Herold

Jeg har tenkt mye på nedleggelsen av dementavdelingen på Løkenenga, og det er fleres årsaker til dette, men jeg har snakket med ganske mange mennesker de siste to dagene, som har fortalt meg at de har stemt enkelte partier for siste gang, etter det som skjedde med Løkenenga.

Det er ikke mulig å forstå Sp som var brutalt oppgitte over at et flertall med 23 mot 22 kunne legge ned to grendeskoler og de var selv med på å levere en lovlighetsklage i saken, og bare en kort stund etterpå er partiet i føringa sammen med Ap og Frp i å legge ned demensavdelingen på Løkenenga. Det er nevnt før, men tenk på Frp som under valgkampen i 2023, gjentatte ganger sa de var garantisten for helse og omsorg, hvor har det blitt av den? Den ble byttet bort valgnatta mot posisjoner med SP,AP og SV. Arbeiderpartiet er likevel det partiet folk er mest oppgitt over, for partiet har både lagt ned to grendeskoler og dementavdelingen ved Løkenenga på en en måned.

Det må være lov å stille følgende spørsmål? Ble ikke ekstramidlene fra regjeringen gitt for at kommunene skulle kunne yte bedre omsorg over syke eldre, samt støtte til barn og unge osv? Hva var det disse partiene brukte de ekstra netto 15 millionene til som kan forsvares med at det var viktigere enn at demente som ikke bør flyttes, fortsatt kunne få bo ved Løkenenga?

Jeg har akkurat vært i Florida med kona mi og datteren min og besøkte familie i Naples. I Bonita Springs-området, besøkte jeg en person jeg har kjent i mange år, som bor på det som kan sammenlignes med Løkenenga. Det ble et sterkt møte. Vi fikk delt en fin stund sammen, og selv om kommunikasjonen var der og gleden i å møtes var tydelig. Det som gjorde aller størst inntrykk, var likevel ikke samtalen – men omgivelsene og måten institusjonen var organisert på. Graden av demens varierer helt sikkert ganske mye på disse stedene.

Institusjonen jeg besøkte rommer ut i fra min antakelse minst 40 personer med en eller annen grad av demens. Den er delt inn i mindre grupper, med egne aktivitetsrom, treningsmuligheter, rolige soner, fellesarealer og personale som kjenner både pasienter og pårørende ved navn. Lokalene er moderne, nyoppussede og bygget for formålet. Og dette er bare én av svært mange slike institusjoner i Bonita Springs, en kommune med litt over 50 000 innbyggere – omtrent som Indre Østfold.

Her finnes det flere titalls egne demensinstitusjoner med fra 30 plasser og opp mot over 100. I Indre Østfold finnes det nå ingen, det vil si en på oppsigelse.

Jeg er fullstendig klar over at Florida og Norge har helt ulike finansieringsmodeller. Her betaler familiene selv, og det finnes mange grupper som faller utenfor og som ikke har det bra. Det er ikke slik at alt er rosenrødt i USA – langt ifra. Men når det gjelder demensomsorg, er det likevel mye å lære. For selv i et system der folk må betale av egen lomme, eller kanskje mange har sikret seg gjennom forsikringer, har man forstått noe grunnleggende: personer med demens trenger spesialiserte omgivelser, stabilitet og personale som er trent for akkurat denne gruppen.

Det burde være selvsagt i Norge – et av verdens rikeste land – at vi klarer å tilby minst det samme. Vi har et velferdssystem, vi har statlige overføringer, og vi har et oljefond som renner over. Vi har råd, men det ser ut som om både viljen og kompetansen mangler.

Og selv om gjennomsnittsalderen i Florida er høyere enn hjemme, øker andelen eldre i Indre Østfold og Norge raskt. Vi vet at behovet for demensomsorg vil øke hvert eneste år fremover. Da bygger man ikke ned – man bygger opp. Man flytter ikke mennesker med demens rundt på tilfeldige sykehjemsplasser. Man river ikke ned det lille man har av spesialiserte tilbud.

Det er dette som skiller Folkets Stemme fra de andre. Vi sier ikke én ting og stemmer noe annet. Vi lover ikke uten å levere. Vi har stått opp for Løkenenga hver eneste gang – og vi kommer til å fortsette å stå opp for de eldre og de mest sårbare i denne kommunen.

Når jeg sitter her i Naples og ser hvordan andre samfunn tar vare på sine eldre, blir kontrasten til Indre Østfold nesten uvirkelig.

Forskjellen skyldes ikke alder. Den skyldes ikke økonomi. Den skyldes politiske valg. Det gjøres helt sikkert feil her også, både i individtilfeller og når det gjelder system, og la meg med en gang poengtere, dette har ikke noe med det politiske systemet i USA å gjøre. Dette er forskjellig fra stat til stat, men handler om hva Norge og hva det minste vi i Indre Østfold kommune burde klare.

Det er faktisk ikke for seint å snu ennå. Ved behandling av første tertialrapport i fjor, kom nedleggelsen Løkenenga opp for første gang, ved revidert i 2026 kan et flertall fatte vedtak om å opprettholde dementavdelingen, dette bør være mulig, skal vi tro flertallet, for ikke noe skulle skje med Løkenenga første halvår, men det var jo ikke tilfelle. Folkets Stemme har fått vite av pårørende at den første boende på Løkenenga skal flyttes allerede 19. januar 2026.

Folket Stemme ber både administrasjon og spesielt flertallet om å ta en liten pust i bakken og tenke. Skal ikke en kommune som Indre Østfold ha råd til å ha en ordentlig dementavdeling? Der jeg var på besøk i Florida drev man med bingo og hjernetrim på dementavdelingen og hadde flere aktiviteter gående, noe jeg ikke har sett noe særlig av på Løkenenga, men likevel er Løkenenga et bra sted å være for de demente sammenlignet med alternativene.

Folk får ha meg unnskyldt, men i denne saken om Løkenenga og tilsvarende saker kommer de partiene som har stemt for, til å måtte betale dyrt ved neste kommunevalg. Dette glemmer ikke folk, men det går fortsatt an å snu, for det er tross alt beskjedne midler i en kommune som har råd til 25 millioner til et kollektivknutepunkt osv.

Avslutningsvis, vil jeg på vegne av Folkets Stemme ønske alle et godt nytt år, og samtidig nevne at vi ikke kommer til å gi opp i kampen for de mest utsatte gruppene i kommunen.