Herold

Hver eneste nyttårsaften skjer det, – igjen og igjen! Legevakten landet rundt melder om større og mindre skader, på øyne og hender, pga. uvettig bruk av fyrverkeri, ofte i samband med rus. Et ødelagt syn, arr for livet o.l. – bare fordi man skal være «tøff» og «modig», mens venner står og applauderer! Fyrverkeri er ikke leketøy, men defineres som sprengstoff. Noen gidder ikke en gang lese bruksanvisningen, og tror de vet alt. Bøyer seg med ansiktet over bombe-batteriet, for å tenne lunten med røyken… Venter litt der for å se at lunten brenner som den skal… Jo, det går som regel bra – sies det! Der røk det ene øyet, og et uhelbredelig vansiret ansikt ble prisen for det stuntet.

Kjæledyr som hunder og katter har det grusomt på nyttårsaften. Med en hørsel som er flerfoldige ganger sterkere enn noe menneske-øre, blir de sjokkskadet, og det tar uker før de er kommet seg igjen.

Min mening er at salg og bruk av fyrverkeri – i privat regi – absolutt bør forbys! At den enkelte kommune lar brannvesenet arrangere offentlig oppskyting på trygge steder uten brannfare, bør være greit. Da kan de som har kjæledyr få muligheten til å holde seg hjemme, uten at dyrene får traumatiske opplevelser.

Med et forbud mot salg og privat bruk vil skadestatistikken gå merkbart ned. De som likevel sender opp «svensk-kjøpt» fyrverkeri, må omgående få politiet på besøk, med bøter og påtale.

Terje Haugom

Tømmer for sjelden

Mener Bir virkelig at det ikke blir tømt glass/metall før torsdag 12. februar? Etter jul og nyttårsfeiring blir det et altfor langt intervall. Trodde den nye ordningen skulle være til hjelp, ikke merarbeid. Så vi må fortsette som før, bære med oss til nærmeste returpunkt, til tross for økt avgift.

PS. Ser også at neste tømming blir to uker etter påske!!

Siri Hellebø

Granitt så langt øyet rekker

Her er luften ren og ubesudlet av asfalt. Her kan man nyte luften i fulle åndedrag bare et steinkast fra Nordnes sjøbad. Her er livet godt å leve. Slik har man utsmykket Bergen. Nå kveles skjønnheten av asfalt.

Arvid Fjæren

Ticos takk for det gamle

Mutteren har tapt seg litt, tenker jeg iblant. Da jeg lurte på hva jeg skulle ha til overskrift foreslo hun altså denne. Gamle? Hver dag er ny for meg, og jeg har alltid mange baller i luften. Baller og bamser er min greie.

I går kveld syntes jeg faktisk litt synd på mutteren. Vi var ute siste kveldsturen i bekmørket. Ballen jeg tok med var en slik som lager skrikelyder. Slik får jeg også ut mye energi. Mamma kaster ballen, og jeg løper som en gal for å hente den. I går kveld var det etter siste kastet umulig for meg å finne ballen igjen. Jeg valgte minste motstands vei og løp tilbake til mutteren som ikke hadde lommelykt med fordi den er blitt ødelagt. Men det skal hun ha, menneskemoren min; hun gir ikke opp så lett. Hun må ha hatt et lyst øyeblikk da hun klarte å bruke lykten på mobiltelefonen, for det vet jeg at hun aldri har gjort før. Der stabbet hun av gårde i de kjempestore støvlene til hun fant ballen min i mørket. Selv satt jeg bare og ventet fordi jeg gadd ikke følge etter.

Mutteren sier at hun er litt irritert på meg i blant. Hun babler noe om symbiose 24/7, og jeg har ikke peiling på hva det betyr. Mamma sitter nesten aldri i ro, bortsett fra når hun skriver til BA. Om hun reiser seg for å gå på do, er jeg snar til å følge etter. Da blir hun litt sinna, ber meg gå ut, og lukker døren litt hardt. Da skynder jeg meg opp på stolen hennes og krøller meg godt sammen til hun er tilbake. Da lager hun knurrelyder og ber meg gå vekk. I slike stunder er kosebamsene mine gode å ha som trøst.

I julen har vi hatt det koselig. Mamma var ekstra grei og kastet baller fra stuen og ut i gangen. Det hendte ballen landet i juletreet. For meg ble det en ekstra utfordring. Nålene på treet stakk meg litt. Hun ble visst litt sur fordi det drysset nåler på gulvet. Det bryr jeg meg ikke om,- hun bør heller være fornøyd med at jeg ikke tisser på treet, slik jeg gjør i skogen.

Nå har hun snakket noe om deadline, og ville at jeg skulle bli ferdig og ønske alle som gidder lese det jeg skriver; takk for det gamle og gode ønsker for det nye året.

Denne kvelden og natten gruer jeg meg til, men mamma passer alltid på at jeg har det trygt og godt i fanget hennes. Vi ser jo ut over hele byen med alle de farlige smellene og det vakre fyrverkeriet som mamma sier. For meg er alt fælt denne dagen.

Tico Hatland, sentrum

Prosessert mat

I gårdagens innlegg «Den skumle maten» var deler dessverre falt ut. Det fullstendige innlegget kan du lese på BA.no.