Herold

I Helsinki har de forberedt seg på at krigen kan komme.

Dypt under bakken, i sentrum av den finske hovedstaden, klatrer barna i stativer, hopper på trampoliner og nyter en is på kafeen.

Vi befinner oss under Hakaniemi-plassen sentralt i hovedstaden.Dette er stedet befolkningen skal rømme til om en krise skulle oppstå. Det gigantiske tilfluktsrommet kan huse flere tusen. Nå brukes de enorme fjellhallene til alt fra treningssentre til gokart og lekeland.

«Det kjennes helt naturlig»Helsinki-beboer Patrik Huber

Overalt i Helsinki er det slike bomberom, 5500 i tallet. Plass til flere enn samtlige av de 750.000 innbyggerne i den finske hovedstaden.

Tilfluktsrommene er steder for rekreasjon og hygge så lenge det er fred.

Gledeshyl runger mellom de grove veggene når lille Mila (3) tar løpefart mot trampolinen.

Pappa Iiro Isohanni liker godt å ta med datteren hit, 20 meter under bakken. På lekelandet Leikkiluola får de et fargerikt avbrekk i en ellers vintermørk desemberdag.

– At det er under bakken, tenker vi ikke over, sier Isohanni.

Kompisen hans, Patrik Huber, har også med barnet sitt til vilter lek.

– Hit har jeg gått siden jeg selv var barn, på innebandy, eller gymtimer på skolen, forteller Huber til VG.

For mange innbyggere i Helsinki har hele oppveksten bokstavelig talt foregått i «byen under bakken»: Gymtimer, barneidrett og bursdager skjer i rom som ved alarm blir til bomberom.

«Vi har planlagt for dette i 80 år.»Nina Järvenkylä, informasjonsmedarbeider for Helsingfors by

Tilfluktsstedet Nina Järvenkylä viser oss, ble bygget i 2003 – samtidig som den generelle holdningen til Russland var en av optimisme, ønske om fred og samarbeid.

Til sammenligning ble Norges tilfluktsrom bygget mellom 1948 og 1998, ifølge Sivilforsvaret.

Det er ikke bygget tilfluktsrom i Norge de siste drøye 25 årene.

Men finnene holdt på linjen, og fortsatte jevnt og trutt å bygge opp en beredskap mot den store naboen i øst.

Norge har plass til rundt 2,5 millioner mennesker i tilfluktsrom, altså under halvparten av Norges befolkning.

VG har spurt Oslo kommune hvor mange personer hovedstadens tilfluktsrom kan huse, uten at de kunne svare på det.

Kommunen har ikke «noen tall, oversikt over standard eller plassering på private tilfluktsrom», svarer Oslo kommunes beredskapssjef Eirik Steinsli i en e-post til VG.

Norge har i dag ifølge NRK plass til 46 prosent av landets innbyggere i tilfluktsrom. Det er et betydelig fall fra 55 prosent for 10 år siden.

Finlands sterke fokus på beredskap er formet av historien: Krigene mot Sovjetunionen og tiår med nøytralitet tvang landet til å planlegge for å stå alene, mens Norge i større grad kunne stole på Nato og allierte

– Tidlig 2000-tallet vurderte parlamentet om vi virkelig trengte å bygge så mange tilfluktsrom. Men vi hadde noen skeptikere, og de fortsatte å si: ‘Vær så snill, ikke stopp.’ Etter februar 2022 var det ikke noe spørsmål lenger, forteller finske Järvenkylä til VG.

«Det var i ferd med å skje her også.»Nina Järvenkylä om Norges nedbygging av tilfluktsrom

Fra en enorm fjellhall øst i Helsinki høres motorduren oppover i tunnelen som fører ned under bakken. Også dette en tilfluktshall. Den ligger midt i et område med store boligblokker, og er dermed et naturlig tilfluktssted for blokkens beboere.

De ru granittveggene er sprayet med hvit betong for å gjøre rommene lysere og lettere å holde rene. Hver eneste dag i fredstid har Helsinkis befolkning glede av at rommene kan anvendes til rekreasjon.

Vedlikeholdsutgiftene til tilfluktsrommene dekkes av selskapene som tilbyr aktiviteter. På den måten forblir de i god stand.

I leieavtalen står det at de må kunne tømme rommene innen 72 timer.

Gangene her 20 meter under jorden bukter seg i sikksakk fremover, for å ta av trykket for en eventuell eksplosjon.

Beredskap har lenge vært en viktig del av den finske måten å leve på. Men etter 2022 har interessen for beredskapstrening virkelig eksplodert.

«Det er så mange som vil delta på kommunens beredskapskurs at vi rekker ikke å svare alle»Nina Järvenkylä

Hovedstadens 40.000 offentlig ansatte tar alle minst ett grunnkurs i sivilforsvar, og vet hva de skal gjøre i tilfelle nød. Flere tusen frivillige går hver uke på kurs for å lære hvordan de kan bidra om det trengs.

Første mandag i hver måned testes nødsirenene klokken 12.

Helsinkis metrostasjoner kan gjøres om til tilfluktsrom når tunge dører kommer opp fra gulvet eller heises ned fra taket.

Mange av Helsinkis innbyggere i leiligheter trenger ikke engang gå ut for å komme til tilfluktsrommet: De kan bare gå ned trappene i bygget der de bor. For hvis er bygget er større enn 1200 kvadratmeter, er det lovpålagt å ha et tilfluktsrom.

Tobarnsmor Jenni Häyrinen (44) er ikke bekymret for aggresjon fra naboen Russland.

Hun er forberedt.

– For meg er det sinnsro. Og også å gjøre min del. For samfunnet og for landet. Hvis det skjer noe, er det min plikt å være litt forberedt, så jeg kan ta vare på meg selv. Og kanskje når jeg har mat og vann, kan jeg også hjelpe andre.

Det begynner å bli noen år siden Jenni, som lever som matblogger og influencer, satt opp et Excel-ark med alt hun ville kunne trenge for å være selvforsynt hjemme i flere dager. Hun bygde opp lageret under covid-pandemien, men etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina ble «beredskapslageret 2.0» til.

Nå står store vanndunker, nødradio, jodtabletter, matrasjoner og kontanter klare.

«Som forelder er jeg ansvarlig for å ha en plan for familien min»Tobarnsmor Jenni Häyrinen

Finske myndigheter anbefaler alle husholdninger å ha et beredskapslager for å klare seg selv i minst 72 timer. Jenni har sørget for seg selv og to tenåringsbarn, pluss to katter.

Hun minner om at utenfor byene har det alltid vært vanlig å ha det finnene kaller « kotivara»: Et hjemmelager, fordi det er langt til butikken og strømmen kan gå.

Nå må bare byfolk lære seg å tenke likt, mener hun.

I tilfelle problemer med vann og kloakk, har hun ekstra vann, i tillegg til drikkevann, på lager. Og et par bøtter med lokk.

– Folk burde ikke bare stole på at noen kommer og redder dem med en gang. Man må også være forberedt selv, kunne ta vare på seg selv og sine, hvert fall de første dagene etter at krisen inntreffer. Ellers fungerer det ikke.