Herold

Klassekampen håver inn mest pressestøtte. Men redaktørens inntekt er langt unna toppen.

Av de ti avisene som fikk mest i pressestøtte i fjor, har seks av dem en redaktør med inntekt på over en million kroner, viser Medier24s gjennomgang. Øverst på inntektslista ligger Tom Erik Nilsen i Kronstadposten, med en alminnelig inntekt på tre millioner kroner. Nilsen har også et eget investeringsselskap. Jannicke Engan, sjefredaktør i Nationen og konsernsjef i Tun Media, er neste på lista med en alminnelig inntekt på 1,9 millioner kroner. Nationen fikk 21,8 millioner kroner i pressestøtte i 2025. Klassekampen er avisen som får mest pressestøtte. De fikk 45 millioner kroner i 2025, som er maksbeløpet. Sjefredaktør Mari Skurdal har en inntekt på 824.505 kroner. Av avisene med mest i pressestøtte, ligger Morgenbladets Sun Heidi Sæbø og Vårt Lands Bjørn Kristoffer Bore høyest i inntekt, sammen med Engan. Sæbø og Bore hadde begge en alminnelig inntekt på 1,59 millioner kroner. Avisa Oslo-redaktør Eirik Hoff Lysholm hadde en alminnelig inntekt på 1,8 millioner kroner. Avisen fikk 9,7 millioner kroner i pressestøtte. De siste månedene har pressestøtten igjen blitt diskutert. Da årets støtte ble annonsert, reagerte ansvarlig redaktør i Fiskeribladet, Øystein Hage, på at avisen mistet 1,5 millioner kroner, og uttalte at de hadde havnet i det han kalte «dødens gruppe». En gjennomgang Medier24 har gjort, viser at de seks største avisene stikker av med nesten 40 prosent av hele potten, mens 144 lokalaviser deler på litt over halvparten. Samtidig har Medietilsynet levert en ny anbefaling til kulturminister Lubna Jaffery. Der foreslås blant annet en ny kategori, nye krav til abonnenter, og krav til antall redaksjonelle årsverk. Sistnevnte vil gjøre av flere aviser faller ut av ordningen.