Herold

Det er kome gode innspel frå Evanger grendelag til høyring av ny skule- og barnehagestruktur og arealplan.

Her fylgjer nokre av mine tankar. Som de kjem til å sjå, så er dette mine refleksjonar.

Eg har ikkje finlese eller plukka høyringsdokumenta frå kvarandre, rekna eller leitt etter smotthol/feil. Ei heller har eg saumfare kart, sone, tal og statistikk. Eg treng heller ikkje tenke taktikk i denne saka men freistar heller å skildre noko av det som kanskje står på spel, frå mitt perspektiv.

Eg har ikkje småborn eller skuleborn lenger, så eg hadde ikkje trunge å engasjere meg i denne saka denne gongen.

Men – eg har hjarta for bygda mi, for komande generasjonar og eit ynskje om å framleis kunne vere stolt av at folk har lyst å bu her trass i å «vere ute i periferien» til Voss sentrum.

Me har mange gode og engasjerte vassvører både på Evanger og Bolstad. Me er kjende for god dugnadsånd og samhald og gode, aktive bygdesamfunn.

Lat oss få lov, og fred, til å halde fram slik. Eg syns det er leitt at bygdene på ein måte vert sett opp mot kvarandre og at det synast som ein må vere villig til å ofre den eine, for å sikre den andres rett til å barnehage i bygda si.

Eg seier igjen, som eg har sagt før, barnehagar bør vere der borna bur. BÅDE Bolstadøyri og Evanger treng barnehage i si bygd. Eg skulle ynskt at god omsorg for born og foreldre og bygdene i utkantane var grunnleggjande og vekta i debatten, ikkje berre tenkte økonomiske innsparingar. For det gjer noko med oss å stadig høyre at me er ein unødvendig utgiftspost for heradet. Eg vil at blikket skal vendast. Kva er Voss herad utan levelege grender?

Det ville vere god omsorg om heradet støtta oss og opprettheld drift i begge barnehagar, og på den måten synlegjere at me også er av verdi for heradet. Det er nemleg andre grunnleggjande verdiar som stettast og kan innkasserast som gevinstar og danne stødigt fundament for bygdene ved å behalde barnehagane. Bygdene vil kunne kjenne seg styrka. Biprodukt kan vere auka stoltheit, styrka lokalkjensla og lokalkunnskap, skapa rom for tette og gode relasjonar i bygdene på tvers av generasjonar. Kanskje det til og med kan redusere den aukande einsemnde blant heimebuande eldre ved å invitere inn til felles prosjekt på tvers av generasjonar? (Noko barnehagane alt gjer).

Eg vil hevde at born som går i våre lokale barnehagar, vil kunne oppleve sterkare lokaltilhøyrsle til bygdene sine. Når barnehagen ligg i heimbygda kan både borna i barnehagane våre og dei vaksne som arbeider der, verte godt kjent i lokalbygdas turområde og få kjennskap til, ta del i og nytte lokale ressursar i nærområdet. Dette kan vonleg skapa eit godt grunnlag i danninga av desse små menneska. Noko, som på sikt, kanskje kan medverke til at dei vil flytte heim att til barndomsbygda ei gong i framtida og busetje seg her når dei sjølve skal stifte familie.

Ved å behalde barnehagane held me bygdene levande, også på dagtid. Eg, og vonleg fleire med meg, i båe bygder, har ikkje lyst til at våre fine små grender blir reduserte til ein overnattingsstad, ein stad der me søv, vasker kle og et måltida våre og pendlar inn/ ut frå for både arbeid, fritidsaktivitetar, skulegang og barnehage.

Heradet må legge til rette for grender med eit bumiljø som er praktisk og leveleg for både småbornsfamilier og eldre.

Eg meiner at å oppretthalde barnehagedrift både på Evanger og Bolstad er svært essensielt og eit grunnleggjande kommunalt tilbod me må ha, både for at det skal vere attraktivt og tiltrekkjande for unge vaksne i etableringsfasen til å busetje seg her og for at dei barnefamiliane me er så heldige å ha, faktisk skal klare halde fram å bu her i vest.

Alle som har hatt småborn veit kor hektisk og krevjande kvardagskabalen kan vere. Burde ikkje me og heradet som storsamfunn, leggje best mogleg til rette for å redusere stressnivået der me kan? Støtte og hjelpe småbarnsforeldra og ikkje påføre ytterlegare stress på born og vaksne med lengre (og farleg) reiseveg og stadig debattar om mellombelse skule- og barnehageløysingar?

Heradet gjer lurt i å investere i å oppretthalde tilboda om barnehage i begge bygdene i vest og dermed investere i heradet si eige framtid.

Levande grender treng folk som lever og bur der. Det er ikkje plass til alle sentralt på Vangen!

Me treng eit mangfald av alle aldersgrupper både i sentrum og i dei ytste grendene i alle deler av heradet. Det er god berekraftig politikk å sørge for ein busetnad der det bur ungar, vaksne og eldre i same bygd.

Ordtaket «It takes a village to raise a child» kjem til meg og legg grunnlag for tanken om ei kollektiv barneoppseding der sameksistens og omsorg for kvarandre i ei lita, kall det bygd, grend, tettstad, nærsenter, er berikende for alle aldersgrupper. Dette er ikkje noko som kan verdsetjast i kroner og øre, men i samhald og tryggleik, gode kjerneverdiar i eit ivaretakande samfunn.

For meg er det paradoksalt at heradet nyttar ein illustrasjon av «livets tre» for å forklara samanhengen mellom senter og periferi – og dei legg til, stamma treng næring frå greinene (grendene), og greinene treng næring frå stammen (sentrum). I denne skule- og barnehagestrukturdebatten opplevast det nemleg som om heradet freistar stuva treet så berre stamma veks seg stor, tjukk og kraftig.

Det er jo ytst på greinene knoppar brest, lauva sprett og blomane blømer og veks seg vakre og duftande kvar vår. Utan lauv eller bløming, døyr treet til slutt.

Lat oss i Voss vest (og dei andre utkantane) få halda fram å bringe næring til trestammen og bløme i all vår prakt!

Klar melding til heradet: – Bruk skulebygget til barnehage!

Heradet må ta i bruk skulebygningen på Bolstad til barnehage

Fulle hus på Evanger: – Me kan ikkje klaga på salet!