Herold

I et samvirkeforetak ønsker vi å beholde medlemmene lengst mulig. Da må medlemmene involveres i vedtakelse av foretakets strategi.

Samvirkene utgjør en viktig del av norske foretak, i en tid der flere store konsern blir styrt av forholdsvis få personer. Eierskap dreier seg ikke bare om økonomisk vekst, men om innflytelse, fordeling, lokalsamfunn og tidsperspektiv på drift og investeringer. Samvirker er eid og styrt av medlemmene, og skal ivareta deres langsiktige interesser.

I landbruket og iverdikjedene for mat og tømmer står samvirkeforetak for mye av omsetning, foredling og salg. 2025 har vært FNs år for samvirker, så når året går mot slutten kan vi spørre oss, hvordan står det til med de norske samvirkene?

Det mangler i hvertfall ikke på diskusjoner og utfordringer innenfor landbrukssamvirkene, tidvis også konflikter.

Flammer og røyk under stordemonstrasjon i Brussel

Nortura: 5. desember2019 vedtok Nortura å legge ned slakteriet på Otta i Gudbrandsdalen. Nortura mente færre anlegg var nødvendig for å skape lønnsomhet for selskapet. Nedleggelsen, eller strengt tatt en omstilling til produksjon av frysetørret turmat, skjedde til store lokale protester.

Mange medlemmermeldte seg ut, og de leverer nå til et nytt slakteri på Otta, Dalir Kjøtt AS. I Trøndelag skulle samvirket bygge et nytt slakteri på Røra i Inderøy, sammen med Ytterøykylling. Dermed ville trønderske kyllingprodusenter få lokal samvirkeslakting.

Ni måneder etterinvesteringsbeslutningen slo Nortura kontra. Det var ikke lenger lønnsomhet i prosjektet på Røra, og Nortura trakk seg fra avtalen.

Nå tar gårdbrukerne i Europa til gatene igjen: Torsdag samles sinna bønder i Brussel

Tine: Det nye meieriet til Tine i Irland for produksjon av Jarlsberg-ost for det internasjonale markedet, har i perioder vært en gjenganger i Nationen. Her hjemme besluttet Tine 4. februar i år å legge ned meieriet i Tresfjord. I Vestnes og Rauma er de naturlig nok lite fornøyd med å miste produksjonen av ridderost og port salut.

Felleskjøpet: I 2016 kjøpte Felleskjøpet Agri den svenske kjeden Granngården, og etablerte en sterk nordisk posisjon innen landbruk, kjæledyr, hage og friluftsliv. Granngården har hatt økonomiske utfordringer, inkludert effekter etter et omfattende hackerangrep i 2024.

Skogeiersamvirket:Fra å være mange små skogeierforeninger med et sterkt forbund på landsnivå, der skogeierforeningene var majoritetseier i Norske Skogindustrier ASA, har skogeiersamvirket gjennom fusjoner blitt til fire store skogeierandelslag. De konkurrerer delvis med hverandre.

Det sikre flertallet iNorske Skogindustrier forsvant gjennom emisjoner, og i 2017 gikk Norske Skog konkurs. I dag kjemper Viken Skog SA for en ny treforedlingsbedrift i Treklyngen ved Hønefoss, men om det blir etablering med Billerud-Viken gjenstår å se.

Et samvirke er både børs og katedral. Da blir strategi viktig, ikke minst hvis foretaket vurderer oppkjøp og utenlandsinvesteringer. Samvirkeprinsippet om demokratisk medlemsstyring tilsier at årsmøtet vedtar den strategien. Her mener vi noe kan ha sviktet.

Samvirkeanbefalingen fra 2022 ser ut til å ha gått under radaren for mange tillitsvalgte. Der heter det at styret utarbeider mål, strategier og risikoprofil. Videre står det i punkt 4.2.4:

«På den ene siden er det på det rene at det er styret som har ansvaret for å utarbeide foretakets strategi. Dette tilsier at medlemmene som utgangspunkt ikke involveres i utarbeidingen og vedtakelsen av foretakets overordnede strategi. På den andre siden kan det være grunn til å vurdere om medlemmene bør involveres i prinsipielt viktige veivalg med hensyn til hvordan foretaket skal organiseres og drives.»

Og videre:

«Det løpende strategiarbeidet og ansvaret for å fastsette en helhetlig strategi, må uansett ligge hos styret.»

Det verste – og det beste – med norsk landbruk

Det siste er nærmest en nødvendighet for et børsnotert aksjeselskap, der eierskap til aksjene skifter kontinuerlig. Er du som aksjeeier misfornøyd med selskapets strategi, selger du aksjene.

I et samvirkeforetak ønsker vi derimot å beholde medlemmene lengst mulig. Da holder det ikke å ha som utgangspunkt at medlemmene ikke skal involveres i vedtakelse av foretakets strategi.

Her ser det ut somforfatterne har kopiert retningslinjene for børsnoterte selskaper («NUES-anbefalingen»), uten fullt ut å vurdere konsekvensen av at samvirker er medlemsstyrt og ofte har et bredere formål enn et aksjeselskap.

Får årsmøtet oppgaven med å vedta mål, strategi og risikoprofil, vil samvirkeforetaket også redusere det potensielle konfliktnivået når strukturendringer, oppkjøp og store investeringer står på agendaen.