Herold

Nato kan ikke lenger garantere europeisk sikkerhet.

Vi trenger en koalisjon av likesinnede europeiske land (CALM) som en alternativ militærallianse modellert etter Natos suksess fra den kalde krigen, før suksess avlet selvtilfredshet.

Natos avskrekking har mislyktes på grunn av kronisk underinvestering i forsvar, intern uenighet om strategi og trusselvurdering, og prorussiske medlemsland som blokkerer kollektiv handling.

Siden tidlig i 2025 har situasjonen forverret seg dramatisk, med USA som har gått fra å være alliert til strategisk motstander, og som forhandler om europeisk sikkerhet over europeernes hoder samtidig som de søker tettere bånd til Russland, truer med å innta alliert territorium og fører en handelskrig mot Europa.

Overgår Russlands evner

CALM ville fokusere på tre kjerneoppgaver; avskrekking og forsvar med en ren europeiske kommandostrukturer og logistikkjeder, proaktiv kriseforebygging som reagerer på provokasjoner i stedet for å tillate strategisk tvetydighet som motstandere utnytter, og samarbeid med globale partnere. Alliansen ville operere etter prinsipper for kollektivt forsvar, uten gratispassasjerer.

I motsetning til Natos lammede konsensusmodell, ville CALM bruke tre fjerdedels flertall for rask beslutningstaking, samt en rask ekskludering og inkludering av nye medlemmer. Kravene ville være absolutte; full demokratisk legitimasjon, anerkjennelse av hybridkrig med Russland, aktiv støtte til Ukraina, minimum fire prosent av BNP i forsvarsbudsjett til «hardt forsvar», forpliktelse til å lukke kapasitetshull og erkjennelse av at USA for øyeblikket ikke lenger er en betrodd alliert.

CALM ville ikke være antiamerikansk; det ville være proeuropeisk allianse. Når interessene stemmer overens, fortsetter samarbeidet. Når de divergerer, beholder Europa kapasiteten til å handle uavhengig.

Atomavskrekking ville bygges på eksisterende franske og britiske arsenaler, noe som krever nye rammeverk for eksplisitt å utvide avskrekkingsforpliktelsene til alle CALM-medlemmer gjennom felles atomplanleggingsceller og delte tidlige varslingssystemer.

De første medlemslandene bør inkludere Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Sverige, Ukraina og Storbritannia. Til sammen ville disse representere over 15 billioner dollar i BNP (sju ganger Russlands økonomi), 360 millioner mennesker og over 3 millioner menn og kvinner i de væpnede styrker – noe som langt overgår Russlands evner.

Ukraina er viktigere enn USA

Ukraina ville være blant de første medlemslandene til tross for dets institusjonelle svakheter, ettersom det for tiden er det eneste landet som garanterer europeisk sikkerhet. Landet er i dag viktigere for norsk sikkerhet enn USA. Avgjørende er det at Ukraina trenger CALM like mye som CALM trenger Ukraina – alliansen ville gitt sikkerhetsgarantier som Nato har nektet, mens Ukraina tilbyr kamptestet militær evne og demonstrert forpliktelse til kollektivt forsvar.

Hvis Ukraine er i stand til å stoppe Russland «alene», vil en allianse bestående av Ukraina og 14 andre europeiske stater endre det strategiske bildet. Den vil virke troverdig og dermed virke avskrekkende. Den vil ikke minst bidra til europeisk strategisk autonomi hvor vi i større grad enn i dag kan velge når vi ønsker å samarbeide med USA. Eller ikke.

Hver dag som Europa nøler, visner muligheten for strategisk autonomi etter hvert som Ukraina blir ødelagt. Europa kan ikke bevare demokratiet med ikke-militære maktmidler alene og må handle før Russland konkluderer med at de kan vinne mot et splittet kontinent.