Prematurt hylekor mot regjeringens plan
Som gammel prosjektleder, og styreleder i titalls firma og organisasjoner, vil jeg hevde planen er forbilledlig i sin prioritering av fokus.
Debatt
Prematurt hylekor mot regjeringens plan
Som gammel prosjektleder, og styreleder i titalls firma og organisasjoner, vil jeg hevde planen er forbilledlig i sin prioritering av fokus.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Regjeringens «Plan for Norge» er i særdeleshet møtt med liten velvilje. Høyrepartiene kjører som ventet på sin vanlige strategi ved å påstå at Ap er fylt av tåkefyrster uten evne til beslutninger.
Verre er karakteristikkene fra de øvrige partier i det rødgrønne flertallet. Sp-leder Vedum uttaler at Chat GPT kunne gjort det like godt. MDG-leder Hermstad hevder at planen er full av politiske plattheter.
Rødt-leder Martinussen savner konkrete tiltak, og SV-leder Bergstø påpeker at planen mangler helt ambisjoner og tiltak om få ned ulikhet i makt og rikdom.
Fandens tolkning av bibelen skal som kjent tas med et visst forbehold. De kritiserende partier tar nemlig ikke opp til diskusjon essensen i planen: En ny metodikk for prosjektarbeid i regjering og departementer.
Planen snevrer tidligere regjeringserklæringer sine tusentall av mulige mål inn til fem programområder, med i alt 26 prosjekter. Som gammel prosjektleder, og styreleder i titalls firma og organisasjoner, vil jeg hevde planen er forbilledlig i sin prioritering av fokus.
Kritikerne er i sin evne til prioritering tydeligvis heller tilhenger av mottoet «Fremad i alle retninger».
En slik strategisk holdning vil i det konkurransepregede bedriftslivet før eller siden medføre ruin. Drift og prosjekter må for organisasjoner konsentreres mot et begrenset antall mål. Som utøvere av regjeringens politikk gjelder det samme for departementene.
En begrensning for gode resultater er også at enhver daglig leder har et maksimum for kognitiv oppmerksomhet og kapasitet. Så også for ledelsen av departementer.
«Plan for Norge» legger dessuten ansvaret for de valgte programområder på særskilt utpekte statsråder, da også for prosjekter som spenner over flere departementer. Kort oppsummert legger Norgesplanen opp til en klar prioritering i bruk av administrativ kapasitet, en klar fordeling av ansvar og et verktøy for sektorovergripende prosjektarbeid. I tillegg vil den årlige rulleringen gi fleksibilitet.
Fandens tolkning av bibelen skal som kjent tas med et visst forbehold.
Utformingen av prosjektene med valgte mål, analyser og konklusjoner kan selvsagt først skje etter at programområder og prosjekter er valgt. Hylene fra opposisjonen om at planen mangler forslag til tiltak, er prematur kritikk.
Det vil være langt mer konstruktivt om de øvrige partiene i det rødgrønne flertallet tar opp til diskusjon om valg av organisasjonsform, valg av programområder og valg av prosjekter er de riktige – og heller begrense bruken av skjellsord over en plan de tydeligvis ikke har forstått, eller vil forstå, hensikten med.
Hvis enkelte partiledere også kunne prioritere nasjonens beste – og tone litt ned at de tilsynelatende holder hensynet til partiet foran – vil folket få større respekt for utøvelsen av politikk.
Det samme kan Ap gjøre ved å la andre dedikerte partier delta i utforming og gjennomføring av prosjektene.
Et godt tilsvarende eksempel er at Sveriges regjering nylig avholdt et fellesmøte med alle partier i den hensikt å få bukt med gjengkriminaliteten.