Herold

Grannes grendahus er selve hjertet i vårt nærmiljø, skriver leder i Grannes velforening.

Det rommer frivillig aktivitet, samhold på tvers av generasjoner og meningsfulle opplevelser for store og små. Å omregulere og selge bygget til boligformål vil være et kortsiktig grep som truer både fellesskap, miljø og behov for barnehageplasser.

Vi oppfordrer politikerne til å tenke seg om: La Grannes grendahus leve videre som barnehage og samlingssted.

En lokal møteplass av uvurderlig verdi

Grannes grendahus har i en årrekke vært en viktig møteplass på Grannes/NOV.

Her drives alt på dugnad og frivillighet og det skaper et unikt samhold i bydelen.

I dag rommer grendahuset blant annet:

• Pensjonisttreff som motvirker ensomhet blant eldre

• Yoga for alle aldre

• Trimbingo og andre lavterskeltreninger

• Barnediskotek og filmvisninger for de yngste

• Utleie til private sammenkomster og lokale lag/foreninger

Disse aktivitetene hadde ikke eksistert uten et eget forsamlingslokale. Grannes velforening eier inventaret (bord, stoler, sittegrupper, teknisk utstyr til ca. 200.000 kroner) og har investert rundt 130.000 kroner i oppgraderinger de siste par årene – nettopp fordi vi trodde lokalet fortsatt skulle være tilgjengelig. Dette viser hvor høyt verdsatt huset er.

Det er et levende senter for frivillighet som skaper trivsel og tilhørighet. Grendahuset er også en av de viktigste integreringsarenaene vi har på Grannes/NOV. Flere familier med nye landsmenn er engasjert i det som skjer her – både som deltakere og medarrangører. De blir involvert i norsk dugnadsånd, kultur, språk og fellesskap på en måte som ingen brosjyre eller enkeltstående tiltak kan erstatte.

Når nye naboer går fra å komme inn døra som gjester til å bidra på kjøkkenet, rigge stoler, arrangere aktiviteter og bli kjent med folk på fornavn, da bygges tilhørighet i praksis. Det er dette et grendahus gjør: Det knytter mennesker sammen.

Da kommunestyret vedtok å legge ned Grannes barnehage i 2024, ble bygningens videre skjebne aldri diskutert. De politiske diskusjonene inkluderte ikke at barnehagen delte bygg med grendahuset. 80 prosent av huset står tomt etter at Grannes barnehage ble avviklet høsten 2025 og barna flyttet til den nye Røyneberg barnehage.

Administrasjonen i Sola kommune har signalisert at de ønsker å omregulere tomten til boligformål og selge. Heldigvis har Grannes velforening fått midlertidig klarsignal til å fortsette bruken av grendahuset inntil politisk vedtak foreligger – anslagsvis i to år. Denne respitten må brukes godt: Vi vil argumentere for at salg utenomregulering (til en aktør som vil drive barnehage videre) er det beste for alle parter.

Gjorde grendahuset om til diskotek for barna: – Kjempegøy!

Barnehagebehovet øker i bydelen

Et sentralt argument da Grannes barnehage ble nedlagt, var at “vi kan ikke ha tre halvfulle barnehager” på rekke og rad (med henvisning til Tjodmarka, Grannes og nye Røyneberg). Denne begrunnelsen fremstod som svak allerede da den ble fremsatt, og vil bli svakere i årene fremover.

Før nedleggelsen var nemlig Grannes barnehage full med fornøyde barn og foreldre. Tjodmarka barnehage hadde venteliste. Det var kapasitetsøkningen fra nye Røyneberg barnehage som gjorde at kommunen valgte å konsentrere tilbudet dit og legge ned Grannes. Nå er Røyneberg barnehage i drift med plass til 120 barn, og Tjodmarka (privat) har ca. 100 plasser, noe som per i dag dekker behovet.

Men vil det vare? Grannes-området står foran et generasjonsskifte. Bydelen ble i stor grad utbygd på 80-tallet, og mange av de som den gang var unge småbarnsforeldre, begynner nå å bli godt voksne. Etter hvert som disse flytter ut og søker mindre leiligheter, vil en ny generasjon barnefamilier flytte inn i husene på Grannes. Dette betyr at etterspørselen etter barnehageplasser lokalt vil øke igjen.

Allerede ser vi tendenser: Det bygges nye boliger i nabolaget – blant annet et større prosjekt i Madlalia rett over kommunegrensen, og på Eikskogen på Grannes planlegges det rundt 180 nye boliger. Det planlegges boliger som vil være attraktive for barnefamilier, med sykehuset og universitetet som store arbeidsplasser i kort gangavstand. Flere hundre nye boenheter i området vil naturligvis føre til flere småbarn som trenger barnehageplass.

Skal alle disse fraktes med bil til Røyneberg, eller er det ikke bedre med et tilbud i eget nærmiljø? I tillegg handler dette om mer enn bare antall plasser – det handler om nærhet og nærmiljø. En barnehage på Grannes betyr at små barn kan gå eller sykle dit sammen med foreldrene, i stedet for å bli kjørt lange veier. Det betyr at barna fra området blir kjent før skolestart, at foreldrene møtes og bygger nettverk, og at barnehagen også kan fungere som et samlingspunkt (slik Grannes barnehage og grendahus tradisjonelt har gjort).

Som Sola SV har påpekt, kan små nærbarnehager fungere både som et godt tilbud til innbyggerne og et naturlig samlingspunkt i lokalmiljøet. Å fjerne slike tilbud kan svekke den sosiale infrastrukturen i bydelen vår.

Politikerne sa nei til nedleggelse, men neste år vil kommunen flytte barna til ny barnehage

Et solid bygg med nytt liv – ikke riv det!

Bygget som huser Grannes grendahus og den nedlagte barnehagen er på ingen måte i en forfallen tilstand – tvert imot. Taket ble byttet i 2021 med glasert takstein som har svært lang levetid. Vinduene i bygget er datert 2016, så også disse er relativt nye.

Det er til og med oppført et nytt vognskur (skur for barnevogner) for få år siden. Fasaden fremstår generelt som solid og velholdt. Innendørs bærer lokalene preg av slitasje etter mange års barnehagedrift, men dette lar seg utbedre med oppussing.

Alt i alt snakker vi om et bygg med god “kjerne” – nylig oppgradert utvendig – som har mange tiår igjen av sin levetid dersom det tas vare på. Å skulle rive eller bygge om et slikt bygg til boliger framstår som sløsing på flere plan. For det første er det miljømessig uheldig. Bygg- og anleggssektoren står for betydelige klimagassutslipp, og et av de viktigste tiltakene for å kutte utslipp er nettopp å rive færre bygg, fordi nybygg gir desidert størst utslipp.

70 prosent av årlige utslipp i sektoren kommer fra nybyggaktivitet. Å kaste vrak på et funksjonelt bygg som nylig har fått nytt tak og nye vinduer vil medføre unødvendig byggavfall og behov for nye bygningsmaterialer med høyt klimafotavtrykk. En langt bedre løsning – både for miljøet, økonomien og beredskapen i tjenestetilbudet – er å gjenbruke bygget til det det allerede er bygget for: barnehage og nærmiljø.

Når store deler av bygget nå står tomt, har Sola kommune en sjelden mulighet: å bruke denne perioden til å pusse opp, oppgradere og klargjøre barnehagedelen, slik at vi står rustet til det økende barnehagebehovet på Grannes/NOV. Det er langsiktig arealpolitikk i praksis – å vedlikeholde og utvikle eksisterende struktur i stedet for å rive og starte på nytt.

Dersom kommunen likevel ønsker å selge, finnes det fortsatt en løsning som tar vare på samfunnsverdien: Selg uten omregulering, og med klausul om at barnehagedelen skal kunne brukes til barnehageformål og at grendesalen fortsatt kan fungere som forsamlingslokale. Da kan en privat barnehageaktør overta og drive videre med barn fra flere kommuner. Samtidig sikres Grannes velforening fortsatt tilgang til grendahuset og aktiviteten som skaper fellesskap, frivillighet og integrering. Slik tar vi vare på verdiene i bygget og nærmiljøet – i stedet for å bygge dem ned. Spørsmålet er ikke om kommunen har råd til å beholde dette som barnehage-ressurs, men om kommunen har råd til å miste det.

– Det er definitivt grunnlag for denne barnehagen

Hva blir det så igjen?

I tillegg må vi snakke om noe som kanskje er enda viktigere enn kvadratmeter og reguleringsformål: kommunens tilstedeværelse på Grannes/NOV. Når Grannes barnehage er lagt ned, står grendahuset igjen som det eneste kommunale anlegget og møtepunktet i bydelen. Hvis også dette forsvinner, vil kommunen i realiteten stå uten et eneste tilbud eller samlingssted her.

Det er allerede murring i grenda om at Grannes/NOV blir behandlet som en nedprioritert utkant av Sola kommune. En omregulering og avvikling av grendahuset vil ikke bare forsterke den følelsen – det vil sementere den.

Et grendahus er mer enn en bygning. Det er et signal om at kommunen tror på lokalsamfunn, frivillighet og fellesskap – også utenfor de mest sentrale områdene. Når slike møteplasser forsvinner, er det ikke bare vegger som rives. Det er en bit av samhørigheten, tilliten og identiteten i bydelen som forsvinner med dem.

Et valg for fornuft, følelser og fremtiden

Striden om Grannes grendahus står nå ved et veiskille. På den ene siden: en omregulering til boligformål, salg til utbygger, riving og noen få nye boliger.

På den andre siden: bevaring av et levende forsamlingshus, tilrettelegging for videre barnehagedrift og en bærekraftig utnyttelse av et eksisterende bygg.

Vi mener sistnevnte alternativ klart vinner, både i et rasjonelt perspektiv og et medmenneskelig. For fornuften taler det at bygget allerede er der, oppgradert og klar til bruk. Å la det fortsette som barnehage og grendahus sparer miljøet for unødige utslipp, og det sparer kommunen for kostnaden ved å bygge noe tilsvarende nytt et annet sted om noen år når behovet melder seg igjen.

Det kan også gi inntekter nå ved salg til privat barnehageaktør, om enn kanskje noe lavere enn ved boligsalg, men penger er ikke alt. For følelsene og fellesskapet taler det at Grannes grendahus er et sted med sjel og historie.

Årets trimbingo 2. juledag hadde deltagerrekord. Vi gikk faktisk tom for bingokort. Tradisjon med julebingo er en 40 år gammel tradisjon. Det samme gjelder pensjonisttreffet. Her skraper våre eldre på døren før åpningstid for kaffe, lapper og godt selskap.

Sitat fra deltager: «Vi er en god gjeng, selv om det begynner å tynnes ut i rekkene med naturlig avgang. Treffet er et viktig avbrekk for oss og vi lurer på hvor vi skal gjøre av oss hvis grendahuset vårt forsvinner.»

Nedleggelse av barnehage: – Vi ender med å se at vi gjør noe som ikke er lurt

I huset vårt har det også vært utallige disko og filmkvelder for barn og avholdt utallige nabolagsmøter. Både ungene våre og våre eldre har kunnet finne glede og fellesskap. Slike ting lar seg ikke enkelt erstatte eller flytte på. Det må dyrkes der folk bor.

Om vi mister grendahuset, mister vi noe av identiteten til området vårt. For fremtiden taler det at vi tenker helhetlig. Sola kommune bør være stolt av sine nærmiljøanlegg og småbarnehager som supplerer de store enhetene. Det å ha en barnehage og et forsamlingshus på Grannes vil gjøre bydelen mer attraktiv for unge familier som vurderer å etablere seg her.

Det viser også at kommunen lytter til innbyggerne og verdsetter frivillig arbeid.

Velforeningen jobber nå aktivt for å gjøre alle i nærområdet kjent med tilbudene på grendahuset og forventer at både pensjonisttreff og barnedisko får kraftig påfyll i rekkene.

Avslutningsvis vil vi appellere direkte til våre folkevalgte: Ikke la Grannes grendahus forsvinne i boligspekulasjon. Tenk langsiktig. Tenk på verdien dette huset har for livskvaliteten i nærmiljøet, for klimaregnskapet, for integrering og for kommende barnegenerasjoner.

La oss beholde grendahuset vårt, med barnelatter i den ene enden og frivillighetsånd i den andre. Ta en avgjørelse for de neste 50 årene. Det fortjener vi, og det fortjener Sola.

Stiller seg undrende til kommunens valg: – Vi har jo snart ingenting som binder oss til Sola