Herold

En undersøkelse av kosthold og matpriser viser at man kan følge kostrådene og bruke samme sum som i dag. Men det krever en jobb.

(Nationen) Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt hva det koster å følge kostrådene. I rapporten, som er publisert i Norsk tidsskrift for ernæring, har forskerne laget to 14 dagers menyer for en familie på fire. Den ene så på prisene for dagens gjennomsnittsforbruk, mens den andre så på prisene dersom man følger kostrådene.

Dyrere for kvinner, billigere for menn

Undersøkelsen viste at dagens meny er billigere for kvinner enn menyen hvor man følger kostrådene.

«Når kostrådsmenyen er dyrere for kvinnen, er det særlig på grunn av et høyere inntak av frukt, bær og grønnsaker», konkluderer de i rapporten.

For mannen ble det derimot billigere å følge kostrådene enn å spise som i dag.

«En viktig årsak til at dagens meny var dyrere for mannen, var at den inneholder alkohol, som er fjernet fra kostrådsmenyen, og betraktelig mer kjøtt», konkluderer de.

Avhengig av dag

Den hypotetiske familien besto av en voksen kvinne, en voksen mann, en gutt på 13 år og ei jente på fire år. For jenta var prisen omtrent den sammen, mens det var litt dyrere å følge kostråd for gutten.

For å følge kostrådene måtte innholdet av kjøtt, ost, søtsaker, drikkevarer og alkohol reduseres, mens innholdet av frukt, bær og grønnsaker, fisk, fullkornsprodukter og vann økes.

I undersøkelsen påpekes det at det ikke er tatt inn prisutvikling over tid, og at man har basert seg på prisen på en nettbutikk en spesifikk dag.

«Dersom undersøkelsen hadde vært gjort på et annet tidspunkt, kunne resultatet blitt annerledes», påpeker de.

Les: Mange frykter for økte matpriser neste år

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=68078

Frukt og grønt presser prisene opp

Blant varene det pekes på som gjør kostrådene dyrere er prisene på frukt og grønnsaker. Matvaregrupper som reduserer prisen på den kostrådsmenyen, er lavere inntak av energirike matvarer som bidrar med mindre næring, særlig drikkevarer og kjøtt.

Eksempler på middager som er inkludert i undersøkelsen er kjøttkaker, fiskekaker, pizza, taco, risengrynsgrøt, torsk, sei, tomatsuppe, salat, gryter med fisk og kylling og pokebowl.

«Det er valgt en mellomting mellom hjemmelaget og hel- og halvfabrikata. Det hadde vært mulig å gjøre mer av maten hjemmelaget. Det ville imidlertid krevd mer tid til matlaging og stilt større krav til matlagingskompetanse», påpeker de.

Forskerne peker på at smak og andre preferanser som økologisk og dyrevelferd også spiller inn på hva prisen faktisk blir.

«Valg av matvarer innen hver gruppe kan ha mye å si for pris. Om man velger middagsmåltid med f.eks. fersk torsk vs. frossen sei eller entrecôte vs. svinekotelett, vil prisdifferansen være stor».

Ber myndighetene ta grep

Konklusjonen er at man kan spise etter kostrådene, uten at det trenger bli dyrere å kjøpe mat enn i dag.

«Men det krever prisbevissthet, god planlegging og matvarekunnskap. Både utdanningsinstitusjoner, næringslivet og myndigheter bør legge til rette for at det skal være mulig å spise både sunt, variert og godt på en rimelig måte», konkluderer de, og fortsetter:

«Dersom prisgapet mellom sunne og usunne matvarer fortsette å øke, vil det kunne bli mer utfordrende for de med dårligst råd å følge kostrådene».