Herold

I et innlegg i SB i forrige uke søker representanten Sunde (V) å klargjøre sitt syn på hvorfor Sandefjord bør ta imot flyktninger i 2026. Sunde gir inntrykk av at det bare finnes ett moralsk riktig svar – og at alt annet er egoisme eller symbolpolitikk. Slik vi i Sandefjord Høyre ser det, er virkeligheten mer sammensatt.

Ja, Norge har internasjonale forpliktelser. Vi skal vise solidaritet med mennesker på flukt. Men solidaritet må også bygges på bærekraft lokalt – at vi faktisk klarer å ta imot og integrere dem vi sier ja til. Sandefjord er en veldrevet kommune, men også en kommune med utfordringer: økende press på helsetjenester, boligmangel og voksende utenforskap blant unge - og voksne. Når Høyre og FrP nå velger å si stopp for et år, handler det ikke om kald kynisme, men om å få en bedre oversikt over eksisterende tiltak; hvilke av dem har god virkning, hvilke bør legges om eller utvikles ytterligere.

Undertegnede stusser også over hvordan Sunde søker å bruke økonomien som bevis på at det er «ulønnsomt» å si nei. Ja, kommunen mister statlige tilskudd hvis den ikke tar imot nye flyktninger – men de tilskuddene kommer med forpliktelser. Kostnadene på sikt, både økonomisk og sosialt, får liten plass i analysen. Når Sunde bruker argumentet om tapte inntekter, men ikke snakker om økte utgifter, blir det vanskelig å ta tallene som en helhetlig vurdering. Det er ikke «tapte» penger, men midler vi slipper å bruke på nye forpliktelser. Å fremstille et midlertidig mottaksstopp som et økonomisk tap er derfor en misvisende og kortsiktig måte å se regnskapet under ett på. Tilskuddet til den enkelte gjelder som kjent for 5 år. Deretter må eventuelle behov dekkes over kommunens egen økonomi.

Sunde avviser også Høyre og FrPs begrunnelse – at kommunen må fokusere på dem som allerede er her – som «logisk brist». Men det er faktisk etter vår oppfatning kjernen i politikken: å prioritere ressurser. Å mene at kapasiteten er nådd, eller at integrering må styrkes før flere tas imot, er ikke ulogisk, men et reelt politisk standpunkt.

Etikken i denne saken handler ikke bare om hva vi føler er rett i øyeblikket – den handler også om hvordan vi sikrer gode tjenester og vellykket integrering for dem som allerede bor her. God integrering krever kapasitet, bolig, arbeidsmuligheter og tett oppfølging. Hvis vi mister det fordi vi vil «gjøre det rette» på papiret, gjør vi egentlig alle en bjørnetjeneste – både flyktninger og lokalbefolkning.

Å ta et midlertidig pauseår er ikke et uttrykk for manglende moral, men for ansvarlighet. Vi kan ikke bygge bærekraft på dårlig samvittighet.

Erling F.Sørhaug (H)

Leder av HSO-utvalget