Herold

Halden kommune har igjen demonstrert sin unike, ja nærmest kunstneriske, tilnærming til tallbehandling.

I Halden Arbeiderblad 25. november kunne vi lese om Vikingarna-konserten, hvor kommunen stolt kunne melde om et overskudd på 130.000 kroner. En søt liten solskinnshistorie — helt til det viste seg at en *liten *regning til Halden Topphåndball hadde blitt… ja, for å si det forsiktig: elegant forbigått i stillhet.

Når denne posten omsider kom fram i lyset, skrumpet overskuddet ned til rundt 30.000 kroner.

At det går an!

Man må jo nesten beundre selvtilliten som skal til for å presentere tall uten å ta med alle utgifter. Det er et talent i seg selv.

For oss som har arrangert en og annen konsert eller dansefest opp igjennom — i mitt tilfelle siden 1960-tallet, inkludert fem år som ansvarlig for Popkjelleren i Folkets Hus for Halden AUL — virker dette nesten rørende.

Jeg kan nemlig avsløre en liten bransjehemmelighet: Regnskap er ikke mystikk. Det er ikke alkymi. Det er ikke nødvendig å konsultere hverken orakel, stjernetegn eller avanserte algoritmer.

Det handler, hold deg fast, kun om dette:

Man tar ALLE utgiftene.Man trekker dem fra ALLE inntektene.Ferdig. Resultatet fremstår som ved et mirakel.

Og når vi samtidig vet at kommunen på mystisk vis klarte å rote bort 30 millioner kroner fra august til november i budsjettet sitt, så begynner man jo å ane et mønster. Kanskje det rett og slett er en kommunal hobby å glemme det som går i minus?

Nå har riktignok de ansvarlige beklaget rotet. Det skal de ha.

Men likevel sitter man igjen med det uunngåelige inntrykket av at regnearket i Halden kommune kanskje består av én kolonne for inntekter, og en annen kolonne for… ja, hvem vet? Kanskje gode intensjoner?

For oss andre er det fortsatt såre enkelt:

Alle utgifter minus alle inntekter = fasit.

Men kanskje det er akkurat dette som gjør Halden kommune så særegen: De klarer å få selv de enkleste ting til å fremstå som kompliserte.