Herold

Fastlege Mozzie Marvati hevder jeg sår «kronisk mistanke». Det motsatte er tilfellet.

I et innlegg beskriver fastlege Mozzie Marvati sitt liv og virke i Norge på en måte som fortjener respekt. Det er ingen motsetning mellom hans biografi og mitt anliggende.

Les mer her: Hvis Norge er en blodlinje, er jeg en trussel

Problemet oppstår først når han gjør sin egen historie til et motargument mot en analyse som aldri handlet om ham.

Jeg har ikke hevdet at innvandrere flest mangler lojalitet, at enkeltpersoner ikke bidrar, eller at norskhet er en blodlinje. Tvert imot har jeg eksplisitt avvist slike forståelser. I et innlegg han refererer til.

Likevel er hele Marvatis tekst bygget på at jeg mener nettopp dette. Det er ikke en uenighet – det er å misforstå med vilje. Som ikke står ham til heder.

At Aftenposten refuserer innlegg som støtter meg og publiserer noe som dette, sier noe. Det er greit, jeg kan godt være den ene mot de mange.

Vilkår for et fungerende demokrati

At enkeltmennesker integreres godt, yter, forsvarer landet og lever fullt ut norske liv, sier lite om hvorvidt et samfunn som helhet lykkes med å opprettholde felles normer, språkkompetanse og institusjonell tillit over tid. Struktur kan ikke tilbakevises med biografi. En svale gjør ingen sommer – heller ikke 30 år som fastlege.

Når jeg skriver at «svært mange ikke er norske i kulturell forstand», sikter jeg ikke til innsatsvilje, moral eller menneskeverd, men til kjennskap til felles referanser, institusjoner og normer.

Dette er forutsetninger også majoriteten må vedlikeholde. Å påpeke dette er ikke å trekke opp en uoppnåelig terskel, men å beskrive et faktisk vilkår for et fungerende demokrati.

Allerede svakt

Marvati hevder jeg sår «kronisk mistanke». Det motsatte er tilfellet. Det som skaper mistanke, er uklare forventninger og manglende begrepsavklaring.

Et fellesskap som ikke kan beskrives uten at noen føler seg personlig mistenkeliggjort, er allerede svakt.

Norge er hverken bare en idé eller bare institusjoner. Det er også et historisk og sosialt fellesskap som må bæres, læres og fornyes. Å si dette er ikke ekskluderende. Det er ansvarlig.