Herold

Yann de Caprona har i sin nye bok om stedsnavn tatt frem tall det er verd å reflektere over:

- Norge har 357 kommuner med til sammen 990 tettsteder etter SSBs definisjon, hvorav 391 tettsteder med over 1.000 innbyggere, 242 tettsteder med over 2.000 innbyggere, 107 tettsteder med over 5.000 innbyggere, 68 tettsteder med over 20.000 innbyggere, 17 tettsteder med over 50.000 innbyggere og kun 7 tettsteder med over 50.000 innbyggere.

Norge er grisgrendt med få innbyggere, de fleste bor langs kysten. Men de mange kommuner synes tegnet som om det var langt flere innbyggere, og som om elektrisitet, telefon og bil ikke eksisterte.

Norges befolkning trenger færre enn 100 kommuner for å levere alle de tjenester innbyggerne har krav på. Fremtiden vil krever at alle kommuner har et folketall som lar kommunen bli drevet etter moderne prinsipper og organisering. Med trangere budsjetter vil og kan ikke Stortinget over tid finansiere små kommuner som ikke evner å levere de tjenester til sine innbyggere som Stortinget har forutsatt. Kommunalministeren antyder nå at små kommuner trenger «gulrøtter» for å endre kommunestrukturen, endring må til.

Fylkeskommunens oppgaver (tannhelse, fylkesveier, videregående skoler, kultur) kan løses av kommuner og / eller interkommunale foretak / aksjeselskap. Med færre enn 100 kommuner i kongeriket kan også mange av Statsforvalterens oppgaver overføres til kommunen. Alle Vestfolds kommuner er store nok, og kan overta alle Fylkeskommunens og deler av Statsforvalterens oppgaver. Alle kommuner med færre enn 10.000 innbyggere burde slå seg sammen med naboer, med mindre kommunens areal allerede er større enn 5.000 km2. Vestfolds kommuner burde i fellesskap søke Stortinget om en prøveordning der de fikk ivareta Fylkeskommunens og en del av Statsforvalterens oppgaver, slik Oslo gjør. Vestfold er velegnet for slik en prøveordning, siden kommunene her er ferdig strukturert.

Larviks neste kommunestyre må møte de de utfordringer som nåværende kommunestyre velger å ikke løse. Hver gang en beslutning utsettes fordi det mangler mot og vilje til å ha fokus på mål og fremtid, blir kommunen dårligere. Når vi diskuterer skolestruktur, men velger fokus på nærmiljø istedenfor opplæringslov, gjør vi barn og unge en bjørnetjeneste. Vegring og utsettelse av vanskelige og ubehagelige beslutninger om skoler, sykehjem, barnehager, gravplasser, kirker og alt som kan løses bedre med riktigere struktur, vil senere skape større økonomisk nød og mer tvang. En plass på Robek viser at lokaldemokratiet har mislyktes, at lokalpolitikerne ikke hadde mot nok til å ta gode beslutninger. Kortsiktige løsninger er muligens komfortable på kort sikt for politikerne, men er veldig uheldige på lengre sikt for innbyggerne.

Kommunestyrets størrelse kan og bør reduseres fra 41 til 27 medlemmer. Partiene nominerer sine beste menn og kvinner, og ved valg velger vi representanter til å ta modige beslutninger på våre vegne for en bedre fremtid. Med færre i kommunestyret blir også formannskapet og hovedutvalgene mindre, det politiske ansvaret tydeligere og de politiske verv mer interessante.

Larvik kommune vedtok budsjettet for 2026 uten stor politisk støy, uten eiendomsskatt, med et nytt organisasjonskart og en kommunedirektør som viser oss de muligheter og utfordringer som ligger foran. Kommunedirektøren har veiledet kommunestyret til mange gode beslutninger i 2025. Å stemme inn politikere som kjemper for fortidens løsninger, vil aldri være klokt. Mange vanskelige oppgaver trenger svar, hvem skal vi la oss lede av? Noen ser bakover og håper at Staten løser Larvik og 356 andre kommuners utfordringer uten at det trengs lokalt mot og vilje til egne tiltak, mens andre tør tar grep og løser utfordringene slik de faktisk fremstår.

I 2026 og 2027 skal politikerne bestemme på våre vegne, måtte det bli gode beslutninger. De skal også beslutte om det trengs 41 representanter til å styre kommunen i neste fireårsperiode, eller om det holder med 27. Beslutninger – gode som dårlige – blir ikke bedre med flere beslutningstakere.

La 2026 bli året for de gode beslutninger.