Herold

Odd Steinar Sørengen mistet samboeren og datteren i skredet, og hadde bestemt seg for at han aldri skulle tilbake. Men så ombestemte han seg.

Oppsummering 'Kort forklart'

(Romerikes Blad) 30. desember er det fem år siden skredkatastrofen i Gjerdrum, der ti mennesker og et ufødt barn mistet livet.

Odd Steinar Sørengen opplevde det verst tenkelige.

Han mistet både samboeren Ann-Mari (50) og datteren Victoria Emilie (13) i skredet.

Funnet etter seks uker

Sørengen ble selv reddet ut av skredområdet med en kroppstemperatur på 30 grader samme dag som huset raste sammen. Først nesten seks uker senere ble Ann-Mari og Victoria Emilie funnet om lag to meter ned i leirmassene, ikke langt fra hverandre.

– Jeg har en tung periode hvert år på denne tiden, når det nærmer seg årsdatoen. Jeg trodde det skulle bli lettere etter hvert, men det har det ikke gjort, sier Sørengen.

Skulle ikke tilbake

At det har gått fem år, oppleves ikke verre enn ved tidligere årsmarkeringer, men Odd Steinar synes det er rart at det allerede har gått fem år. Det skulle også gå fem år før han kom tilbake til rasområdet.

Steinar spiste middag da han fikk telefonen: – I alt det tragiske er det godt å tenke på at de holdt hverandre til siste slutt

– Mandag var jeg der for første gang, sier han da Romerikes Blad møter ham snaut to uker før datoen som snudde den lille bygda på hodet.

Fakta om leirskredet

– Hvordan opplevdes det å komme tilbake dit?

– Det var litt rart å være der. Jeg hadde bestemt meg for at jeg aldri skulle dit igjen. Jeg tenkte nøye gjennom om jeg skulle delta på femårsmarkeringen, men av respekt for dem som er borte, vil jeg være med. Da anbefalte min kontakt i det psykososiale teamet i kommunen at jeg og han skulle ta en tur ned dit før markeringen, så jeg skulle vite hva jeg gikk til. Det var nok et godt trekk.

Redningsaksjonen etter Gjerdrum-skredet

Volleyballbane på tomta

Sørengen var naturlig nok opptatt av hvor huset hans hadde stått.

– Hvis jeg lokaliserte meg ganske riktig, så er det volleyballbane der nå. Det er fint at det er blitt park i området, selv om det ikke er et sted jeg vil bruke mye. Men jeg vil kanskje av og til gå til minnestedet som åpnes nå. Det kan være godt å sitte der litt.

5-årsmarkering og åpning av minnested

Han håper at det ikke blir stor markering hvert år framover.

– Jeg ser helst at den neste store markeringen blir ti år etter skredet, ellers blir det til at jeg alltid får dette på meg i romjula hvert år. Folk kan jo heller gå til minnestedet i privat regi på årsdagen.

Sorgen svakere, savnet større

Søsteren til Ann-Mari og tanten til Victoria Emilie, Anita Næristorp Haugdal, sier tirsdagen blir en dag som antakelig blir både fin og vond, full av både glede og sorg.

– Jeg har jo vært forberedt på dagen i lang tid, men jeg må si jeg gruer meg likevel. Det er så mange følelser knyttet til dagen og til stedet, men jeg tror det kan bli en fin dag også, selv om det kommer til å bli veldig vondt.

Hun har ikke vært ved skredgropa siden opprydningsarbeidet for fem år siden, men gleder seg nå til å få et minnested å gå til.

– Selv om det kommer til å bli fryktelig tøft å være der igjen, så skal det bli fint å få en plass å gå til, og forhåpentligvis vil det bidra til en ro rundt alt det som har skjedd, sier Haugdal.

Hun har for lengst bestemt seg for å bli i Gjerdrum, med nettverket hun har satt umåtelig stor pris på etter katastrofen rammet.

– Det er folka her, og frivilligsentralen spesielt, jeg kan takke for at jeg er der jeg er i dag. Jeg vil ikke miste nettverket jeg har opparbeidet meg, og selv om de siste fem årene har vært et helvete, så er det her jeg hører hjemme. Sorgen blitt svakere, men savnet har blitt større, sier Haugdal.

– God terapi

Sørengen vil gjerne få fram at også han har fått god hjelp.

– Det var viktig med kriseteamet i starten. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten dem.

Han er også takknemlig for all støtte fra arbeidsgiveren Hertz Bilutleie.

– Jeg kom gradvis tilbake i jobb, og etter vel tre år var jeg for fullt tilbake. Arbeid er god terapi. Da treffer jeg andre folk i stedet for at jeg bare tenker på alt som har skjedd meg.

– Har vært mye bitter

Sørengen har imidlertid ikke alltid vært like fornøyd med kommunen.

– Jeg har til tider angret på at jeg ikke kjøpte noe utenfor Gjerdrum, både på grunn av minnene og at jeg har vært mye bitter på kommunen fordi de i sin tid godkjente bygging i området der skredet gikk. Jeg ble ikke mindre bitter da siktelsen mot kommunen ble henlagt. Da ville jeg bo utenfor kommunen for at de ikke skulle få skattepengene mine. Men det er her jeg har vokst opp, og jeg trives på en måte ved å bo her, sier Odd Steinar Sørengen, som er glad for at han har to voksne barn (Emil 22 og Ida 24) fra tidligere forhold.

Gjerdrum kommune ble siktet og etterforsket etter skredet. I november 2022 ble saken henlagt.

Statsadvokaten konkluderte med at kommunen ikke kunne holdes strafferettslig ansvarlig for skredet eller de ødeleggelsene skredet forårsaket

Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som gransket skredet i etterkant, pekte på erosjon i bekken nedenfor boligfeltet i Nystulia. Dette, med den særdeles våte høsten som utløsende årsak, var grunnen til skredet, mente de.