Et langt og rikt liv er avsluttet
Plus
Edna Henriksen sovnet stille inn pÄ Helsehuset i Halden lÞrdag kveld. Med henne er en markant, engasjert og varm samfunnsborger gÄtt bort.
Jeg fikk den triste beskjeden fra hennes sĂžnn Stein. Den traff â for Edna var et menneske jeg hadde nĂŠr kontakt med i mange Ă„r, bĂ„de gjennom fagforeningsarbeid, politisk arbeid og gjennom et nĂŠrt vennskap som strakte seg helt til de siste Ă„rene av hennes liv.
Edna ble fĂždt i Halden i 1932 og vokste opp Halden. Som barn pĂ„ 1930-tallet opplevde hun en by preget av samhold og flid. Hun fortalte ofte med glimt i Ăžyet om hvordan hun som ung jente gikk til sin mors kjĂžttforretning, fikk med seg litt agn â og dro ned mot Tista, for Ă„ fiske. Allerede da viste hun en selvstendighet og livsglede som fulgte henne hele livet.
Etter skolegang mĂžtte hun Einar. Sammen stiftet de familie og fikk barna Turid, Stein og Lill. Familien bygde sitt hjem pĂ„ Veden, med utsikt og drag fra FemsjĂžen â et hjem som betydde mye for henne gjennom mange Ă„r.
Edna var i utgangspunktet hjemmevĂŠrende mens barna var smĂ„, men hennes sterke engasjement og vilje til Ă„ bidra fĂžrte henne etter hvert inn i arbeidslivet. Jeg traff Edna som «kontordame» ved Risum ungdomsskole 1991, fĂžr hun gikk videre inn i fagbevegelse. I Halden kommunale forening 017 ble hun bĂ„de leder og hovedtillitsvalgt â og en tydelig stemme for sine kolleger.
Hun engasjerte seg ogsĂ„ politisk i Arbeiderpartiet. Som kvinne i en mannsdominert fagbevegelse og politikken, med sterke meninger og stort mot, gikk hun aldri stille i dĂžrene. Det kostet av og til â men det var ogsĂ„ hennes styrke. Edna sto opp for rettferdighet, for arbeidstakerne og for det hun mente var riktig. Hun var ikke redd for motstand.
Edna Henriksen
Vi delte mange Ă„r som hovedtillitsvalgte, sĂŠrlig pĂ„ 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Kontakten mellom oss var gjennomgĂ„ende tett. Vi ringte hverandre jevnlig, delte bĂ„de gleder og bekymringer â helt til langt inn i hennes hĂžye alder. Det er et privilegium Ă„ ha hatt henne sĂ„ nĂŠr som venn og kollega.
Da hun ble pensjonist og etter hvert ble alene, solgte hun huset pĂ„ Veden og flyttet til en stor og fin leilighet pĂ„ Refne. Der fikk hun mange gode og rolige Ă„r â i trygge omgivelser. Edna likte storbandmusikk godt, og trivdes i kultursalen i Halden.
SÄ sent som i november hadde vi kontakt. Derfor var det bÄde vemodig og stille vakkert Ä fÄ vite at hun sovnet fredelig inn etter kort tids sykdom.
Edna Henriksen etterlater seg barn, barnebarn, oldebarn og familie â men ogsĂ„ et tydelig avtrykk i Halden, i fagbevegelsen og i politikken. Hun var en kvinne av sin tid, men ogsĂ„ forut for den.
Fred over Edna Henriksen minne.