Herold

I 2026 kan fylkestinget i Innlandet komme til å vedta at vi året etter skal velge et fylkesting med færre representanter enn dagens. Motivet er først og fremst økonomisk. Også folkestyret skal effektiviseres, og «færre folkevalgte» er altså da vegen, sannheten og livet for noen.

Folkestyre koster. Demokratiske valg krever en omfattende organisasjon, i kommunene, i fylkene, og i staten. Mange folkevalgte betyr at vi også bruker store summer på godtgjørelser, hotellsamlinger, reiseutgifter og det som ellers må til. Jeg nevner ikke det som måtte påløpe av kostnader når representanter skal representere også utad, nasjonalt og internasjonalt.

Det kan bli færre fylkespolitikere og «Innlands-regjering»

Hele ideen bak fylkene, er at vi trenger et regionalt folkevalgt nivå. Jeg er blant dem som mener at et lite land burde klare seg med to nivåer. Hvis rasjonalisering og effektivisering er viktig, trenger vi en massiv forvaltningsreform mer enn å kutte i antall folkevalgte fylkespolitikere. Men det er altså ikke tema. Ikke nå.

Innlandet er stort. For stort, mener folk som fortsatt er forbanna fordi Oppland og Hedmark ikke fortsatt fikk leve hver for seg. De siste par åra har lært oss mye om avstander i politikken, om avstand mellom folk og folkevalgt, om demokratiske underskudd, og om manglende tillit.

Det siste slår nok begge veger. Folk opplever at folkevalgte ikke forstår, samtidig som folkevalgte tilsynelatende mener folk ikke forstår sitt eget beste. Som for eksempel i Innlandets mareritt av en skolesak. Uavhengig av hva jeg måtte mene om avvikling av skolesteder, er jeg del av en voksende skare som mener vi ser ei tillitskrise mellom folk og folkevalgte. Og vi er en del av det vi også, vi som skal følge samfunnsutviklingen for våre lesere, men som har et økende fravær på arenaer hvor politikk utvikles og vedtas.

Kall det gjerne et demokratisk underskudd. At krisen er dypere i enkelte regioner enn i andre, gjør det ikke mindre viktig å snakke om det. Tvert imot.

Å komme trekkende med et forslag om at Innlandet skal ha færre folkevalgte, er dårlig kriseforståelse. Jeg savner erkjennelsen av at fylket er rammet av demokratisk underskudd, og jeg savner politisk kreativitet i møte en slik virkelighet. Det bør ikke være slik at valget står mellom å bevare alt slik det har vært, eller å gi oss færre politikere. Vi styrker ikke folks følelse av å være representert ved å velge færre.

Å bli hørt er ikke det samme som å få det som man vil, og vi må svelge noen nederlag når begrensede ressurser skal fordeles. Men stor avstand mellom folk og folkevalgte forsterker følelsen av å ikke bli hørt. Og desto mer fremmed en politisk forsamling er, jo sterkere blir følelsen av at beslutningstakere ikke lytter.

Derfor er det en dårlig idé å redusere antall fylkestingsrepresentanter fra 57 til 47. Derfor er det litt håpløst å ikke lete etter nye løsninger, modeller og tiltak som kan redusere det demokratiske underskuddet.

Kongeriket har en egen lov om forsøk i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning. Be regjeringen om et mulighetsrom, del store Innlandet inn i valgdistrikter, og gi velgerne en sterkere følelse av at de er representert.

Thomas Bre­en til HA: – Jeg tar ikke gjen­valg