Til bords med fienden
I stortingskantinen er det VGS-regler som gjelder, men de unge politikerne sitter gjerne sammen ved middagsbordet hjemme.
Det brÄker i skÄler og tallerkener nÄr FrÞya SjursÊther (MDG) gjÞr de siste forberedelsene.
Snart kommer en hÄndfull erkerivaler pÄ besÞk denne lÞrdagen i desember.
Etter x-antall spÞrretimer, middag hos Kongen og budsjettbrÄk, skimter Stortingets yngste juleferien i det fjerne.
Inn dĂžren kommer Frps Martin Jonsterhaug, og Hashim Abdi og Julia Eikeland fra Arbeiderpartiet.
â Jeg husker i starten at jeg sĂ„ ut i stortingssalen, og lette etter hvem jeg kunne assosiere meg med, sier Jonsterhaug.
Han og kveldens vertinne mĂžttes fĂžrst i lokalpolitikken.
â Jeg traff FrĂžya for flere Ă„r siden. Du var vel 12 og jeg var 18.
Jonsterhaug sender et vennlig stikk til SjursĂŠther:
â SĂ„ er du fortsatt 12 og jeg er nĂ„ 25.
Imposter-syndrom
Allerede som 20-Ă„ring ble Jonsterhaug valgt inn i bystyret i Bergen, og rykket i 2023 opp som Frps gruppeleder.
To Är senere inntok han Frps rekker pÄ Stortinget.
â Jeg tror alle som er nye pĂ„ Stortinget, uavhengig av alder, kjenner litt pĂ„ dette imposter-syndromet, sier SjursĂŠther.
â At man fĂžler at man ikke helt vet hva man driver med i forhold til de som har mye mer erfaring.
Det har vĂŠrt bredt dekket at 19-Ă„ringen er norgeshistoriens yngste stortingsrepresentant.
36 Ă„r fartstid skiller henne fra Stortingets mest erfarne Erna Solberg (H).
â Jeg blir jo mĂžtt i kommentarfelt sikkert hver eneste uke om at jeg ikke er kvalifisert til Ă„ sitte pĂ„ Stortinget.
Selv om SjursÊther lar tastaturkrigerne prelle av, innrÞmmer hun Ä ha jobbet med seg selv for Ä holde selvtvilen pÄ avstand.
â Jeg kjenner pĂ„ det i blant, selvfĂžlgelig. Enkelte dager kan det fĂžles ganske overveldende. Men sĂ„ skal man pĂ„ jobb igjen neste dag, sĂ„ da rekker man ikke Ă„ furte sĂ„ lenge. Jeg fĂžler at jeg skylder velgerne mine Ă„ ikke bruke tid og energi pĂ„ Ă„ lure pĂ„ om jeg er god nok eller flink nok, sier SjursĂŠther.
En evig balanse
Politikerne rundt middagsbordet representerer en generasjon som har vokst opp med algoritmer og Ăžkende skjermbruk.
Kampen om den digitale oppmerksomheten kjennes langt inn i Stortingets ganger.
â Partiene er nok i stĂžrre grad enn fĂžr avhengig av politikere som gjĂžr et arbeid pĂ„ sosiale medier, og pĂ„tar seg typiske «influenser»-oppgaver, rett og slett for Ă„ gi partiet ditt mer oppmerksomhet, sier SjursĂŠther som nylig mottok en pris pĂ„ KK-gallaen.
â Det er litt rart at man nesten fĂžrst mĂ„ bli kjendis, og sĂ„ politiker, sier Hashim Abdi.
Hans aller fÞrste oppgave i Arbeiderpartiet pÄ Stortinget er Ä lede arbeidet med Ä utrede en aldersgrense for sosiale medier.
â Jeg synes den balansegangen er vanskelig. Det Ă„ ikke stimulere til at mer diskurs skjer i sosiale medier, men samtidig vĂŠre til stede der de unge er.
Jonsterhaug nĂžler i hvor synlig han vil vĂŠre.
â Det er ikke alltid hyggelig Ă„ bli gjenkjent nĂ„r man er i uformelle settinger. Men sĂ„ er det todelt. For nĂ„r jeg ser FrĂžya, som er med i alle podkaster, sĂ„ er det en veldig god mĂ„te Ă„ dunke inn budskapet i alle kanaler som folk hĂžrer pĂ„.
â Det er en del av gamet, Ă„ fĂ„ budskapet ut, svarer Julia Eikeland.
PÄ sin egen TikTok-profil deler hun bredt om utdanningspolitikk, men slipper ogsÄ fÞlgere inn i livet «pÄ innsiden» av Stortinget.
â Kantinen er real life VGS-vibes, sier hun i en video.
NÄde den som mÄtte sette seg pÄ feil bord.
â Jeg er opptatt av at vi som er unge politikere pĂ„ Stortinget, ikke er ungdomspolitikere, men vi trenger ikke bli helt voksne heller, sier Eikeland.
à holde fast i sitt eget sÊrpreg, ogsÄ nÄr man tar steget inn pÄ Stortinget, er de unge politikerne opptatt av.
â Jeg tror det er et svakhetstegn for demokratiet om alle politikere hĂžres og ser like ut, svarer Abdi.
â SĂ„ er det viktig Ă„ understreke at den viktigste delen av jobben er at vi reiser rundt, leser sakspapirer, skriver merknader og gjĂžr den jobben vi er satt til Ă„ gjĂžre pĂ„ Stortinget, sier Eikeland
â Men kjenner dere noen som egentlig leser merknader? Jeg gjĂžr ikke det, konstanterer Abdi til bekreftende latter fra selskapet.
â Gir meg hĂ„p
Flere undersÞkesler viser at stadig flere unge bekymrer seg for at deres generasjon skal fÄ det dÄrligere enn sine foreldre.
â Jeg tror det er overdrevent, sier Jonsterhaug og lar seg ikke fyre opp av dystre spĂ„dommer om fremtiden.
â Alt handler om du klarer Ă„ omstille skuten eller ikke. Og hvis vi ikke tar ansvaret for Ă„ omstille den, da vil jo ting gĂ„ dĂ„rligere.
â Kan jeg bare si Ă©n ting?
SjursĂŠther bryter inn:
â Jeg blir varm i hjertet av tanken pĂ„ flere av de dyktige ungdomspolitikerne i Norge. Jeg fĂ„r tillit til fremtiden nĂ„r jeg ser hvem som kanskje skal styre dette landet en gang. De som sitter rundt dette bordet gir meg hĂ„p, selv om jeg naturligvis er uenig med de i mange saker.
Og verdien av Ä ha gode relasjoner pÄ tvers av partiene henger hÞyt hos alle de fremmÞtte i kveld:
â Det er mange land der man ser at det er klink umulig, og hvor det er sĂ„ steile fronter at man sĂ„ vidt snakker sammen, sier Eikeland og avslutter:
â SĂ„ det er en styrke i det norske demokratiet at vi kan anerkjenne at vi er fine mennesker uavhengige av hvilke politiske meninger vi har.