Herold

Kommunen legger til grunn en årlig gevinst på 9,4 millioner kroner ved å legge ned Efteløt skole. Restgjeld, rente- og avdragsutgifter, mulig negativ salgsverdi og øvrige merkostnader er ikke med i regnestykket, skriver Kjell Gunnar Hoff.

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

Det har festet seg det inntrykket av at den årlige gevinsten ved å nedlegge skolene Berg og Efteløt er kr 16,4 millioner fra år 2027. For Efteløt er tallet kr 9,4 mill. Det står det i saksfremlegget og det er bekreftet i Lp av kommunens økonomisjef. Det er bare delvis riktig når den kommunale skolesektoren sees isolert. Det håpes bl.a. på at det statlige grunnskoletilskuddet per skole på kr 0,5 mill. endres fra 2026 og blir en del av rammetilskuddet til kommunene, noe KS er pådriver for. Men å utelate grunnskoletilskuddet blir bare småpenger i innsparingsberegningene da følgende hovedprinsipp er fulgt, alt ifølge kommunedirektøren:

«Opphører skoledriften, så opphører også alle vesentlige kostnader til daglig drift og vedlikehold …. Kapitalkostnader, altså renter og avdrag knyttet til aktuelle bygg er ikke tatt med i innsparingskalkylen …. Det ligger også til grunn i alle aktuelle scenarios at det er kapasitet til å motta gjeldende antall elever ved aktuelle skoler …. Dersom kommunen ikke har behov for bygg til kommunale tjenester, skal det avhendes på det åpne marked».

Restgjelden på anleggsinvesteringene som er foretatt i Efteløt-skolen er på kr 19,6 millioner per 31.12.2025. Det er nevnt i den verbale delen av «Økonomi – skolestruktur», men ikke tatt med i den tallmessige beregningen for nedleggelsegevinsten som våre lokalpolitikerne skal forholde seg til. Restgjelden sendes videre i det kommunale systemet til Kongsberg kommunale eiendom, som får i oppdrag å selge skolen. Avdrags- og renteutgiftene tilknyttet restgjelden, som er beregnet til kr 1,9 mill. årlig, vil belaste kommunens økonomi fram til et eventuelt salg eller annen avhendelse av skoleanlegget. Men hvem i all verden har bruk for en nedlagt skole i Efteløt til annet bruk enn en skole i et kommunalt nærsenter som i realiteten nå blir avviklet? En nedleggelsekonsekvens av nærsenteret er verken nevnt eller problematisert i saksfremleggene. Skoleanlegget har da sannsynligvis en negativ salgsverdi, som gjør at hele restgjelden må avskrives. Og hva med noe driftskostnader inntil anlegget kan avhendes? Og hvis ikke anlegget kan selges, skal det rives? Og riving representerer normalt svært store kostnader.

Restgjelden for Berg skole er kr 5,8 millioner. Ved nedleggelse må i tillegg kommunen for begge skolene tilbakebetale rundt kr 0,5 millioner i tippemidler og for tidligere kompensert merverdiavgift. I tillegg er ikke kostnadene knyttet til skoleskyss, eventuelle ombyggingskostnader på Kongsgårdmoen og eventuelle økte SFO-kostnader medtatt i administrasjonens regnestykke.

Og det synes å være glemt at gymsalen på Efteløt faktisk er Samfunnshuset for øvre del av tidligere Ytre Sandsvær kommune. Det ble bygget delvis med statlige tippemidler tidlig på 1980-tallet og er daglig i bruk utenom skoletiden. Jeg har funnet følgende generelle uttalelse i saksdokumentene om dette:

«På grunn av skolenes fritidsbruk vurderes konsekvenser for lokalsamfunnet som en negativ virkning ved endring av skolekretser. Ved nedleggelse av en skole i et lokalsamfunn bør kommunen særskilt vurdere hvordan den kan bidra for å sikre et fortsatt aktivt og levende nærmiljø».

I dette ligger at her må det penger på bordet fra andre deler av kommunen, men mye av aktivitetene som skjer i Samfunnshuset er også underlagt Utvalg for kultur og oppvekst, som får saken til behandling den 3. desember. Det er i den anledning også viktig å understreke at en skole på bygda har en helt annen betydning som samlingspunkt enn en byskole.

Hvis noen lurer på hvorfor mange økonomiske beslutninger i en kommune gir det motsatte resultatet av det som er målet, så er det korte svaret at konsekvensene for kommunen som helhet ikke beregnes.

En ting er den svært misvisende økonomiske siden av nedleggelsesaken, en annen er nok viktigere. Og det gjelder argumentene om hva som er til barnas beste. Hvordan kan Kongsberg kommune forsvare å la 6- og 7-åringer sitte på en skolebuss rundt 1,5 timer daglig i forhold til en samlet undervisningstid på i gjennomsnitt 4,5 timer? Dette ville ha vært situasjonen for våre døtre om de hadde begynt på Kongsgårdmoen skole. Saksdokumentene har andre påstander, noen tendensiøse, om store eller små skoler vil være til barnas beste. Her vil oppfatninger basert på både egne erfaringer og forskningsresultater sprike.