Herold

For megsom har fulgt de fleste kommunestyremøtene de siste fem årene, skal det mye til å finne et som var mer forvirrende og skuffende enn det som utspilte seg 16. desember.

bio rolf vallestad sunde Vi skal snakke om forvaltningsrevisjon av Bordgleder, men vi skal starte med saken om habilitetsspørsmålet knyttet til styreledere i kommunale foretak, og særlig Bordgleder. Etter at feil og mangelfull praksis rundt habilitet hadde vært påpekt over tid, kom saken derfor til behandling i kommunestyret.

Det hele starter medat styreleder tar regien og ber om fritak i Bordgleder-saker. Han viser til kommuneloven § 11-11 om personlige årsaker, samt punkt 798 i professor Bernts lovkommentar. Jobben som styreleder har nemlig vært belastende. Dette paragrafvalget er uvanlig, men ikke tilfeldig. Paragrafen gjelder nemlig fritak og permisjon, ikke habilitet. Når det er reist spørsmål om rolleblanding og habilitet, er det kommuneloven § 11-10 som er bestemmelsen - og det er denne lovkommentaren knytter seg til.

Men hvorfor bruker da styrelederen og den erfarne juristen feil paragraf? Jo, ved å be om fritak flyttes nemlig saken bort fra habilitet, og over i et spørsmål om personlig belastning for nevnte styreleder. Resultatet blir at kommunestyret aldri tar stilling til om han er habil eller inhabil. Han unngår også et habilitetsvedtak som kunne blitt gjenstand for lovlighetskontroll, og som kunne reist spørsmål om gyldighet bakover i tid.

Da det ble foreslåttfra salen å behandle alle habilitetssaker samlet, svarte ordføreren at Nødseth sin sak ikke er habilitet, men en fritakssøknad. Samtidig viste kommunedirektøren til et notat som nettopp gjaldt habilitet. Her ble det sagt at det kunne være fornuftig at styreleder fratrer som inhabil i enkelte saker. Ganske så logisk, etter all stormen som har vært rundt foretaket. Men hva ble konklusjonen? Jo, ordføreren mente at kommunestyret “slapp å ta habiliteten til Nødseth” fordi han hadde søkt fritak. Dermed ble habilitet ikke vurdert, men lagt til side av prosessuelle grunner - til tross for at både administrasjonen og flere representanter pekte på at dette var et reelt spørsmål. Hvorfor ikke kommunedirektøren ikke engang kommenterte dette, vet vel bare han. Nødseth sin personlige belastning kan være reell. Men dette opphever ikke kommunestyrets plikt til å vurdere habilitet når den er reist som tema. Bildet blir ytterligere problematisk når fritaket kun gjaldt votering, samtidig som Nødseth senere uttalte seg i de samme sakene som styreleder for Bordgleder. Da er han ikke ute av saken, men fortsatt aktiv og innflytelsesrik - uten at habiliteten noen gang er vurdert. For å oppsummere i én setning: kommunestyret fikk tydelig beskjed om at praksisen var omstridt og måtte vurderes - men valgte likevel å ikke behandle habilitetsspørsmålet i realiteten.

Jeg har sett flere eksempler på at Kinn sin praksis trumfer både paragrafer og regelverk, dette var bare det nyeste. Intet er nytt under solen.

Når personlig belastning brukes som begrunnelse for fritak, bør vi snakke om hvordan styrelederen selv har opptrådt offentlig. I media har Nødseth omtalt kritikere i nedsettende ordelag, beskyldt dem for å spre “falsk informasjon og ondskapsfullhet”, og hevdet at de påfører kommunen merarbeid og får ansatte til å grue seg på jobb. Direkte spørsmål om Nødseth kan dokumentere disse grove påstandene, ble besvart med taushet. I kommunestyret har samme styreleder/politiker gitt meningsmotstandere direkte skyld for at Bordgleders dårlige tall for eksternt salg. Dokumentasjon på denne påstanden? Det har iallfall ikke jeg sett.

Det står enhver politiker fritt å møte kritikk. Men når en slik offentlig, konfronterende og delegitimerende retorikk kombineres med bruk av “personlig belastning” for å unngå en habilitetsvurdering, er det legitimt å stille spørsmål ved hvor konsistent denne begrunnelsen er. Når habilitetsreglene bevisst settes til side for å skape ro og unngå kontroll, svekkes både kontrollfunksjonen i kommunestyret og tilliten til saksbehandlingen. Har kommunestyret god nok informert til å ta disse beslutningene? Jeg mener definitivt nei. Det kom tydelig frem i møtet at flere representanter var usikker på forskjellen mellom habilitet og fritak.

Da saken om forvaltningsrevisjon kom opp, hersket det også betydelig usikkerhet om hva en slik revisjon faktisk innebærer. Dette ble særlig tydelig i måten forvaltningsrevisjon ble omtalt på. I samme møte, i samme sak, ble det argumentert både for og imot revisjon med nøyaktig samme begrunnelse: behovet for “arbeidsro” i Bordgleder. Det ble hevdet at revisjon måtte stemmes ned for å gi arbeidsro. Det ble også argumentert for at revisjon nettopp var nødvendig for å kunne “starte på nytt” - og dermed skape arbeidsro. Når et kontrollverktøy samtidig fremstilles som både en trussel mot og en forutsetning for arbeidsro, tyder det på betydelig uklarhet om hva forvaltningsrevisjon er, og hvilken funksjon den har etter kommuneloven.

Flertalletmente bl.a. at de hadde sett nok rapporter til å ta et standpunkt for eller imot. At disse rapportene er avgrensede temarapporter og analyser, var det ingen som nevnte. Det blir som å sammenligne tomater med leca-blokker, og igjen viser kommunestyret at de mangler informasjon. Her burde kommunedirektør eller ordfører grepet inn og sagt noe om dette, det er faktisk deres plikt å sørge for at de folkevalgte har riktig informasjon til å ta riktige avgjørelser. Etter en debatt, redegjørelse fra kontrollutvalgets leder og et grundig notat om forvaltningsrevisjon, ble det helt opp til voteringstidpunktet likevel stilt spørsmål som avdekket betydelig usikkerhet om hva kommunestyret faktisk tok stilling til.

Én representant stilte spørsmål ved hvorfor kommunen skulle bruke 300.000 kroner på forvaltningsrevisjon “bare på grunn av negative oppslag i media”, til tross for at kontrollutvalget i samme møte hadde redegjort for flere og bredere begrunnelser. En annen var tydelig på at han ikke var villig til å bruke 300.000 kroner “for å tilfredsstille de som skriver store overskrifter i avisene”. Enda mer avslørende var spørsmålet fra en representant som uttrykte at han ikke forsto hva en forvaltningsrevisjon i det hele tatt skulle endre, og listet opp varekostnader, energikostnader, husleie, renter og avdrag - altså forhold som i denne sammenhengen er fullstendig irrelevant. Forvaltningsrevisjon ble stemt ned, kommunestyret overprøvde sitt eget kontrollorgan, og det på et tvilsomt grunnlag. Intet er nytt under solen.

Møtets andre Bordgleder-sak,som gjaldt budsjettene for 2026-2029, ble vedtatt med minimal politisk diskusjon. Daglig leder ba om ordet i saken, men ordføreren sa at “vi har hatt nok om Bordgleder i dag”, etterfulgt av latter i salen, før saken raskt ble ført mot votering. Noen representanter fikk likevel komme på talerstolen. Det ble pekt på veldige svingninger når det gjaldt budsjett for eksternt salg både fremover og bakover i tid, og i 2026 var tallene store og sprikende. Altså, det ble stilt spørsmål om hvorfor denne sprikingen, og dermed sådd tvil om dette budsjettet som skulle vedtas kunne nås. Det kunne vært interessant å høre daglig leder forklare dette, men det var julemøte, det nærmet seg slutten, en må rekke båten, Deilig er Jorden skulle synges, osv. Informasjon klarer vi oss uten, og problemene i Norges rareste kommune kan en alltid ta siden.

Siden ikke kommunestyretble informert av daglig leder, kan jeg kort si hva disse tallene om eksternt salg forteller. I 2026-2027 skal Bordgleder selge for en 5-6 millioner. Greit nok, men så dobler de plutselig salgstallene til en 10-12 millioner i 2028-2029, altså en tredobling av inntektene på tre år. Dette skjer i et trangt og konkurranseutsatt marked. For å finne svar på hvordan Bordgleder skal oppnå disse ambisiøse målene, kan vi gå til Bordgleders handlingsplan.

Jeg vil minne våre folkevalgte i kommunestyret på at dere nå er halvveis inne i en fire år lang valgkamp, og jeg må dessverre si at dere står til stryk.

En handlingsplan skal inneholde konkrete mål og tiltak. I Bordgleder sin handlingsplan står dette ramset opp, ja. Det vil si under tiltakskapitlet står det bare ramset opp ulike markedssegmenter, altså hvor de kan selge maten. Det vises ikke til konkrete avtaler eller sikre inntekter som kan forklare omsetningsøkningen på 9 millioner. Og ingenting om hvordan disse “tiltakene” skal legge grunnlaget for og føre til en tredobling i løpet av tre år. Det er stort sett “Vi er i dialog...”, “Vi har lansert et konsept...”, med andre ord det en kan kalle ordfyll.

Handlingsplanenviser også til Strategiplanen som Bordgleder har utarbeidet og kommunestyret vedtatt. Denne strategiplanen kan trygt karakteriseres som lite egnet som styringsdokument, og er heller en oppramsing av “hvorfor” Bordgleder på sikte kan tredoble salget sitt, og ikke “hvordan”, som jo er mer interessant. Det blir som jeg skal planlegge “hvorfor” jeg skal bli millionær innen de neste tre årene, og ikke utdype “hvordan”, altså et ønske og håp mer enn en konkret strategi. Det er disse planene kommunestyret har lest, det er disse tallene de har vedtatt etter fem minutters diskusjon, og det er disse strategiene og tiltakene skattebetalerne i Kinn skal bruke penger på. Vi må nok bare gjøre oss klar for Bordgleder-overskrifter i Firdaposten i fremtiden også.

Jeg vil til slutt minne våre folkevalgte i kommunestyret på at dere nå er halvveis inne i en fire år lang valgkamp, og jeg må dessverre si at dere står til stryk. Dette møtet er kun ett av flere eksempler på nettopp det. Møtene jeg har fulgt har vært preget av passiv ledelse, dårlige saksforberedelser, og dermed uklare vedtak fra usikre folkevalgte. Dette kan jeg påstå med argumentene i orden.

Vi velgere følger med, er bevisste og har hukommelse som en elefant. Og er det noen som glemmer hvem som sa hva, så skal jeg være den irriterende knotten som dukker opp når lyset slukkes, og minner dem på det i form av nye overskrifter i Firdaposten. Men dette er opp til dere, kjære kommunestyre.

God valgkamp!