Herold

Vi har gjerne mange tanker når året går ut på dato. Det er tid for ettertanke og refleksjon.

For min egen del kan jeg ofte tenke på hva jeg har gjort og er stolt av, hva jeg ikke har gjort som noe jeg kanskje angrer på.

Jeg tenker på hva jeg kunne gjort bedre, annerledes.

Nyttårsforsetter? De hadde jeg tidligere. Ikke nå lenger.

Bio Mona Eieland

Jeg har de siste årene hatt mer fokus på hva jeg er takknemlig for i det året som ebber ut.

Ikke at jeg ikke ønsker å ha fortsettelser om hvordan jeg kan bli en bedre versjon av meg selv.

Men jeg har innsett at jeg har mer glede av å ha fokus på og være glad for alt det gode som har skjedd min familie og mine venner, enn å sette meg mål som jeg kanskje ikke evner å oppnå.

Nå når året 2025 avsluttes og skal prege sidene i minneboka, er jeg ærlig på at dette året ikke nødvendigvis har vært «mitt» år. Det har vært opplevelser jeg gjerne kunne vært foruten, men som allikevel er en del av livet og som blir en del av historien min.

Høytider og merkedager er i et fåtall, til sammenligning av alle de hverdagene vi har gjennom et år.

mona

«Hverdagene er de flotteste, de er fulle av eventyr», sa en gang Anne-Cath Vestli. Tenk hvis vi kunne adoptere den visjonen – sånn på ekte?

En spesiell takknemlighet jeg har fra året 2025, og som jeg har lyst til å dele, er at jeg har verdens beste kollegaer.

Når man jobber i psykisk helse gjør vi vårt ytterste for at pasienter skal føle omsorg samtidig som mestringsfølelse og håp er viktig å fremme. Dette er vi gode på. Dette kan vi.

Når man da selv har en dårlig dag og har egentlig bare lyst til å ligge under dyna, er det godt å komme på jobb, hvor kollegaer ser deg. De kjenner deg og ser at dagen ikke er «din».

Til tross for at man tar på seg smilet, puster med magen og tror at ingen ser hvordan du har det, er det kollegaer der som sier; «hvordan går det»? Med en slik stemme som sier også; «sånn egentlig»?

Til tross forat tårekanalene mine ikke tåler omsorg, for da kjører de jo sitt eget løp, er jeg så inderlig glad for at kollegaer ser meg.

Spørsmålsom gir tårer.

Klemmer som gir varme.

Råd som gir håp.

Smilsom gjør dagen god.

Kjære kollegaer på DPS døgnseksjon: Tusen takk for at dere er dere! Så uendelig godt det er å være seg selv med dere.

Tårer skal deles, slik vi gjør med alle smil og latterkuler.

Gleder meg til å være med dere i 2026 – med mange flotte og eventyrlige hverdager!