Herold

Hver uke kjører Lambertseterjenta Vigdis Oftung fra Våler i Østfold til Bøler for å dirigere fire ulike kor. Hun er en av de 12 lokale ildsjelene som har fått anerkjennelse i løpet av jubileumsåret 2025. Nå kan du stemme på Årets ildsjel.

Nordstrands Blad har feiret 100-årsjubileum i år, og i den anledning har redaksjonen hver måned hyllet en ildsjel eller hverdagshelt, som våre lesere mener fortjener litt ekstra oppmerksomhet for sin innsats i lokalmiljøet.

Hver dag i julen løfter vi frem de 12 personene som har blitt kåret til månedens ildsjel.

Til slutt kårer vi Årets ildsjel, som i tillegg til heder og ære, får muligheten til å donere 10.000 kroner til et lokalt formalt. Mottakeren bør være en aktør som bidrar til fellesskapet i bydelene Nordstrand, Østensjø og Søndre Nordstrand.

I denne saken kan du være med på å bestemme hvem som skal blir Årets ildsjel 2025.Du kan stemme frem til 15. januar:

Hvem er Årets ildsjel 2025? Stem på din favoritt her!

– Det er så mye bra folk i vårt nærmiljø. Mennesker som gir raust av sin egen tid og egne ressurser for å skape noe bra for andre. Vi gleder oss til å løfte frem et knippe av disse dette året, sier June Westerveld, redaktør i Nordstrands Blad.

Premien leveres av vår Årets ildsjel-samarbeidspartner Lambertseter Senter.

100 år og yngre enn noen gang!

Tilfeldigheter førte til jobben

En av nominasjonene som skilte seg ut, kom fra Bøler skolekor. Der har én person vært en helt sentral drivkraft i hele 50 år, nemlig dirigent Vigdis Oftung.

– Det er veldig hyggelig å bli kåret til månedens ildsjel. Det er klart det er spesielt å ha vært med så lenge, og det å ha vært med på alt vi har bygd opp her på Bøler er ganske unikt, sier Oftung.

Historien startet i 1975, da moren til en venn av Oftung tipset om at Bøler skole trengte en ny kordirigent. Oftung, som akkurat hadde startet som student ved Norges musikkhøgskole, takket ja.

– Jeg ønsket å bli pianist, men både nystiftet familie og mitt nivå som pianist var ikke tilfredsstillende nok. Da ble det kor i stedet, noe jeg ikke angrer et sekund på, sier hun.

Siden hun startet som dirigent for Bøler skolekor, har Oftung bygget opp et helt lite korunivers på Bøler. I tillegg til aspirantkoret og hovedkoret, leder hun i dag også Parenti Vocalis – et foreldrekor hun startet i 1983, i forbindelse med skolekorets 10-årsjubileum.

– I tillegg er jeg dirigent for Oslo Vocalis, et damekor som blant annet består av tidligere kormedlemmer fra Bøler skolekor. Nå rekrutterer vi fra hele Oslo, og har konkurrert i Europa og vunnet flere priser, smiler hun.

Sangglede, struktur og utvikling

På tirsdager og onsdager setter hun seg i bilen og kjører inn til Bøler kirke. Tirsdager leder hun de to yngre korgruppene i tillegg til Parenti Vocalis, fra klokken 15.30 til 22.00. På onsdager er det Oslo Vocalis som står for tur.

– Det er jo en livsstil dette. Men det har gitt meg mye, og jeg opplever det fortsatt som givende. Det handler ikke bare om sang, men også om oppdragelse, fellesskap og musikalsk utvikling, både for sangerne og for meg som dirigent.

Et viktig støtteapparat gjennom årene har vært korstyret på Bøler.

– De er mine egne ildsjeler. De legger til rette for økonomi, turer og konserter, og gir meg rom til å være dirigent. Uten dem hadde ikke dette vært mulig.

Hun er også opptatt av samarbeidet med Bøler kirke, som i mange år har vært korenes faste øvingssted.

– Etter at den nye kirken kom, har vi fått et fantastisk konsertlokale og øvingsmiljø. Det har løftet hele virksomheten vår.

Prisbelønt dirigent og pedagog

Gjennom årene har innsatsen hennes blitt lagt merke til langt utenfor Bøler. Oftung har mottatt Oslo bys kulturpris, bydel Østensjøs kulturpris, og Norges Korforbunds 40-års fortjenestemedalje for sin lange og trofaste innsats for korsangen. I 2006 ble hun kåret til «Årets barnekordirigent» av Norges Barne- og Ungdomskorforbund, sammen med sin ektemann Trond Oftung, som er kantor i Jeløy kirke.

Ifølge Oftung har kormusikken mellom ekteparet vært en viktig del av samlivet.

– Vi har samarbeidet en del opp gjennom, og vi forstår hverandres rytme. Det har nok gjort det lettere at vi begge har hatt samme lidenskap.

Parallelt med korarbeidet har hun jobbet som lærer i musikk, dans og drama ved Kirkeparken videregående skole i Moss – frem til hun gikk av med pensjon i 2023.

– De vet hva som forventes

Oftung stiller høye krav, også til de yngste sangerne. Men det er krav barna både forstår og setter pris på.

– Jeg er ganske tydelig. De vet hva som forventes. Når åtteåringer kan synge ti sanger utenat med fire vers, da lærer de ikke bare musikk, men konsentrasjon og ansvar.

Hun trekker frem aspirantkorets innsats på jubileumskonserten i Kulturkirken Jakob i mai:

– Da jeg spurte dem hva som er viktig, sa de: «Vi må se på deg, puste sammen, starte og slutte på likt.» Det er gledelig å se at de lærer seg tekstene, men også det å samarbeide. De vet hva som forventes av dem.

At det stilles krav, er ikke noe barna motsetter seg – snarere tvert imot.

– Selv om jeg kan være streng iblant, er det for alle korenes beste. Alle korene liker også at det skal være ordentlig, strukturert og ryddig. Slik bygger man både resultater og fellesskap.

Et øyeblikk hun aldri vil glemme

Koret teller i dag rundt 90 sangere fordelt på aspirant- og hovedkor, og mange har blitt værende gjennom hele skolegangen.

– Jeg fostrer på mange måter mine egne sangere gjennom aspirantkoret. Det gir stabilitet og gjør det mulig å bygge videre med mer avansert musikk.

Gjennom årene har det blitt mange konsertopplevelser. En av de største skjedde for to år siden i Malaga, da koret opptrådte i en katedral.

– Vår svært dyktige organist kunne ikke høre koret på grunn av den store avstanden. Jeg måtte dirigere bakfra 50 meter unna. Det var utrolig krevende, men vi gjennomførte det, og fikk stående applaus fra en fullstappet kirke. Det ble felt noen tårer etter det, og er et øyeblikk jeg aldri vil glemme.

Årlig drar aspirantkorene på en helgetur, og skolekoret på en 4–5 dagers tur til utlandet hvor Oftung fortsatt er med.

– Det med fullsatte kirker og stående applauser er sjelden man ser i Norge. De konsertene gir ungene minner for livet.

– Koret er mitt andre hjem

Etter 50 år som dirigent, er Vigdis fortsatt ikke klar for å gi seg. Men hun legger ikke skjul på at hun har begynt å tenke på fremtiden.

– Jeg har gitt meg selv fem år til. Jeg er opptatt av at det må komme gode folk etter meg. Bøler skolekor skal ikke stoppe opp.

Og det er ikke bare barna som får glede av fellesskapet:

– Når man jobber så mye, har man ikke alltid tid til så mange andre venner. Koret har vært mitt andre hjem.

Til unge og fremtidige dirigenter og musikklærere har hun et tydelig råd:

– Gi barna musikk de kan lære noe av. Ikke bare tilfeldige poplåter. Lær dem klang, stemmebruk og uttrykk. Still også høye krav – med kjærlighet i bunn. Det er sangerne som skal stå i fokus, ikke dirigenten.