Hva skjer når du brenner for noe «hele» livet – og så blir voksen? Møt klimabarna.

Som barn skulle de endre verden

Helt fra de var små, har kampen for klimaet vært altoppslukende.

Verdens. Viktigste. Sak.

De var bare barn da de etterlignet FNs klimapanel og stiftet Barnas klimapanel i Norge.

De holdt appeller utenfor Stortinget og dro til klimatoppmøter og rørte toppforskere til tårer.

Ti år har gått.

Barna er blitt voksne.

Verden går videre.

Har barna det?

Ikke bare voksnes sak

Historien starter i 2014.

Eliah Hudgins fra Ås i Akershus var 12 år, og hadde allerede stått på og krevd svar i flere år.

Hvorfor vil store selskaper bore etter olje i Arktis?

Hvorfor ødelegger voksne dyr, naturen og fremtiden hans?

Supernytt desember 2012: 11 år gamle Eliah Hudgins krever å få snakke med regjeringen.

Og hvorfor i alle dager er det sånn at han og andre barn har så lite å si om egen fremtid?

12-åringen var ikke i tvil om at han, som selv var et barn, selvsagt hadde rett til å si sin mening og bli hørt. Også på på et internasjonalt nivå.

Det er tross alt barn som skal arve kloden.

Da Eliah fikk nyss om at selveste lederen av FNs klimapanel skulle til Oslo for å snakke om den siste klimarapporten, ble han oppstemt.

Dette var muligheten han trengte.

12-åringen øvde seg på å stille det viktige spørsmålet på engelsk: Hvorfor finnes det ikke et internasjonalt klimapanel for barn?

Da kvelden kom, tok den spinkle 12-åringen mikrofonen.

I en fullsatt sal med bare voksne, lanserte han forslaget om et internasjonalt klimapanel for barn:

– Our future does concern us,sa Eliah til doktor R.K. Pachauri, og fortsatte:

– Kan hende folk ikke vil lytte til ett barn, men en hel gruppe barn fra hele verden vil bli tatt mer på alvor.

Samme dag R.K. Pachauri (i midten) besøkte Oslo, brakk Eliah Hudgins armen i gymtimen. 12-åringen var en stund redd han skulle gå glipp av hele foredraget, og det viktige spørsmålet han hadde forberedt til klimatopplederen.

Lederen av det prestisjetunge klimapanelet tok gutten på alvor.

Få dager etter møtet, sendte Pachauri en e-post til Eliah: «Would you be willing to take on the responsibility of mobilizing students and youth across Norway or Oslo to start with?»

Vil 12-åringen ta på seg ansvaret for å mobilisere unge i hele Norge?

Eliah svarte at han var godt i gang, og lovte høytidelig:

«We will not let you down»

Eliah Hudgins (12) E-post

Rikssalen på Eidsvoll

Oppdraget fra selveste klimalederen i FN var tydelig: Sett i gang. Mobiliser.

Som sagt så gjort.

Den 16. februar 2015 samlet 32 miljøagenter seg i Eidsvollsalen.

Miljøagentene er en norsk, demokratisk miljøorganisasjon for barn, og de ville selvsagt hjelpe Eliah.

Her, i rikssalen der eidsvollsmennene for mer enn 200 år siden skrev Grunnloven og sverget «enig og tro til Dovre faller», ble Barnas klimapanel til.

Barnas klimapanel blir offisielt stiftet. Fra venstre Eliah Hudgins, Wilhelm Hatlen (10) fra Trondheim, Jarl Erik Torghatten Halvorsen (13) fra Askøy og Kaja Nyland (12) fra Lofoten. Til høyre en som har kledd seg ut som en eidsvollmann.

Eliah, som da var blitt 13, hadde fått med seg fem andre barn:

Jarl Erik Torghatten Halvorsen (13) fra Askøy, Kaja Nyland (12) fra Lofoten, Wilhelm Hatlen (10) fra Trondheim, Kristiane Reigstad (11) fra Stange og Sara Sørbye (12) fra Oslo.

Senere sluttet Victor Larsen Steenberg (12) fra Nordre Follo og Elida Haltbrekken Tveitdal (12) fra Oslo seg til panelet.

Sammen skulle de samle inn meninger, ønsker og drømmer fra barn i hele landet.

Dette skulle resultere i en årlig klimarapport.

Og kanskje en vakker dag vil barn faktisk bli tatt på alvor i klimaspørsmål.

«Now is the time to take climate action!»

Medlemmene i det norske klimapanelet lå ikke på latsiden.

Månedlige møter ble avholdt – enten fysisk eller digitalt over Skype.

De delte seg opp og reiste Norge rundt for å hanke inn over 300 innspill og meninger fra jevnaldrende. Innspillene ble sammenfattet i en rapport som på engelsk het «Climate change – a vision from Norwegian children».

Alt dette gjorde barna selv.

Se Barnas klimapanel i Supernytt 27. februar 2015.

Den aller første rapporten, i 2015, inneholdt fire krav:

1. Det haster å gjøre noe med klimaendringene!
2. Vi må få til en god klimaavtale i Paris og Norge må ta sin del av ansvaret. Både under forhandlingene og i etterkant!
3. Man må begynne å høre på hva barn har å si – barns meninger må alltid tas med i vurderingene.
4. Hjemme i Norge må vi: Kutte norske klimagassutslipp ved å Gjøre det enklere og billigere å reise miljøvennlig Gjøre det vanskeligere å forurense Trappe ned oljeboringen
5. Gjøre det enklere og billigere å reise miljøvennlig
6. Gjøre det vanskeligere å forurense
7. Trappe ned oljeboringen

Senere det samme året, i begynnelsen av desember, tok seks av barna det såkalte klimatoget til Paris med 170 andre klimaaktivister.

Der rørte barna flere av forskerne i FNs klimapanel til tårer, bekrefter en av forskerne som var til stede til NRK.

Da klimaforskerne kom til Oslo noen måneder senere, ble barna offisielt invitert for å presentere rapporten fra de norske barna, forteller Eliah.

Paris var det første klimatoppmøtet Barnas klimapanel deltok på.

Det ble ikke det siste.

Og når barna har blitt for «gamle» til å være med i klimapanelet (aldersgrensen er 15 år), har nye barn kommet inn.

Fortsatt håp?

Ti år er gått siden hele verden øynet håp etter det historiske klimatoppmøtet i Paris.

195 land klarte faktisk å bli enige om en internasjonal avtale om klimapolitikk: Få ned utslippene av klimagasser slik at temperaturstigningen skulle være «godt under» 2 °C, og helst til 1,5 °C.

Men så, da?

Barna fra 2015 er i dag unge voksne.

Eliah er blitt 24.

I løpet av årene barna ble voksne på, har utslipp fra fossile kilder økt med ti prosent. Hele verden – også vi i Norge – fortsetter å øke produksjonen av olje, gass og kull.

USA er ikke lenger del av Parisavtalen (igjen), og droppet årets klimatoppmøte i Brasil – der en sluttavtale som ble banket gjennom, har ført til protester fra flere land.

Vi har snakket med noen av medlemmene i Barnas klimapanel anno 2015, for å ta et lite tilbakeblikk på de siste ti årene, og høre hvor de står i dag.

Kaja: Har aldri hatt klimaangst

Kaja Nyland fra Lofoten var en av de aller første som ble med i klimapanelet.

«Halve» livet har hun kjent på en trang til å gjøre mer i kampen mot klimaendringene. For barnet Kaja var det denne saken som var den aller viktigste i hele verden.

Et høydepunkt var å treffe Eliah på Svalbard i 2013. Der snakket elleveåringene om å bli hørt mer i klimaspørsmål. Det var deilig å møte en jevnaldrende som var like glødende engasjert, husker hun. Her med forsker Endre Før Gjermundsen.

Har hun noen gang kjent på klimaangst? 23-åringen må tenke seg om.

For hun må erkjenne at kampen mot klimaendringer er en konstant motbakke. Den er ganske vond, hard og med mye motstand.

Klimakrisen er alvorlig, og det kan være overveldende å stå i.

Men angst for klodens fremtid? Nei, sjeldent.

– Fordi jeg kjenner mer på håp i en klimabevegelse som står sammen.

Hun forklarer at hun har tro på at bekymringer blir mindre når en vet at en ikke står alene.

– Og så har jeg hele tiden fått utløp for engasjementet mitt, gjennom møter, leserinnlegg og demonstrasjoner der jeg kunne uttrykke frustrasjon, sinne, eller følelsene mine.

Etter Barnas klimapanel har Kaja Nyland blant annet vært nestleder i Natur og ungdom. I dag sitter hun i styret for Miljøagentene, og elsker å gi tilbake til organisasjonen som betød så mye for henne i oppveksten.

Som for eksempel å være del av Barnas klimapanel. Kaja minnes den høytidelige etableringen for ti år siden.

– Vi hadde så mange drømmer, ideer og tanker som jeg nesten ikke visste hvor vi skulle gjøre av.

Panelet var demokratisk satt opp, forteller hun. Barna fordelte oppgaver seg imellom, hvem som skulle gjøre hvilke appeller, hvem som skulle skrive hva slags leserinnlegg.

Uenigheter kan hun ikke erindre stort av.

– Dette var jo barn som var over gjennomsnittet opptatt av å få til endring, og hadde engasjement. Man kan være uenige om hva som er viktige fokusområder, men jeg synes vi stort sett klarte å finne løsninger.

Kristiane: Var lite kritisk

Kristiane Ingeborgdatter Reigstad fra Ottestad var en av de yngste i panelet – hun var 11.

Som barn tok hun alt av klimarapporter svært alvorlig, og syntes de fleste voksnes holdninger var frustrerende.

– Ser dere ikke at dere ødelegger kloden vår? Kan dere ikke være så snille og ta den rapporten vi lager, og ha den i bakhodet når dere tar avgjørelser, gjenforteller den nå voksne Kristiane.

Hun legger til at barnet Kristiane så veldig lite kritisk på klimaproblematikken.

Det var kjærligheten til dyr og dyrevern som førte Kristiane inn i Miljøagentene, og senere Barnas klimapanel.

Realitetene

I dag sier Kristiane at hun beundrer de som fortsatt har klimaånden over seg.

For selv har hun mistet piffen. Hun kan til og med fastslå nøyaktig når det skjedde.

Det var da hun var 15. I et bursdagsselskap slo det hun kaller en typisk frper neven i bordet og sa at klimaendringene ikke er menneskeskapt.

Diskusjonen med de godt voksne deltakerne som fulgte, fikk henne til å tenke at oi, om folk fortsatt tror klimaendringene vil gå over av seg selv fordi det har skjedd lignende ting tidligere, er vi på feil sted.

– Da vet jeg ikke hvor mye jeg kan gjøre, minnes hun.

Dessuten var hun skilsmissebarn og pendlet mellom Stange og Bergen, og så hvor mye billigere det var å ta fly fremfor tog.

– Jeg kan gjerne kjøre tog for min del, men når det koster over dobbelt så mye, så ...

Da betrodde hun seg til en venninne: «Jeg tror jeg dropper hele klimakampen, jeg. For jeg tror ikke vi kan klare det.»

Der og da var det tungt.

Men det har gått over.

For i dag mener 21-åringen kampen om klima har vært preget av tomord og ekstreme fronter.

Og ja, det gjelder også 11 år gamle Kristiane, som hadde et svart-hvitt syn og var dypt overbevist om at drastiske endringer måtte til.

– Men det er ikke mulig. Det er begrenset hvor mye vi i Norge kan gjøre, for hele verden.

Personlig hadde hun helst sett mindre bruk av klimaskam. At det ikke er sånn at man må kutte ut «alt» for å være et godt menneske eller opptatt av kloden.

– At man er litt mildere med hverandre, og at man kan leve et 50–50 klimabevisst liv. Jeg har jo alltid vært glad i å spise kjøtt og bli henta på trening om det regner ute.

Og ja, det er pinlig å ha vært så engasjert, og så bare falt av helt og nærmest fortrengt hele klimakampen, må hun medgi.

– Jeg tror jeg rett og slett bare ble brent ut av mitt eget engasjement, at jeg gikk litt for høyt ut på banen selv.

– Ha troa på dere selv og finn en løsning, vær så snill. Så kan jeg hjelpe til hvis dere trenger det.

Kristiane Ingeborgdatter Reigstad Til klimabevegelsen

Drømmen om internasjonalt Barnas klimapanel

«Excuse me, do you have a minute?»

Uredd stopper 14 år gamle Maria Pihlstrøm og hennes klimapanel-kollegaer ukjente i Belém i Brasil under årets klimatoppmøte.

De deler ut barnas klimarapport til voksne fra Brasil, Nigeria og Cuba, utveksler freidig kontaktinformasjon og forteller gestikulerende hvor viktig det er at barn – ikke bare fra Norge, men hele verden – må bli hørt.

Drømmen om et internasjonalt klimapanel for barn lever i beste velgående, ti år senere.

Eliah, han som stiftet Barnas klimapanel i 2015, er i dag 24 år gammel.

Selv om det er skuffende at det fortsatt ikke finnes et internasjonalt Barnas klimapanel, sier han det er rørende å se at aktivismen ikke har dødd ut.

– Kanskje det bare er et barns håpløse drømmer. Men jeg synes det er viktig med et internasjonalt Barnas klimapanel.

For det er tross alt begrenset hvor mye norske barn kjenner på konsekvensene av klimaendringene. For å få et helhetlig bilde av klimaendringene og hvordan dette påvirker kloden, trenger vi alle barnas stemmer, insisterer Eliah.

Og om barn fra alle land sier ifra og tar styring på egen fremtid, da må de voksne virkelig lytte, tror han.

Selv har han akkurat gjort seg ferdig med master i bioteknologi ved NTNU, og har falt pladask for mikrobenes verden. Drømmen er å fortsette å forske, og kanskje være med på å finne bærekraftige løsninger på fremtidens oljesøl-opprydding, eller CO2-håndtering.

For Eliah er ikke klimakampen død.

– Det er nå vi virkelig begynner å føle på klimaendringene vi har snakket om utrolig lenge. Og det kommer bare til å bli verre og verre for hvert år som går, sier han, og legger til:

– Forhåpentligvis er det dette som får folk til å sette ting i gir.

Barnas klimapanel har satt spor etter seg:

Kilder: Intervjuer, private e-poster, diverse artikler, TV-saker og pressemeldinger