Herold

Byrådet skulle ryke. Så kom det virkelige politiske jordskjelvet.

bio lorns Bjerkan

Rett før jeg tok sommerferie, kom jeg med spådommen.

Det var stor sjanse for at det blågrønne byrådet ikke ville overleve høsten.

Saken de skulle ryke på, var den nå omdiskuterte samferdselsplanen. Saken fremsto som en bombe.

Det virket såå si umulig, sett fra mitt ståsted, at Høyre og MDG kunne forenes over en samferdselsplan.

Samferdselspolitikk har historiskvært en vrien nøtt i Trondheim og andre storbyer. Det er ofte dette som splitter partier som styrer sammen.

Da Høyre selvsto utenfor styringen av Trondheim var partiet blant de argeste motstanderne mot den type begrensninger som planen legger opp til. Nå, bare noen år senere, skal de være partiet som står i front av å innføre disse.

Helt til utpåhøsten var min forståelse at Høyre var villige til å la samarbeidet med MDG ryke – at de på denne saken skulle stå hardt mot hardt. Det virket også høyst sannsynlig at MDG kunne si fra seg byrådsmakta eller posisjoner om det var en plan de ikke kunne stå inne for.

Slik funker parlamentarismen:Byrådene er hundre prosent ansvarlige for all politikk på sitt felt. Selv om politikken de må føre er et resultat av forhandlinger i byrådet eller i bystyregruppene, så kan en byråd som er sterkt uenig i byrådet eller bystyreflertallets beslutning, alltid gå av.

Og det var noe sånt jeg tenkte kunne skje. Men mens vi ventet på at dramaet rundt samferdselsplanen skulle nå sitt klimaks, kom det et helt annet politisk jordskjelv.

Trondheim hadde fåttsitt eget Coldplay-øyeblikk. Altså øyeblikket som i sommer ble en snakkis. Da hadde Andy Byron, toppsjefen i gigantselskapet Astronomer blitt fersket på «Kiss Cam» med sin underordnede, HR-sjefen Kristin Cabot. De oppsiktsvekkende bildene fra det hele var noe som gikk over «alle» skjermer.

I Trondheim var det byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge som hadde blitt avslørt på ordførerkontoret av egne partikamerater. Ordføreren har selv forklart at han fikk en «uggen magefølelse» under det som er beskrevet som en «sammenkomst».

Senere la Dahlberg Hauge kortene på bordet, og innrømmet «en relasjon» til byrådskollega Christianne Bauck-Larssen. Akkurat hvordan denne scenen utspilte seg har de involverte lykkes å holde tett om. Men det ble til elleville scener under førjulsshowet på Nye Hjorten. I denne saken har vi forsøkt å gjenskape øyeblikket med noe annet som preget året, ved hjelp av kunstig intelligens (og humor).

Konsekvensen ble at begge gikk ut av byrådet. Nytt byråd ble formelt etablert. Men bak det hele sto fortsatt de samme partiene, forankret i den samme gamle planen, Leangen-erklæringen.

Bråket etter skandalenpå ordførerkontoret førte til stort rabalder. Håndteringen var elendig. I tiden etter, fremsto det som at byrådet kunne ryke på saken. Etter det jeg kjenner til, så var det krefter i Arbeiderpartiet som snakket seriøst om hvordan de kunne bruke saken for å ta over. Det var mange mistanker fra ulikt hold, at det var bare spørsmål om tid før byrådet ville ryke. Samtidig var saken krevende å angripe på en god måte for opposisjonen.

I prosessen brente Høyre politisk kapital. Det vil si at saken kostet tillit og innflytelse, som igjen påvirker handlingsrommet for å få gjennomført politikk. Det virket ikke helt til at Høyres skjøre samarbeid kunne tåle så mye mer drama.

Spørsmålet jeg har stilt meg flere ganger i høst er: Påvirket denne hendelsen store politiske beslutninger? Kunne vi fått et annet forslag til samferdselsplan om ikke denne hendelsen hadde skjedd? Er det slik at – satt på spissen – det kan bli innført sektorisert kjøremønster i Midtbyen som følge av at to byrådskolleger fikk en relasjon? Kan det være andre saker som er berørt?

Dette har jegikke noe godt svar på, men det virker som Høyre er villige til å bite i seg mye for å kunne styre Trondheim.

Med den myeomdiskuterte planen for kommunens areal, altså KPA, måtte ikke bare Høyre få gjennomslag hos MDG, men også SV. For å lande budsjettene må partiet søke samarbeid i øst og vest. Nå har de kommet med et forslagtil samferdselsplan, har partiet også måtte svelge kameler.

For sannheten er at Høyre har gått med på et forslag som er langt unna linja partiet la seg på for bare noen år siden og som enkelte fremtredende gamle partiveteraner har uttrykt seg sterkt kritisk til.

Ikke bare det:Det er utvilsomt omdiskutert internt i bystyregruppa. Planene er blitt hakket løs på av ulike fagmiljøer. Og det er sterke krefter i næringslivet kjemper mot. Mange av Høyres kjernevelgere er de mest kritiske. Slik situasjonen er nå er det kritisk for Høyre å få flere, ikke færre velgere.

Så er detikke helt sikkert at Høyre helt har landet med seg selv i saken.

Først var planen å få den politisk behandlet før jul, men tidlig i desember ble det besluttet å utsette behandlingen til over nyttår.

Nå som høstenshendelse har begynt å gå i glemmeboken, kan Høyre føle at de har mer politisk handlingsrom igjen.

Før planen kanbli vedtatt, må det bli nye runder. Fortsatt har ikke byrådet et flertall bak sitt forslag. I bystyret har partiene (sammen med MDG-utbryter Aurora Meland Winger) 28 representanter, men må ha 34 for å få flertall. Her virker det som en umulighet å få til noe med Ap og Frp.

Må da Høyre igjen føye seg for krav fra SV om en ny gigantplan skal vedtas?

Dette blir det mest spennende i det politiske Trondheim inn i det nye året.

Så kommer deten skolebehovsplan, der politikerne skal ta stilling til om enkelte skoler bør legges ned og om skolegrenser bør endres.

Samtidig vil det politiske året bli preget av at det igjen nærmer seg kommunevalg. Dermed vil partiene i større grad jobbe for å få fram sin egen politikk.

Samtidig har byrådspartiene gang på gang overrasket meg med at de klarer å finne sammen. At de er innstilt på å styre sammen videre.

Så hva skalspådommen bli denne gang?

At det ervanskelig å si noe om hvordan 2026 vil bli.

Lorns Bjerkan kommentar

Bli med i debatten!