i begge kasser.

Ingen skriker eller gråter.

Ingen slåss.

Tiggeren jeg pleier å gi penger, sitter også på sitt vanlige hjørne.

Nei – samfunnet er ikke i oppløsning.

Alt er som vanlig.

Her er ingen katastrofe.

Skal man våge seg på litt optimisme, mon tro?

I fjor hadde jeg nyttårsfortsetter som å forbruke mindre av alt, lage mitt eget vaskepulver og kun kjøpe 5 plagg.

Denne lille forandringen har gjort positive utslag i livet mitt.

Det kan jo være godt nok å gjøre det samme man alltid har gjort.

Selv om et nytt år blir født.

Klart det.

Drikke seg fra sans og samling og kjøpe fyrverkeri for ca. 5000 kroner.

Være den siste i taxien som forlater sentrum, overstadig beruset.

Eller ikke få taxi og sitte på et fortau sammen med måkene og rottene og iakta Ren Bergen rydde opp søppelet etter oss.

Slik at vi første virkedag etter juleferien kan gå på jobb i rene gater uten andre bekymringer enn en fyllasjuke og kanskje litt skam etter et ligg man ikke skulle hatt.

Akkurat som i fjor.

Same procedure as every year, James.

Men hvis manønsker seg et nytt år må man jo gjøre noe nytt?

Det trenger ikke være stort eller banebrytende.

Det kan også være noe man holder for seg selv.

Vi er mer kompetente enn vi tror.

Smil.

We got this.

Godt, nytt år.