Maten, vinen, og menneskene rundt bordet får oss til å forstå både savn, nærvær og håp, skriver Johanna Holt Kleive om sitt 2025. Om Credo, Bar Sparta og Bordeaux.

«Tiden er den dyreste ingrediensen»

Maten, vinen, og menneskene rundt bordet får oss til å forstå både savn, nærvær og håp, skriver Johanna Holt Kleive om sitt 2025. Om Credo, Bar Sparta og Bordeaux.

På kniven

Året 2025 går mot slutten, og jeg setter meg ved skatollet for å oppsummere året som har vært. Hva var de beste restaurantene? De beste barene? Jeg har sett utallige kåringer passere i løpet av året, og det er noe tiltrekkende ved dem, ønsket om å bli sett, vurdert, belønnet for det harde arbeidet restauratørene tross alt legger ned.

Men det er ikke det jeg lurer mest på. For jeg vet det nå, i en alder av 32, at det ofte finnes langt mer oppriktighet i en enkel omelett enn i en åtteretters på en luksusrestaurant. Spørsmålet jeg derfor stiller meg, er heller dette: hvilket mat- og vinøyeblikk preget meg mest i 2025? Var det en bestemt rett, en drink, eller handlet det slett ikke om maten i det hele tatt, men om den tilstanden måltidet lot meg befinne meg i?

Et måltid handler sjelden om smaken alene. En vin sjelden om druesammensetningen. Mat og vin handler først og fremst om projeksjon. La meg ta et eksempel: Vin er den drikken i verden som rommer mest menneskelighet. Det handler ikke utelukkende om rus. Håndverket du holder i hånden, bærer en etikett som vitner om et bestemt år, en konkret jordflekk, en skjebne. Vin er dermed ikke bare et fysisk produkt, men en reell følelse som lever videre gjennom århundrer, på tvers av generasjoner.