Herold

Vedtaket om regulering av fisket etter kvitlange nord for 62° N gir grunn til reell bekymring, sett fra kysten.

Jeg har ikke tilstrekkelig fagkunnskap til å vurdere alle sider ved reguleringen av fisket etter kvitlange i 2026. Likevel blir jeg oppriktig bekymret når jeg setter meg inn i hvordan vedtaket som nå er gjort kan slå ut i praksis, slik dette er beskrevet i et grundig innspill fra «Fiskerne på Røst», og slik også landindustrien på Røst nå bekrefter.

Ifølge vedtaket kan fartøy over 28 meter fortsette direktefiske etter kvitlange, mens fartøy under 28 meter i praksis stenges ute og henvises til en bifangstregel på 40 prosent på ukesbasis. For store deler av kysten, og for mange av disse fartøyene, skal dette ifølge fiskerne være svært vanskelig – i noen områder umulig – å etterleve i praksis.

Historiske fangsttall viser at flåten under 28 meter har stått for en betydelig del av kvitlangefisket over tid, uten at dette har gitt negative utslag på bestanden. Når denne flåten nå rammes hardest, samtidig som det ikke foreligger klare indikasjoner på at langebestanden er i dårlig forfatning, er det grunn til å stille spørsmål ved om reguleringen treffer riktig. Fiskerne på Røst har i tillegg vært tydelige på at de ikke har tillit til at beregningsmetoden som er brukt for å estimere langebestanden gir et godt nok bilde av reelle forhold i fisket, og mener dette bør vurderes nærmere.

Bekymringen forsterkes ytterligere når også landindustrien på Røst peker på konsekvensene. For bare få år siden var det 62 helårsarbeidsplasser i fiskeindustrien i perioden fra sensommer til før jul. I dag er dette redusert til 23. Med kraftig reduksjon i tørrfiskkvantum og svært lave landinger av ferskfisk gjennom høst og vinter, er driftsgrunnlaget allerede betydelig svekket.

Det påpekes samtidig at situasjonen i dag er vesentlig annerledes enn i tidligere perioder med kvotenedgang. Nå er samtlige fiskeslag kvoteregulert. Vår- og tidlig sommerdrift langs kysten, og særlig i svært fiskeriavhengige kommuner som Røst og Værøy, har i stor grad vært basert på fiske etter kvitlange, med en naturlig innblanding av andre arter. Når kvitlange i praksis ikke kan fiskes direkte, faller hele grunnlaget for drift bort – både for fartøy og landanlegg.

I fiskeripolitikken blir vi ofte oppfordret til å stole på systemet, og på at reguleringene er utformet slik at de lar seg følge i praksis. Når «Fiskerne på Røst», sammen med landindustrien, nå samstemt sier at bifangstreglene i store deler av kystfisket ikke lar seg etterleve, og i realiteten vil innebære stopp i fisket etter kvitlange, må dette tas på største alvor. Regler som ikke kan følges, svekker både tilliten til forvaltningen og legitimiteten til reguleringene.

Når et vedtak får så store og potensielt irreversible konsekvenser for kystflåten, landanlegg og lokalsamfunn, må det også være rom for å justere kursen. Jeg forventer derfor at Nærings- og fiskeridepartementet følger nøye med på hvordan vedtaket slår ut i praksis, lytter til erfaringene fra kysten og er villig til å revurdere reguleringen dersom den viser seg å ikke fungere etter intensjonen.