Herold

Fylkestinget behandlet høringsuttalelse til Statens vegvesen om byutredningen for Trondheimsregionen på desembertinget. I byutredningen presenteres det fire virkemiddelpakker som alle har som mål å bidra til nullvekst av privatbilismen i Trondheim.

Fylkestinget sluttet seg til kunnskapsgrunnlag for reforhandling av byvekstavtalen, men ikke som direkte beslutningsgrunnlag for innretning av tiltak innenfor virkemiddelpakkene. Fylkestinget anbefaler at virkemiddelpakke 3 eller 4 legges til grunn for videre arbeid med byvekstavtalene, men understreker behovet for fleksibilitet i valg av virkemidler og innretning.

Grepet vil ha store ringvirkninger langt utenfor Midtbyen

Ingen av virkemidlene som veiprising, bompenger, reduksjon av parkeringsplasser eller soneinndeling vil føre til nullvekst alene.

Byutredning Statens vegvesen har gjennomført sier lite om hvordan tiltakspakkene vil påvirke kultur og næringsliv og folkene som bor i Midtbyen. Hvordan skal håndverkere komme seg til og fra jobb og få parkert servicebilen med en ytterligere reduksjon av parkeringsplasser? Befolkningen i Midtbyen vil vel også i fremtida ha behov for elektriker og rørlegger og tilkjøring av varer og utstyr. I dag opplever de som er avhengig av å parkere i Midtbyen en stressende jobbhverdag med mangler på parkeringsmuligheter.

Bompenger eller vegprising foreslås i tiltakspakkene for å finansiere tiltakene. Bompenger eller vegprising rammer urettferdig. Mens de med god råd knapt merker kostnadene, sliter andre med å få endene til å møtes, og blir dermed ekstra belasta. Småbarnsforeldre som er avhengig av å benytte bil til og fra barnehage og jobb rammes også ekstra.

Hvordan vil det påvirke kulturtilbudet med soneinndeling eller om parkeringsplasser blir ytterligere redusert i Midtbyen? Midtbyens næringsliv står allerede i en pressa situasjon, og mange spesialbutikker sliter med å overleve. Mange er avhengig av å benytte privatbilen for å delta på de ulike kulturarrangementene i sentrum. Enten på grunn av funksjonsnivå eller manglende kollektivtilbud utenfor Midtbyen. Utenom nattbussen i helgene går siste buss før mange konserter slutter.

Å dele opp Midtbyen i soner vil ikke redusere biltrafikken, men bare flytte den ut til bydelene, og føre til økt belastning på lokale gater som allerede er overbelastet. Soneinndeling vil føre til mer kø, støy og utslipp. Publisering av Norstat sin undersøkelse viser at 62 prosent av befolkningen i Trondheim svarte at tiltaket med soneinndeling er dårlig eller svært dårlig. Byutredningen peker ikke på alternative fremtidsretta løsninger for infrastrukturen i sentrum.

Hvor mange flere busser er det plass til i samme gate i Midtbyen på samme tid? I rushtiden står minimum fem–seks busser i kø for å kjøre inn på samme holdeplass. Dette skaper kaotiske situasjoner når mange skal inn på ulike busser på samme tid. For barnefamilier, mennesker med funksjonsnedsettelser og eldre skaper dette en svært stressende og uoversiktlig situasjon. I større byer i Europa har de lenge satset på alternative kollektivløsninger som trikk og T-bane. En god infrastruktur er en grunnleggende faktor som gjør dette mulig, og er avgjørende for vekst og utvikling i hele Trøndelag.

Innbyggere og næringsliv skal ha et godt, hensiktsmessig og miljøvennlig transporttilbud. Målet om nullvekst i biltrafikken er viktig selv om byen vokser. Vi må bygge nye veier, knutepunkt og snarveier som reduserer kø og klimautslipp og som gjør byregionen mer attraktiv for alle som bor der. For å møte økningen av kollektivreisende trengs det alternative fremtidsretta kollektivløsninger. Til dette trengs det statlige ambisjoner om å bygge et kollektivtilbud for fremtida i de større byene med garantier av statlige midler.

Bli med i debatten!