Herold

Beredskap handler ikke bare om budsjetter, tall og linjeposter. Den handler om rolleforståelse, tillit og respekt for faglige vurderinger – særlig når liv og helse står på spill.

I Locus-saken i Balsfjord har debatten beveget seg i en retning som bør bekymre flere enn brannvesenet alene. Ikke fordi det er uenighet om budsjett eller dokumentasjon, men fordi måten uenigheten håndteres på, setter selve beredskapstenkningen i skyggen.

Kuttet uvurderlig verktøy for brannvesenet: – Risikoen for at liv og materiell kan gå tapt forhøyes til de grader

Det er nå blitt tydelig at brannsjefen ikke selv har oppsøkt media for å fremme saken. Han har svart på spørsmål etter politiske vedtak som direkte berører beredskapen, og han har gjort sine faglige vurderinger kjent gjennom korrekt tjenestevei.

Det er i seg selv viktig, fordi det rokker ved et premiss som har fått ligge under deler av den offentlige debatten.

Likevel har politisk og administrativ ledelse valgt å bruke media som arena for å korrigere, problematisere og plassere ansvar – med henvisning til form, dokumentasjon og (måten saken er lagt fram på).

Korrigeringer og påpekninger om Locus og brannsjefens bekymringer

Brannsjefens presiseringer om Locus og uttalelser i media

Da oppstår et alvorlig spørsmål:

Hva skjer med beredskapen når faglige bekymringer møtes med formelle påpekninger, i stedet for reell konsekvensvurdering?

Dette handler ikke primært om hvorvidt det er ett eller tre abonnement, eller hvordan en budsjettlinje er formulert. Det handler om hvordan et operativt fagmiljø blir møtt når det sier at et verktøy er avgjørende for forsvarlig drift.

Når arbeidsgiver offentlig diskuterer en navngitt ansatts fremgangsmåte i media, beveger man seg inn i et uheldig spor. Arbeidsgiverrollen innebærer også ansvar for hvordan uenighet håndteres. Interne spørsmål bør avklares i møter, gjennom dialog og via tjenestevei – ikke gjennom offentlige korrigeringer i etterkant.

Beredskap er ikke vanlig forvaltning. Den kan ikke ROS-analyseres i ettertid. Den må være på plass før det brenner, før ulykken skjer, før liv står i fare. Når fagfolk varsler om økt risiko, bør svaret være å lytte – ikke å redusere saken til kommunikasjon og overskrifter.

Det er fortsatt mulig å rydde opp. Men det forutsetter at fokuset flyttes: fra person til sak fra form til innhold fra prestisje til trygghet

For til syvende og sist er det ikke kommunens omdømme som står i fare.

Det er innbyggernes sikkerhet.