Farvel 2025 - velkommen 2026
Plus
NĂ„ er det bare de siste smulene og drĂ„pene igjen av 2025. Det er tid for Ă„ lufte ut og Ăžnske det nye velkommen. Men kaster vi et blikk i bakspeilet, er det med en fĂžlelse av «dĂŠven â det har gĂ„tt fort, gitt». De 365 nĂžyaktig like store delene som utgjĂžr et Ă„r, er udrĂžye saker. TrĂžsten fĂ„r vĂŠre at nĂ„r livet alt i alt er bra, gĂ„r dagene fort.
Smartembed for https://www.bygdeposten.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=283233
Halvt nedsunket i godstolen en formiddag i romjula er det ikke bortkastet tid Ă„ reflektere over begrepet tid. For nĂ„r tiden er sĂ„ udrĂžy, mĂ„ den behandles deretter. Den mĂ„ brukes med omhu og fordeles godt â gjerne mellom arbeid og fritid. Mellom familie og venner. Mellom plikter og det som gir pĂ„fyll. Hva som gir pĂ„fyll, mĂ„ hver og en selv finne ut av. Ă unne seg selv en liten fĂžlelse av luksus hver dag er viktig. For meg er det Ă„ nyte dagens fĂžrste kopp med glovarm kaffe. Den er nydelig.
Der noen sÞker mot roen ved et fiskevann i skogen, sÞker andre mot byer fulle av lyder og folk. Der noen trives best i hjemlige omgivelser, er det andre som tenker at hele verden er deres lekegrind. Det ene er ikke mer riktig enn det andre. Uansett: Vi mÄ gripe tak i tingene mens vi kan. Det er folk jeg skulle besÞkt oftere, som plutselig ikke var her mer. Det er bare feilprioriteringer i bruken av den udrÞye stÞrrelsen tid jeg kan skylde pÄ. Jeg burde prioritert annerledes.
Hver eneste dag vi vandrer rundt pĂ„ jorda, er vi omgitt av muligheter og farer. Livet kan fĂžr vi aner det ta en brĂ„ og uventet sving. Det er sjelden det vi frykter kan skje, som faktisk inntreffer. Som regel er det noe som plutselig slĂ„r til pĂ„ begge sider av nullmeridianen â der ting nesten stĂ„r helt stille. Det er sagt at det fĂžrst er nĂ„r vi erkjenner at vi er dĂždelige, at vi virkelig kan fĂ„ motivasjon til Ă„ leve. Hvor lenge vĂ„r ferd pĂ„ jorden varer, vet vi ingenting om. Og bra er det.
Hva 2026 vil bringe av sorger og gleder, er det ingen gitt Ä vite. De 365 dagene kan vÊre fulle av muligheter, men de er ikke som penger i banken. Det blir som kjent ikke renter pÄ tid. NÄr dagen er over, er timene oppbrukt, selv om de bare suste av sted. Men kanskje er det Ä unne seg dager uten noe konkret innhold ogsÄ en god mÄte Ä bruke tiden pÄ? Som Ä sitte litt uvirksom i godstolen en formiddag midt i romjulen og reflektere over Är som har gÄtt, og Är som forhÄpentligvis kommer. Det siste er bare et hÄp, uten noen form for garanti.
2025 er snart historie. Kanskje vi kan bruke Ärets siste timer i takknemlighet over at vi er sÄ heldige at vi bor i Norge. NÄr jeg leser mange av kommentarene pÄ sosiale medier og i nettavisene, tenker jeg: Vi kan umulig bo i samme land.
Godt nyttÄr!