Herold

Så går vi rundt om en enebærbusk, en enebærbusk en enebærbusk. Rent bortsett fra at det er et grantre i en høyst kortlivet opptreden som glitrende juletre.

Beiteråsen i Straumsnes 4. juledag. En norsk juletrefest så tradisjonell den kan være. Med blåst og vått ute, snøfritt på kyststripa og innomhus varmt og lunt med gang rundt juletreet i sangleken hvor vi både vasker vårt tøy på en tidlig mandag morgen, skyller det på tirsdag og onsdag henger opp det våte tøy.

Juletrefest Straumsnes

Og i åttende vers hjemat vi går en tidlig søndag morgen. Rent bortsett fra at det ble sen søndag ettermiddag i mørketiden.

Ad norsk, sangleken er opprinnelig et engels rim og einerbærbusken et morbærtre. Håper det ikke brast en illusjon der.

Mange land

Så gikk folk seg over sjø og land rundt juletreet og møtte en gammel mann som hørte hjemme i både i klappeland, hoppeland, trampeland - og gjerne noen land du sikkert kunne finne opp underveis.

Deilig er jorden er obligatorisk og siste runde rundt treet

Straumsnes barnegospel stod for det den musikals juleundreholdningen, og det gjør de godt i de fire sangene de fremførte. Et Happy birthday ble et også, Cornelia Einset Meisingset fylte 11 år.

Folk hadde bakt og smurt skiver, det ble servert og ryddet. Atmosfæren var juletrefest på bygda i regi av Straumsnes sokneråd.

Om hellige og jula

Audun Sæbæ fortalte hvordan det har seg at hellige menn og kvinner ble født da de døde (smak på den), og om hvorfor vi ferier jul den 24.desember og ikke den 25. Selv om kirkefedrene rundt år 350 bestemte seg for at Jesus ble født den 25.desember.

Vi dykket inn i det store internettet: En ting er at uret ikke var oppfunnet for tusen år siden da kristendommen kom til nordboerne. En ny dag for oss i nord startet ved solnedgang og ikke ved midnatt.

Så hadde man også slått sammen med den hedenske/norrøne midt vinterfesten jól (rundt den 12. januar). Således har vi i Norge en jul som består av både folkelige og kristne tradisjoner. Dermed har vi jul den 24. desember og ikke en kristmesse.

Lang tradisjon

Og i hvor mange år holdt mon tro? Nå snakker vi om juletrefesten på Grimstadhøgda.

Det er et spørsmål med åpent svar.

– I mange år. I alle fall så lenge jeg har vært med, så det er i mange, mange år, sier soknerådets leder Eivind Magne Boksasp.

Ut med jula...

Ad juletreet, som vi innledningsvis nevnte var kortlivet. På høgda holdt det ikke engang til trettende dag jul.

Tre timer sånn omtrent. Pyntet rett før folk entret menighetshuset og inn i lyset kom, til juletrefesten tonet ut et par timer senere og soknerådets formann Eivind Magne Boksasp bakset det ut døra med toppen først, ribbet for den blanke stjernen, all pynt og høytid.