Herold

Hva er så tilfelle?

Med fornorskning mener jeg her en overgang fra samisk til norsk tale.

Påstanden om at det har vært en brutal fornorskning av samene i Norge, har vart så lenge og vært så intens at store deler av befolkningen i Norge tror at så er tilfelle. Dette gjelder også i partipolitiske kretser. Dette siste ble synliggjort under Stortingets behandling av Sannhetskommisjonens rapport. Innleggene fra Stortingsrepresentantene kan betegnes som en lang jammerdalsfortelling om hvor fæl fornorskningen av samene har vært.

Påstanden om den brutale fornorskningen er særlig knyttet til skolepolitikken og herunder i særdeleshet til skoleinternatene.

Fra da almen undervisning av barn i Norge startet opp på 1700 tallet og fram til 1860, var skoleåret på 2 til 4 uker. Fra 1860 og til rett etter siste verdenskrig, var skoleåret på 12 uker. Det sier seg selv at barn ikke sluttet å snakke samisk med et så kort skoleår, om det ble snakket samisk til dem når de var hjemme. Denne slutningen gjelder også når skoleundervisning førte til at barna måtte bo på skoleinternat.

I Statistisk sentralbyrå sine folketellinger fra 1845 tilogmed 1930 ble også antallet samer og antallet kvener talt opp. Disse folketellingene viser at i Troms fylke var det i 1845 bosatt nesten 6000 samer, og i 1930 var litt bosatt litt over 8000 samer i fylket. Dette er økning i perioden på nesten 40%. I Finnmark fylke var det det bosatt ca. 6500 samer og i 1930 var det bosatt noe over 11 000 samer. Dette er en økning på ca. 70% i perioden.

I den utstrekning som det var et ønske fra myndighetene om å bruke skoleundervisningen, eller andre metoder, til å fornorske samene, så er en derfor på trygg grunn om en konkluderer med at i denne perioden var fornorskningspolitikken totalt mislykket.

Etter 1945 kollapset imidlertid bruk av det samiske språket i storparten av Troms fylke, og det samme i Finnmark. Årsaken til dette er at da sluttet de som kunne snakke samisk å snakke samisk til sine barn og barnebarn. Endringen fra det å lære barna å snakke samisk til det å ikke lære barna å snakke samisk, er så total i de områdene, at dette kan omtales som resolutt og monolittisk. Dette har ført til at i dag er det samiske språket borte i så godt som hele Troms fylke og i mesteparten av Finnmark fylke.

Jeg vokste opp på 1950-tallet i Loppa kommune, altså i et område i Finnmark hvor mange av min foreldregenerasjon og besteforeldregenerasjon kunne snakke samisk på den tiden, men de lærte ikke oss som var barn og ungdommer på den tiden å snakke samisk.

En av de aller største forsømmelsene til Universitetet i Tromsø sin samfunnsfaglige avdeling, er at de unnlot å gjennomføre en større spørreundersøkelse for å finne ut av hva som var de psykologiske beveggrunnene blant de som kunne snakke samisk, om hvorfor de unnlot å lære barn å snakke samisk. Nå er de som kunne blitt intervjuet borte og kan ikke spørres. Det som skjedde er derfor blitt overlatt til spekulasjoner og samepolitisk, motivert vulgærpropaganda.

Påstanden om at fornorskningen av samene i Norge var brutal, er ikke sann. I de områdene hvor det samiske språket forsvant, så skjedde det fordi at de voksne som kunne snakke samisk ikke lærte barna å snakke samisk.

Jarl Hellesvik