Herold

En kommunesammenslåing kan få langt større konsekvenser enn at «folk vil ha kommunen sin for seg selv», slik Unge Høyre har forespeilet.

Lille julaften kom de med et utspill om å slå sammen Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord. Dette mener AUF i Troms at er en uansvarlig løsning på utfordringene regionen står overfor.

Jeg er bekymret for Nord-Troms

Vi kan være enige om én ting: På små plasser kan de høye kravene som stilles til det offentlige i Norge, tidvis være vanskelige å innfri. AUF mener derimot ikke at løsningen er å etablere en kommune på rundt 7000 kvadratkilometer med svært spredt bosetting.

Løsningen er heller et enda bedre interkommunalt samarbeid, som ivaretar små lokalsamfunn, lokal beredskap og lokaldemokratiet. For når man samarbeider, kan kvaliteten på tjenestene bli bedre.

Jeg vil tørre å påstå at de aller største utgiftene i kommunene ikke går til det Unge Høyre kaller «unødvendig byråkrati», men til helt nødvendige tjenester som den lokale barneskolen, helsesenteret, infrastruktur og fritidsaktiviteter. Skal vi bevare lokalsamfunnene våre, er det avgjørende at slike tjenester finnes der folk faktisk bor.

Ingen vil bo et sted der man ikke er garantert skole til ungene eller sykehjemsplass til gamlefar. Flere kommuner opplever ikke bare stram økonomi, men også mangel på folk i nødvendige stillinger. Det er essensielt at vi er her, da vi lever i et Europa som er mer urolig enn på lenge. Beredskap har fått økt betydning, og vi trenger folk både på Arnøya og Spildra, i Burfjord og i Manndalen.

Nettopp derfor må vi fortsette, og styrke, det interkommunale samarbeidet. Her kan sterke fagmiljøer bygges, og erfaringer deles, for eksempel innen barnevern, IT og helse. Da helsesektoren på Skjervøy skulle kjøpe nytt journalsystem, ble dette gjort sammen med 20 andre kommuner. Slik kan ressursene brukes effektivt, uten at lokalsamfunnene svekkes.

I 2016 ble det holdt folkeavstemminger om kommunesammenslåing i Nord-Troms. Resultatene var tydelige: 94,5 prosent av innbyggerne på Skjervøy, 92 prosent i Kvænangen og 74 prosent i Kåfjord ønsket å forbli egne kommuner. I Nordreisa var det derimot et knapt flertall for sammenslåing. Resultatet kan ha endret seg siden den gang, men signalet fra de minste kommunene var rungende nei. AUF leser dette som en klar bekymring for at viktige tjenester og tilbud vil bli sentralisert til Nordreisa.

Vi har sett kommunesammenslåinger før, og for oss er Senja et relevant eksempel. Fire kommuner ble slått sammen i 2020, og nylig vedtok kommunestyret å legge ned fem av seks sykehjem. Dette fordi kommunen må kutte 100 millioner kroner de neste tre årene.

Av dette kan vi se at en kommunesammenslåing ikke automatisk gir bedre økonomi eller bedre tjenester.

I en kommune på rundt 7000 kvadratkilometer, kan beslutninger fort tas langt unna dem som rammes. Nord-Tromskommunen ville blitt Norges nest største etter Kautokeino, men med folk på hvert et ness. Avstander og et begrenset kollektivtilbud ville gjort driften vanskelig.

Gjennomslagskraft får vi når Nord-Troms står sammen om saker. I en storkommune må vi derimot forvente et svekket lokaldemokrati, der de på de minste nesene ikke vinner frem. Lokalt engasjement er en viktig suksessfaktor, noe man risikerer å miste om makten sentraliseres.

Kjære Unge Høyre: det handler virkelig om mer enn «lokal identitet» den dagen sykehjemmet i Kvænangen legges ned, og en må kjøre over Kvænangsfjellet for å møte kjente og kjære på gamlehjem i Nordreisa.

Vi i AUF er enige i at vi bør samarbeide for et sterkt Nord-Troms. Men i en storkommune vil det være sannsynlig med både store innkjøringsproblemer og langsiktige negative konsekvenser. For kommuneøkonomien, jo den vil nok forbli presset i lang tid fremover, storkommune eller ei. For det er en gang ikke slik at store kommuner har så veldig god råd, de heller.