Herold

Et helt nytt år ligger i front av oss

Det er noe fascinerende med at den ene dagen ikke er den andre lik. Det er altså hvordan vi ser på dagene som at vi kan føle ulikt for julaften og nyttårsaften. I teorien skulle vi kunne bestemme oss for å ha samme syn på alle dager. Sånn er det ikke.

Hverdag er hverdag, det kommer vi ikke unna eller kan vi det? Selvsagt kan vi det. Mitt utgangspunkt har vært å elske hverdagen. Det er lettere en man skal tro. Hverdagen rommer jo alt. Skoledagen, arbeidsdagen, fridagen, lønningsdagen. Det er bare å holde på med oppramsingen. Jeg sparer dere for det. Det kan sammenfattes av rutiner . Jeg elsker rutiner. Da vet jeg hva jeg skal gjøre og for en rotete sutrekopp som meg så er altså rutinene det som får meg igjennom hvilken dag som helst.

Dette trumfer på ingen måte nyttårsforsett. For dere som sverger til den slags. Det fungerer ikke for meg, dessverre. Hjernen min fungerer ikke på det opphøyde nivået. Jeg har forsøkt med nyttårsforsett på alle nivåer fra det enkleste til det mest kompliserte. Dere får et enkelt eksempel her: Jeg skal fra første januar alltid legge fra meg nøkler og lommebok på samme sted. Dette er jo der rutinen ikke lar seg innordne. Nå skal altså denne enkle handling underlegges et nyttårsløfte. Siden jeg er et rutinemenneske, gjentaes dette løftet hvert år. Hadde dette fungert, ville jeg hatt minst spart meg opp til treukers ekstra ferie hvert år.

Det går noen dager når jeg tenker over hva jeg gjør. Men det går altså ikke. Derfor er det samme spørsmålet «Hvor er nøklene mine?», evig tilbakevennende. I løpet av uka har det fort gått med et par timer totalt i ren leting etter alt og ingenting. Jeg har blitt bedre så jeg gjentar nok samme ønske i år også. Det har jeg rutine på. Mulig jeg klarer å få konsentrert meg nok hver dag så dette lar seg gjennomføre. Å holde på håpet, det skal jeg klare. Her funker rutinen godt.

Jeg har jo et fint liv nettopp på grunn av hjernen min. Den er innstilt på snarveier. Ta alt i beste mening, være positivt innstilt til det jeg ikke er overbegeistret for. Kulde er ikke mitt favorittanliggende, men når den først er her, utnyttes den til min fordel. Terrassen fungerer som ekstra kjøl og frys. Det hjelper meg til å nyttiggjøre all julens matrester. Jeg er nesten på randen til å omfavne kulden. Jeg er jo blitt matansvarlig her hjemme nå. Hjemme-Knut har overlatt kjøkkentjenesten til meg etter 42 år med et rent enevelde. Utrolig nok, går det bra. Det er alltid noe å gledes over. Jeg begynner å få det til på min måte. Lærer stadig av mine feil. Jeg gjentar feilene til de sitter. Jeg har hatt mye mat rundt meg for å si det sånn, så selv jeg ikke har vært interessert i tilbereding, har jeg elsket å spise. Hjemme-Knut har laget god mat. Alltid. Så noe har satt seg. Det hjelper nå.

Og vidunderlige TV-kokk Wenche Andersen har gjort rester til fest rett foran øynene mine i tretti år. I tillegg til all annen deilig mat – så takk for maten til dere begge, fra hjertet. Selvskryt kommer fra hjertet, så les dette flere ganger. Jeg får til å lage gode middager.

Og Jeg har døtre som flytter meg litt inn i all den gode nye maten. Den geniale hoisinsausen har akkurat kommet inn på kjøkkenet. Hva du kan få ut av rester, er et eventyr. Snarveier har alltid vært en favoritt hos meg. Jeg elsker ting som smaker godt, er enkelt og går fort.

Vi dveler ikke lenger over min kjøkkeninntreden. Nå går vi over til noe jeg kan og elsker: Planter. Nå er det tid for å gjødsle. Ikke tro du klarer deg uten. Gjør plantene dine så sterke og resistente som mulig. Så du unngår sykdom og lus, så godt det er mulig. Jeg har store vinduer mot øst, plantene mine blir vekket tidlig hver morgen – og har lange lyse dager, uten å bli brent. Vestvendt kan bli for varm og derved svi plantene dine. Passer du på at luften ikke er for varm, skal også dette være bra. Gummiplanter som får nye skudd i alle retninger, er herlig. De viser tegn på trivsel. Jeg har flere varianter av gummiplanter – Violin ficus, er favoritt. De stortrives for første gang for meg. De er store og liker nok at tilgangen på oksygen er god – og her er takhøyden på 2,85 meter kilden til all glede.

Kjøp planter der de kan informere om forhold og stell. Se på nettet – lær deg det lille som skal til, og du får det til. Det finnes blogger og instagramkontoer som er til hjelp og inspirasjon. Espen Skarphagen er superflink og har hageblogg og insta-konto. Start der, søk deg fram til hva det skal være. Du finner så mye bra læring på nettet. Jeg oppdateres stadig.

Gå inn i det nye året med håp og glede.

Godt nyttår!

Finn